Underholdning
Supermodellenes historie: Dette var de første supermodellene
Mange mener de er en utdøende rase. Nå tar den nye generasjonen over.
Supermodeller. De skal være et symbol på tidsånden de lever i, de skal være trendsettere, og de skal være de kvinnene som alle andre ønsker å være.
Tenker man på supermodeller dukker det opp navn som Cindy Crawford, Linda Evangelista, Twiggy, Naomi Campbell og Elle McPherson. Noen vil også hevde at navn som Kendall Jenner og Gigi Hadid fortjener i plass i denne tankerekken, men nettopp det er derimot omdiskutert.
Supermodellkrigen
Tyra Banks har gitt feiden som foregår innad i motebransjen navnet «supermodellkrigen». Mange vil ha sitt sagt, noen er krasse, andre er milde, pressen har kastet seg på, og Gigi og Kendall er blant de som har gått ut og forsvart sin rett til tittelen.
Mange mener nemlig at de er sosiale medier-modeller, og ikke «ekte modeller».
Men hva betyr det egentlig å være en supermodell? Definisjonen på det er i stadig endring, og slik har det alltid vært.
Kvinnen som regnes for å være den første supermodellen er franske Bettina Graziani, eller bare «Bettina». Hun var kjent for å være den mest fotograferte kvinnen i Frankrike, og hun arbeidet med datidens største motehus som Dior, Valentino og Givenchy. Hun regjerte på 40-tallet, og populariserte det som ble kalt «New Look». Her var en smal midje i fokus, mot voluminøse skjørt og ellers elegante silhuetter. Hun la opp som modell på midten av 50-tallet etter ønske fra kjæresten sin, den internasjonale playboyen Aly Khan.
Dorian Leigh, hennes søster Suzy Parker, og svenskfødte Lisa Fonssagrives var også store navn på 40-og 50-tallet.
Så kommer vi til et navn som alle kjenner; Twiggy. Med sin smale kropp og alvelignende utseende stod kortklippede Twiggy for et helt annet ideale, og hun satte virkelig sitt spor på 60-tallet og dens «mod»-bevegelse. Jean Shrimpton var svært populær, og det var også Naomi Sims – som regnes for å være den første mørkhudede supermodellen.
På 70-tallet begynte man å se et større mangfold. Lauren Hutton, den nydelige jenta med mellomrommet mellom fortennnene, gjorde stor suksess. Hun har vært å se på forsiden av Vogue ikke mindre enn 41 ganger. Grace Jones, Jessica Lange og Margaux Hemingway var også store navn. Hemningway – barnebarnet til Ernest Hemingway, var blant dem som begynte å tjene (enormt) store summer. Som ansiktet til Babe-perfymen fra Faberge håvet hun inn hele en million dollar.
Supermodellenes storhetstid
1980-tallet var starten på den moderne supermodellens virkelige storhetstid. Disse kvinnene var ikke bare gjenkjennbare og knyttet til motebransjen, men de var også ansikt utad for de mest kjente merkevarene i verden for øvrig, som Pepsi og Ford. De tjente store penger, og det var «nabojenta» eller den «all american»-looken som regjerte med Elle Macpherson, Christie Brinkley, Cheryl Tiegs og Cindy Crawford i spissen.
1990-tallet regnes som supermodellenes storhetstid. Naomi Campbell, Cindy Crawford, Christy Turlington, Linda Evangelista og Claudia Schiffer, Elle Macpherson, Stephanie Seymour, var blant de som regjerte.
De hadde personlighetene, så vel som utseendet, og ofte hadde de også berømte kjærester. Evangelista uttalte, på nå famøst vis, at hun ikke en gang orket å stå opp av senga for under 10.000 dollar om dagen.
Ettersom de fleste skuespillerne droppet motemagasinene på den tiden, var det supermodellene som gjaldt.
Mot slutten av 90-tallet var det en ny look som regjerte, for med Kate Moss kom den såkalte «heroin chic»-looken. Kjendisene returnerte også på forsiden av magasinene, og som ansikt utad for de store merkene. Toppen av supermodellens era var nådd.
Dette mener mange ble sementert da skuespiller Renee Zellwegger i 1998 ble viet forsiden av Vogues sempteberutgave.
På 2000-tallet så man at populariteten til modeller som Tyra Banks, Aleks Mek, Heidi Klum, og Gisele Bundchen fortsatte.
De var moguler, så vel som modeller. Banks, Klum og Bundchen tjente stort som Victoria`s Secret modeller – men Klum var også kjent som programleder for Project Runway, Banks lanserte America`s Next Top Model, og Bundchen lanserte sin egen kolleksjon av sandaler og badetøy. Bunchen toppet Forbes liste over de mest betalte modellene i mange år.
Adriana Lima, Miranda Kerr og Alessandra Ambrosio var også populære. Heroin chic-looken måtte vike for bombshell-looken, og få modeller var mer ettertraktede enn Victoria’s Secret-modellene.
Et dukkeaktig utseende ble popularisert gjennom modeller som Jessica Stam, Devon Aoki, Natalia Vodianova, Gemma Ward og Lily Cole.
Instagirls
De senere årene har de største navnene vært Jourdan Dunn, Cara Delevigne, Karlie Kloss, for ikke å glemme Gigi Hadid, Kendall Jenner, Bella Hadid og Hailey Baldwin.
Sistnevnte er jentene som Vogue har gitt merkelappen «instagirls». De er enormt populære, har en like enorm fanskare.
Noen mener nå, likevel, at forbrukerne er mer opptatte av den neste, store, fremfor å føle den «samme gamle gjengen». Med sosiale medier blir man stadig eksponert for nye ansikter, noe modeller, og nye forbilder. Derfor kalles denne generasjon for sosiale medier-modeller, fremfor supermodeller. Mange vil uansett hevde at jentene har stor påvirkningskraft, symboliserer – og setter trendene i, tiden vi lever i nå – akkurat som de aller første.
Uansett, om man kaller dem supermodeller eller ei, det som èr sikkert er at den nye bølgen har tatt over. Og den «klassiske» supermodellen kommer nok ikke tilbake med det første.
Kilder: Harper`s Bazaar, Fashion gone Rouge, E! Online, Marie Claire, High Snobiety.
Denne saken ble første gang publisert 14/10 2018, og sist oppdatert 12/10 2018.
