Slik tar bartenderne hevn

- «Dick head tax» (DHT) er noe vi bartendere legger på regningen når folk oppfører seg, ja, rett og slett, som rasshøl, forteller bartenderen Adam MacDonald, til Side3.

MacDonald er fra Australia, men har bodd i Norge i en årrekke. Han er aktuell med «bakom»-boken «The Long Pour: Volum 1».

- Dersom du arbeider i et serviceyrke er det garantert at du kommer til å støte på en hel bråte rasshøl. Mange av disse drittsekkene er ikke tullinger til vanlig, men etter litt for mye å drikke blir de bare skikkelig idioter. Om du tenker deg at personen bak baren møter disse idiotene dag ut og dag inn, er det ikke vanskelig å forstå at man fort kan miste både energi og lyst til å være hyggelig og serviceinnstilt mot andre kunder.

Oppfant «drittsekk-ventil»

- Til slutt ender man faktisk opp med å være et rasshøl selv (tenk på den neste gang du synes bartenderen er en tulling) og det er det ingen som ønsker. Så en bartender, som går under aliaset Paul Flair i boken, (en høyst reell person, ifølge forfatteren journ. anm.) kom opp med konseptet «Dick Head Tax» - «Rasshølskatt», forklarer MacDonald.

- Denne «rasshølskatten» ble skapt for å kunne holde ut med idiotkunder, og er rett og slett et skatt som baren legger til på regningen til kunder de ikke liker oppførselen til, sier Adam og smiler.

- Og hvor mye er denne «rasshølskatten» på?

- Det kommer an på hvor stort rasshøl du er. Det kan være fem prosent, ti prosent, tjuefem prosent. Kun fantasien setter grenser.

- Hvordan skjuler man denne ekstra «skatten» for kunden?

- Det er kjempeenkelt! Du må bare ha «ballene» til å gjennomføre det. Om du arbeider i en travel bar, er rasshølene som oftest mer opptatt av helt andre ting enn selve regningen. Da er det bare å legge på en prosentsats du synes passer, humrer australieren.

- Hvordan går dette med Paul Flair i boken?

- Historien i boken forteller om den gangen Flair la på 87 prosent ekstra i DHT til en overvektig fyr som hadde pløyd seg fram til baren. Der presterte han blant annet å albue en jente i ansiktet. Paul Flair serverte kødden, lot ham betale (med 87 prosent ekstra på regningen) og ventet til han gikk fra bardisken med drinken i hånden før han tilkalte vaktene og fikk ham kastet ut, forteller Adam lattermildt.

Fikk idéen av Obama

Adam MacDonald er bartenderen som valgte å bli igjen i Norge etter å ha kommet landet for å delta i semifinalen i verdensmesterskapet i flairing (et verdensmesterskap han vant). Australieren har nå bodd i landet siden 2003.

Grunnen til at han ble igjen var egentlig og greit fordi «de norske jentene er fantastisk vakre og har ikke den forferdelige australske aksenten».

Etter å ha arbeidet i forskjellige barer rundt om i vårt langstrakte land, startet han opp bar/eventselskapet Liquid Engineers med noen norske kamerater.

Etter flere år i barbransjen har han altså bestemt seg for å bli en slags Asbjørnsen og Moe i bartenderverden, og har reist land og strand rundt i fire år for å samle inn de beste barhistoriene historiene fra verden over.

- Flere av historiene er så drøye at jeg ikke turte å publisere dem uten å anonymisere kilden, smiler Adam.

- Men alle historiene er sanne. Det var et kriterie jeg satte før jeg begynte. De måtte ha skjedd, slår han fast.

Inspirert av kokken Antonhy Bourdains bok «Kitchen Confidental», om livet på kjøkken i en gourmetrestaurant i New York, fikk Adam ideen til «The Long Pour» dagen Barack Obama inntok Karl Johans gater for å motta Nobels Fredspris.

- Det var bare en av de kreative dagene som dukker opp i blant. Plutselig var ideen der.

- Så du fikk den ikke etter å ha fundert på hva det sykeste Barack Obama har gjort i en bar?

- Hehe, nei. Det gjorde jeg ikke. Venner og bekjente har lenge spurt om jeg ikke skulle gi ut en cocktailbok, men jeg følte ikke at det var det rette for meg. Det eksisterer flere tusen bøker om hvordan man lager gode drinker, og jeg ville ikke ha bidratt med noe revolusjonerende på det punktet. Etter å ha lest Bourdains bok og hørt et intervju med en servitør som hadde gjort noe av det samme, begynte hjulene å rulle i hodet mitt. Etter litt research oppdaget jeg at det ikke eksisterer noen «tell it all»-bøker fra bak bardisken, noe som jeg syntes var helt utrolig. Vi bartender må vel ha de beste historiene, eller hva?, spør Adam retorisk.

- Bare tenk, alle våre historier inneholder alkohol, sier han med en glimt i øyet.

Sex, damer og yrkesrisiko

Boken inneholder 40 historier fra over fire hundre bartendere som forfatteren har intervjuet de siste årene.

Planen var først å sende rundt en båndopptaker til alle bartendervennene Adam har samlet seg opp etter alle årene i bransjen. Dessverre gikk denne planen i vasken, da bartendere, ifølge forfatteren selv, er «verdens mest upålitelige folk. båndopptakeren forlot aldri sitt første stoppested».

Adam forsto derfor at han måtte pakke bagen og oppsøke historiene selv.

«Jeg har måtte spandere veldig mange øl de siste årene» kan han fortelle.

Fire år etter er i hvert fall resultatet klart, og «The Long Pour» er klar for salg. Adam har opprettet en egen nettside for boken og første opplaget er på 3000 bøker. «The Long Pour» har allerede fått god omtale i blant annet britiske FHM.

