Dragedama

Adam MacDonalds er en bartender som har sett og opplevd det meste, blant annet fra Oslos natteliv. De mest utroligste historiene har funnet veien inn i MacDonalds bok «The Long Pour - A bartender's anthology of hilarious tales and dirty tricks» .

Boken er en samling av sjokkerende, humoristiske og skandaløse historier fra bartendernes verden. Side3 liker Adam, og Adam liker Side3. Derfor har vi fått tillatelse til å gjengi noen av historiene i boken, fortalt av bartendere selv.

Historien nedenfor kommer rett fra den engelske bartenderen Jay Tucker, som en stund jobbet i Bergen ...

I ALLE BARER I VERDEN er det én stamgjest som elsker å gjøre livet ditt til et helvete. Du vet hvem jeg mener, ikke sant? Klem igjen kjeften, smil gjennom tenna, og få dem så fulle at du kan sende dem hjem. Men dette løser ingenting.

Du kan håpe på at de aldri kommer tilbake, men med mindre de faller foran en buss, drukner eller røyker i senga, vet du innerst inne at de kommer tilbake.

Igjen og igjen.

For et par år siden var det en bartender ved navn Paul Flair som lærte meg en lekse som jeg aldri vil glemme. Paul hadde funnet seg ei heit jente i Bergen, så hans internasjonale eventyr var satt på pause mens han lærte seg å takle drittvær og skarring.

Stedet vi jobbet på den gangen var en populær bule. Flokken var respektabel stor, det var mange stamgjester der og det ble tipset godt.

Den eneste som ødela stemningen var ei kjerring som trakk opp snittalderen, rundt slutten av 40-åra, og som oppførte seg som dronningbia i kuben. Hun kom innom et par ganger i uka, oppdressa, oversminka og mer enn klar til å bli harva over. Brystene var stappet ned i et alt for lite korsett, og sammen med knehøye støvler, korte skjørt og fiskenettingstrømper var dette uniformen hennes.

Men seriøst, det var ikke klesstilen som var problemet. Det var oppførselen.

HUN TRODDE HUN EIDE STEDET. Du har sikkert møtt en som henne et eller annet sted. Her gikk hun under navnet Dragedama.

Det eneste Dragedama brydde seg om, var at dette var hennes bar, og ingen andres. Uansett hvor travle vi var, gjorde hun alt hun kunne for å bli servert foran alle andre.

Hun dyttet folk unna, knipset høylytt og dunket hånda i bardisken. Favorittrikset hennes var å vifte penger foran seg mens hun bannet til bartenderne. Dette var måten hun fikk oppmerksomhet på. Og bartenderne endte opp med å gi henne rask service, i håp om å bli kvitt henne.

Særlig.

Som oftest parkerte hun ræva rett ved baren og okkuperte verdifull plass. Enda verre var at hun sjekket opp smågutter der, like mye under hennes egen alder som over hennes sosiale status.

Hun klina åpenlyst med 20-åringer som enten må ha vært tilbakestående, dopa eller i ferd med å vinne et veddemål. Vi bartenderne var tvunget til å se på, kveld etter kveld, skift etter skift.

Dørvaktene hjalp heller ikke til. Etter å ha hengt her i årevis, var hun på fornavn med dem alle.

Dragedama var allerede fast inventar da jeg ankom som nyansatt. Alle visste hvem hun var, men ingen tålte trynet på henne. Første delen av skiftet gikk med på å grue seg til det øyeblikket Dragedama entret baren, og andre delen gikk med på å se for seg at en blåhval krasjet gjennom taket og knuste henne.

TIL SLUTT FIKK PAUL NOK. «Faen heller», utbrøt han, «den sklia må ut, og det brennfort!»

Etter noen undersøkelser fant Paul ut at Dragedama jobba i en bank. Dette var for godt til å være sant! Om kvelden i baren fant han frem Tenacious D sin klassiker «Fuck Her Gently».

