Dette er sykt å se
Dokumentaren om seriemorderen «The Iceman» du nesten bare må se.
Side3 har tidligere skrevet om drapsmannen Richard «The Iceman» Kuklinski. Mafiamannen og leiemorderen har nærmere 200 liv på samvittigheten. Eller det vil si, etter eget sigende har han ingen samvittighet.
I dette intervjuet over to deler fra HBO avduker Kuklinski at han føler igrunn svært lite, både for eller mot å drepe. Intervjuene er strengt tatt ikke blant de ferskeste, men likegyldigheten hans er fremdeles sjokkerende, og historien like utrolig.
Har du halvannen time til overs og ikke har sett dokumentaren om Richard Kuklinski, er dette vel anvendt tid:
En varebygning i Brooklyn, New York, etter hvert den reneste mordfabrikken, er for øvrig opphavet til Kuklinskis kallenavn The Iceman.
Hit ble ofre tatt med og torturert, drept og kappet opp. Kuklinski fikk kallenavnet «The Iceman» på grunn av hans forkjærlighet for å fryse ned likene i en industrifryser han hadde til rådighet. Dermed ble det vanskelig for obdusentene å fastslå tidspunkt for dødsfallet.
Kuklinski pleide ofte å bruke motorsag til å kappe opp ofrene i små deler, gjerne mens de fortsatt var i live, og legge dem i plastposer. Deretter spredte han posene rundt omkring i områder langt unna drapsstedet. En annen favoritt var å rappe en bil, putte den døde i bagasjerommet og ta med bilen til et bilopphuggeri for å få den knust. Eller som han selv sier; «det er nok mange av ofrene mine som er en Chevrolet i dag».
Ofte gravla han ofrene i digre oljetønner. Og på beste mafiavis kunne de bli fôret til grisene, kastet og oppløst i syrebad eller dumpet i havet. Andre ganger ville han at drapsofrene skulle bli funnet.
- Det hendte at jeg bare etterlot dem på en parkbenk, sittende stein daude med avisen ved siden av seg.
The Iceman døde til slutt i fengsel i 2006, 70 år gammel. Det spekuleres i om han fikk smake sin egen medisin ...
Les hele den foruroligende historien om Richard Kuklinski her.