De rundt 40 historiene i boken er plassert i forskjellige kapitler med navn som «Sex, damer og utskeielser», «Læremester mot lærling» og «Yrkesrisiko».

Adam har selv tatt med to av sine egne historier. Eller egentlig kun en. Vi lar forfatteren forklare selv.

- For å belønne alle de som er tidlig ute med å kjøpe boken har jeg puttet inn et ekstra kapittel som heter «The Centurion». I dette kapitelet finner man fire ekstra historier, der iblant en av mine. Så raskt første opplag er utsolgt, vil jeg ta «The Centurion»-kapitelet ut av boken. På denne måten gir vi noe tilbake til de som virkelig vil ha boken.

I tillegg har Adam signert og nummerert de tre tusen første bøkene, noe han håper folk vil sette pris på.

- Det første opplaget inneholder også et «letter of authenticity», noe jeg føler er med på å gi boken noe ekstra og spesielt. Det er kult at man ser at man eier bok nummer 68 av 3000.

Hevn og drikkenekt

Boken er altså full av vaskeekte røverhistorier fra barbransjens skyggeside, fortalt med en lettbent og humoristisk tone.

En av historiene forteller blant annet hvordan en bartender i Bergen ble så drittlei av en 40 år gammel kvinne som stadig kom inn i baren hans og oppførte seg som en drittunge, at han til slutt valgte å dukke opp på hennes arbeidsplass (en bank) og behandle henne på samme måte.

For å ikke avsløre for mye, kan vi bare fastslå at det hele får «hilarious concevences» og ender opp med at bartender den dag i dag fortsatt er en legende i barmiljøet i Bergen.

Adam forteller at målet med boken var å samle så mange bartenderhistorier fra så mange forskjellige bartendere som mulig for å skape mest mulig variasjon i fortellingene.

- I tillegg var det et mål at alle historiene i boken kan leses som små, individuelle historier, og at man ikke trenger å lese boken fra perm til perm.

Så hva med Adams egen historie?

- Én måtte selvfølgelig med, forteller han lattermildt.

Kort fortalt handler historien til Adam (MacDonald til etternavn) om hvordan han fikk kastet ut en barmfager, skotsk pike fra baren kun fordi hun hadde feil etternavn (Campbell). Forhistorien til den hendelsen ligger i en 400 år gammel feide mellom to skotske klaner.

«Jeg gjorde mitt for å ta igjen for uretten som ble gjort den gangen» skriver Adam i boken.

Og når urett har blitt gjort, hjelper det lite at den skotske piken lå seg igjennom alfabetet og manglet bokstaven M på listen.

Sugejobb

«The Long Pour» er boken som avslører alt du ikke visste (og kanskje ikke heller ville vite om barbransjen), men hvordan er det egentlig å være «mannen bak disken»? Er de alle rockestjerner?

– Man er jo tross alt personen som står mellom noen som vil bli drita og det de trenger for å bli drita, forteller Adam med et lurt smil.

- Så hvordan er forholdet mellom damene og bartendere?

– Hehe. Vi har jo tross alt et helt kapitel dedikert til det teamet i boken, «Sex, damer og utskeielser». Der skriver jeg generelt om forholdet mellom jenter og gutter bak og foran bardisken. Jeg holder ikke noe tilbake for å si det sånn. Trekanter, sugejobber, og så videre. Du vet, en vanlig dag på jobben.

- Hva er det sykeste du har opplevd selv fra bak bardisken?

– Oi, den var det verre med. Hmm. Jo, jeg har en. Den kom ikke med i boken dessverre, men jeg jobbet i Hellas en periode og det var helt galskap. En viktig ting å skjønne er at når folk er på ferie på en øy, legges alle hemninger hjemme. Folk slipper seg mye mer løs enn hva de ville gjort hjemme eller på ferie på fastlandet. Så dersom man jobber som bartender på en øy, er det fritt vilt. Pupper på vift og folk vil bli drita, enkelt og greit. Uansett, en gang arbeidet jeg for en greker som var helt fantastisk. Jeg husker en gang han avsluttet et møte med de ansatte med å si: «og blir dere tilbudt en sugejobb, gutter, så er det bare å ta imot. Det er godt for rykte til baren».

- En vanlig dag på jobben?

– Ja, det var helt galskap. Så her jobber jeg i en bar der du kunne spise i baren, drikke i baren og røyke i baren. Den eneste måten å få en pause fra baren, var altså om du ble tilbudt en sugejobb eller en kjapp en på bakrommet. Med andre var man ofte så desperat etter en pause at man prøvde alt mulig for bare fem minutter med luft. Så en kveld kommer det en søt jente inn i baren, og jeg tenker «det hadde vært deilig med en pause og en sugejobb nå». Jeg snur meg derfor mot min kollega og sier så jenta hører det:

«Jeg har blitt fortalt at jenter med små pupper gir de verste sugejobbene i verden».

Denne jente har selvfølgelig små pupper og blander seg straks inn i samtalen.

«Hvem har fortalt deg det? For noe tull» sier hun ganske hissig til meg.

«Ikke bli sur på meg. Det er bare noe jeg har hørt. Jenter med små pupper gir de verste sugejobbene. Det er et faktum» svarer jeg.

«Bullshit. Jeg skal vise deg» svarer jenta og drar meg ut bakdøren og setter igang. Det verste er at jeg ikke hadde ikke servert henne en drink en gang, avslutter Adam lattermildt.

Vi skulle blitt bartendere med andre ord.

Adam MacDonalds «The Long Pour» er ute nå og kan kjøpes her.