Når refrenget kom, lente han seg over bardisken og sang direkte til Dragedama. Med en liksommikrofon i hånda satt han et intenst blikk låst i hennes maskarabefengte øyne og sang:

«I’m gonna fuck you softly. I’m gonna screw you gently. I’m gonna hump you sweetly. I’m gonna bone you discreeeeeetely» .

Teksten blåste ut av høyttalerne og alle lo. Men ingen, absolutt ingen, så for seg at Paul faktisk skulle rævpule henne. Grundig.

MORGENEN ETTER VÅKNET PAUL og snappet med seg alt av sedler og mynter han kunne finne fra kvelden før, og raste ned til banken. Da han kom dit blåste han i alle sosiale normer. Han tok ingen kølapp. Han sto ikke i noen kø. Han droppet all sin sjarmerende oppførsel.

Isteden marsjerte han rett bort til Dragedamas avlukke og dyttet vekk kunden som sto der. Så begynte han. Han viftet pengene i ansiktet på henne, forlangte først veksel, deretter et nytt huslån og gikk så over til å klage på kontogebyret.

Han slang en tung pose med veksel på pulten hennes og forlangte at pengene ble telt og så satt inn på tre ulike kontoer.

Dragedama protesterte, selvfølgelig, og ba ham vente i kø som alle andre.

Men Paul lot seg ikke stoppe. Han knipset med fingrene, slo i disken, og bannet til henne – alt som hun selv hadde gjort mot Paul og alle andre bartendere hun hadde møtt.

På hennes eget territorium var hun ute av stand til å slenge med leppa tilbake. Hun minnet mer om en skolebolle som var i ferd med å smuldre under vreden av en flokk med forbanna duer. Tilslutt, rett før hun spydde og svimte av, ringte hun etter vakta. Men banksjefen hadde sett hele greia og var allerede på pletten for å desarmere den tikkende bomba.

«Ja, ja, vi har et problem her», svarte Paul på banksjefens spørsmål, plutselig og fullstendig rolig.

SÅ SNUDDE HAN SEG SAKTE MOT DRAGEDAMA og uttrykte med en mørk, bestemt og buldrende stemme slik at alle i banken måtte høre hvert eneste ord:

«Hver gang du kommer inn på min arbeidsplass er dette hva jeg må tåle. Bare at ikke jeg har på meg horete klær. Du plager meg, mine kolleger og kunder som er i veien for deg. Kanskje du ikke husker noe av dette fordi du er så dritings, men jeg gjør dette helt edru for å få frem poenget.»

Dragedama ble knallrød, så kritthvit. Hun så ut som hun var i ferd med å svime av igjen. Men Paul var ikke ferdig:

«Tilslutt, her er en beskjed fra resten av gjengen.» Paul tok ut en lapp av lomma og freste: «Jeg sa jeg kom til å pule deg i går. Håper jeg var forsiktig nok.»

På lappen sto det: «DRA TIL HELVETE OG KOM IKKE TILBAKE!!».

Han leverte det siste slaget med presisjonen til en proffbokser. Dragedama var knust, og knærne hennes begynte å gynge. Øynene rullet, og tilslutt ble skammen for mye å bære for henne. Nervesystemet gjorde sin greie og skrudde av dama. Der lå hun, i en bylt på tregulvet bak pulten sin.

Resultatet ble bedre enn hva Paul hadde håpet på. Banksjefen løp til hennes unnsetning og Paul snudde på hælen, sa unnskyld til kundene på sitt mest sjarmerende vis og forsvant ut døra.

Dragedama kom til seg selv noen sekunder etterpå, men kom aldri tilbake til baren. Paul seilte snart videre til neste destinasjon, men hans måte å bli kvitt en fare for arbeidsmiljøet blir aldri glemt.

For en legende.

Hvis du likte denne historien, sjekk ut Side3 også neste søndag. Da publiserer vi en ny historie fra «The Long Pour». Du kan lese mer om boka på thebartenderbook.com.