- Elbiler er skattelette til de rike

2011 ble året som salget av elbiler virkelig tok av. Fasiten for 2011 viste at 1996 nye elbiler ble registrert - nesten tre ganger så mange som i 2010.

Denne eksplosive økningen er mye takket være introduksjonen av trekløverbilen Mitsubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn, der spesielt førstnevnte har stukket seg fram ved å være den mest solgte småbilen i landet.

Ren subsidiering fra staten

Men dagens elbiler ville trolig vært langt på vei umulig å selge om det ikke hadde vært for at staten subsidierer både bruken og innkjøpet i betydelig grad. Ved introduksjonen av trekløverbilen hadde disse en startpris på rundt 240.000 kroner. Om bilene hadde hatt samme avgiftsregime som vanlige bensinbiler, ville den i tillegg bli utsatt for en merverdiavgift på rundt 60.000 kroner, samt en engangsavgift på relativt overkommelige 5200 kroner med bilavgiftene for 2012.

Den lave engangsavgiften kommer av at mesteparten av avgiften settes på utslipp av CO2 og NOx, noe elbiler ikke har. Siden regjeringen forholder seg til en såkalt «provenynøytral» bilavgiftspolitikk, der noen må betale mer om andre får betale mindre, betyr det at dette er en ren subsidiering fra statens side.

Siden introduksjonen av disse bilene, har de falt nærmere 50.000 kroner i pris, til i overkant av 190.000 kroner. Om de hadde hatt avgifter hadde de i dag hatt en utsalgspris en anelse høyere enn introduksjonsprisen.

Les også: Nå stuper elbilene i pris

Andre store fordeler

Men mangel på avgifter i innkjøpsleddet kan blekne i forhold til fordelen elbileiere har i den daglige bruk. Fordelene inkluderer blant annet følgende:

• Gratis passering i bomringen
• Mulighet til å kjøre forbi rushtidskøene i kollektivfeltet
• Gratis «drivstoff» i parkeringshus
• Gratis parkering på offentlige avgiftsbelagte parkeringsplasser
• 2480 kroner rabatt på årsavgiften

- Subsidierer en liten meget velstående gruppe

Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Bjart Holtsmark, mener at disse fordelene langt på vei er å anse som skjult skattelette til de rike som bor utenfor byene, mens tiltakene i liten grad er til hjelp for vanlige folk - spesielt i byene. Tiltakene er nemlig langt på vei skreddersydd for å tilpasse seg deres behov.

- Den sterke subsidieringen av kjøp og bruk av elbiler kommer en liten meget velstående gruppe til gode. Det er betegnende at Norges, og visstnok også verdens største parkeringsplass for elbiler, befinner seg på Aker Brygge. Dette illustrerer hvilke grupper som nyter godt al elbilpolitikken, sier Holtsmark til Nettavisen.

Registreringstatistikken fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at nesten 1 av 3 nye elbiler registreres i Asker og Bærum.

Rike sparer 50.000 kroner i året på parkering

Og nettopp parkering er noe som virkelig kan utgjøre store summer.

- Gratis parkering i sentrum av Oslo kan gi besparelser årlig tilsvarende en god månedsinntekt for en vanlig lønnstaker, eller over dette, sier Holtsmark.

Ifølge EuroPark koster parkeringsplass i selskapets parkeringshus i på Aker Brygge mellom 3955 og 4430 kroner i måneden - altså rundt 50.000 kroner i året.

- Bidrar til et dårligere miljø

SSB-forskeren mener at elbilers status som miljøvennlig også er til dels svært misforstått.

- Elbilpolitikken stimulerer til at flere husholdninger skaffer seg to biler, og den stimulerer til at disse husholdningene sykler og går mindre, og bruker mindre kollektivtransport, og i stedet kjører mer bil. En undersøkelse gjort av Asplan viser at denne effekten er veldig sterk. Dermed bidrar altså elbilpolitikken til at vi får et trafikkmønster som i større grad er basert på privatbil og mindre på kollektive løsninger samt sykling. Dermed er det fare for at elbilpolitikken, til tross for at elbilen isolert sett har visse miljøfordeler, totalt sett bidrar til et dårligere miljø, mener han.

Dette kommer på toppen av en mer overordnet problemstilling med elektriske biler.

- Det er klart at elbilen har visse miljøfordeler fremfor bensin/dieselbiler. Men disse miljøfordelene er mindre enn det som gjerne hevdes. Mange glemmer at den viktigste kilden for elektrisitet i verden i dag, også i Europa, er kull. Og en elbil som går på kullkraft gir minst like mye CO2-utslipp som en tilsvarende liten bensin/dieselbil. I dag, og i de nærmeste tiårene, er derfor ikke elbiler noen klimaløsning i et globalt perspektiv, mener forskeren.

Bør fjerne tilgangen til kollektivfelt

Holtsmark mener myndighetene må revurdere hele elbilpolitikken som føres. Ifølge ham er det ingen andre land som har så sterke virkemidler for elbiler som i Norge.

- I første omgang bør man se på elbilenes tilgang til kollektivfeltene. Det er allerede i dag mulig å observere at i visse flaskehalser inn mot Oslo forsinker elbilene kollektivtransporten. Venter man lenge med å oppheve elbilenes adgang til kollektivfeltene, vil det gi sterke sjokkeffekter i de øvrige feltene den dagen denne politikken legges om, da man etter hvert vil få mange elbiler som da plutselig skal ha plass i de øvrige feltene.

Samtidig mener han at subsidieringen av innkjøpet og bruk må opphøre.

- Et annet første skritt vil være å innføre merverdiavgift ved innkjøp. Det kan virke urimelig at en syklist betaler merverdiavgift mens en elbileier ikke gjør det, påpeker han.

- Dernest bør ladestasjonene bygges slik at det tilrettelegges for at elbileierne betaler for strømmen og for parkering på vanlig måte. Slik bør man i tur og orden vurdere hele pakken av virkemidler mot elbilene før man låser seg fast i et helt uholdbart system, avslutter han.