Det ene trumfkortet overrasket oss skikkelig

Alle de store premiumprodusentene ser ut til å ønske å kaste seg inn i kompaktsegmentet for tiden - og de som har vært der en stund ser ut til å øke innsatsen. Audi har nylig lansert den nye generasjonen A3 - som er en solid kvalitetsheving fra forrige generasjon. Mercedes har lansert den splitter nye A-klassen. Lexus og BMW har hatt sine modeller en stund - der BMW nylig hadde en liten facelift og Lexus har gjort noen mindre oppdateringer på sin modell.

Og nå kommer altså Volvo med den splitter nye V40 - en bil som gjør sitt beste på å gå rett i strupen til de mer etablerte tyske premiumprodusentene.

Måten svenskene gjør dette på er på den beste måten de kan: De dundrer på med stikkordene sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet.

Sikkerhet i høysetet

Da vi for halvannet år siden var ute og testet den nye V60 var det nettopp trygghetsfølelsen som var hovedinntrykket vi satt igjen med. Med lillebror V40 følger en på mange måter den samme suksessoppskriften - men drar det hele enda lenger.

V60: Denne bilen gir deg en trygghetsfølelse

For det er vel like greit å nevne det først som sist: V40 er ifølge Euro NCAP den sikreste bilen de har testet noen gang. Mye av æren for det må nautlig nok verdens første airbag for fotgjenger ta.

Men det hjelper også på at bilen ellers er proppet på med aktive sikkerhetsløsninger som har som mål å sørge for at du aldri får bruk for bilens eksepsjonelt sikre konstruksjon.

Bilen har alt av sikkerhetsutrstyr du kan tenke deg, alt fra radarbasert cruiskontroll med nødbrems, til blindsonevarsler, til systemer som misliker sterkt at du skifter felt på en uaktsom måte, stabilitetskontroll og mye mer. Det er nesten slik at en får lyst til å sikte seg inn på en fotgjenger bare for å se hva som skjer.

Design

Utvendig er nye V40 en lite provokativ bil. Den følger i designsporet som ble lagt med V60, med et frontparti som for oss ser ut til å bære mye preg av at fotgjengersikkerhet har gått foran de store designkonkurransene.

Fra siden opplever vi derimot bilen som svært vellykket, og på grensa til tøff - mens vi sliter voldsomt med bagasjelokket. Lyktene bak er spenstige og fine, men det er noe med det svarte feltet på bakluka som bryter opp designet på en ikke helt optimal måte. Uten sammenligning forøvrig var vi nylig ute med nye 3-serie Touring, der tyskerne virkelig har klart å gjøre bilen tøff bakfra.

På innsiden finner man fort veldig mye av det man kan forvente. Volvo har et noe minimalistisk preg på interiøret sitt, men testbilen vår var utstyrt med lyst skinn stort sett over alt, og relativt flate Volvo-seter. Men selv om Volvo lager seter som er flate sammenlignet med mange andre konkurrenter, har de likevel svært høy sittekomfort.

Ved første øyekast er også hele midtkonsollen og andre designdetaljer helt likt som på V60. Det betyr veldig særegent og nærmest sterilt i stilen. Om alt er like funksjonelt er vi mer usikre på, siden bilens systemer på mange måter styres fra fire «kommandohjul» - samt at kjørecomputeren styres fra blinklysbryteren.

Men på V40 er det lite som minner om V60 når du får et blikk inn i instrumentpanelet, for her har Volvo virkelig tatt seg noen store friheter. Svenskene har kastet ut alt som heter instrumenter, og byttet ut alt med en stor LCD-skjerm som du kan tilpasses i det vide og det brede.

Skjermen har flere temaer du kan velge mellom, og skjermen tilpasser funksjon etter om du for eksemple har eco- eller performance-modus satt inn. I førstnevnte handler alt om å gi deg tilbakemelding på hvor økonomisk du kjører, mens i sistnevnte modus er det turtelleren som blir det altoverskyggende. I tillegg legger tilleggsfunksjoner som radarbasert cruisecontrol på den informasjonen den mener er nødvendig - på en svært elengang måte - når det er nødvendig.

Hvorvidt er er litt harry eller kult blir en smakssak, men det er definitivt en liten wow-faktor.

Drivverk

Testbilen vi har kjørt er T3-utgaven, som betyr en 1,6-liters bensinmotor på 150 hestekrefter, kombinert med en 6-trinns manuell girkasse.

Motoren er fin i målet, og fremstår som veldig lettkjørt. Den har sitt maksimale dreiemoment på 240 Nm allerede ved 1600 RPM, noe som gjør at den ikke har noe imot å få 6. giret relativt tidlig. På så lavt turtall er det likevel ikke tilgjengelig all verden av effekt, og skal man opp i fart er det langt mer effektivt å skifte gir, enn å presse den nede i registeret. Maksimal effekt er ikke tilgjengelig før på 5700 RPM.

Girkassen virker helt upåklagelig, og gjør nettopp det en manuell girkasse skal gjøre: Du skal ikke tenke på at den er der. Om vi skal gi den en liten tilleggsbeskrivelse, må det være at den er myk og lettbetjent.

Utslippsmessig er det ikke så mye å klage på heller. Snittforbruket er 0,54 liter per mil, noe som tilsvarer 125 gram co2/km. Til sammenligning er tilsvarende tall for en Golf med 10 hestekrefter ekstra 0,63 liter per mil.

Kjøreegenskaper

Volvo er per definisjon et premimmerke, og det legger lista for hva man kan forvente. V40 legger seg på mange måter tett opp mot det man kan forvente fra en Mercedes. Bilen er først og fremst myk og behagelig, og takler dårlig underlag på en flott måte - samtidg som den bare flyter over fine veier.

Det som derimot imponerte oss er at V40 er satt opp på en måte som virkelig gjør det gøy å kjøre aktivt. Når man kaster seg inn på svingete vei med lite trafikk, fremstår bilen på mange måter som om den går på skinner. Den er veldig velbalansert og skjærer gjennom svingene på en flott måte - noe den relativt lange akselavstanden kan få mye av æren for. Det er ikke helt BMW over det hele, for til det er den for myk - men Volvo har klart å gjøre mye ut av kjøregleden.

Støynivået er forøvrig svært bra. Vi målte 59-60 dBA på kjøring i høy hastighet på motorvei, noe som for eksempel er 5-6 dBA lavere enn vi målte i nye 3-serie.

Stor foran - liten bak

Det å definere V40 i en klasse er litt vanskelig. Det er lett å definere den som en stasjonsvogn, men Volvo foretrekker å ikke gjøre det - og det er kanskje like greit. V40 er på mange måter stor foran, og liten bak. Både i prorsjoner - med sitt lange panser - og ikke minst plassutnyttelse. I forsetene er det rikelig med plass, og man har det veldig bra.

I baksetene er det hva vi vil kalle «tilstrekkelig» med plass for voksne personer på halvlange turer, men dette er ikke klassens største baksete - og utformingen av bakdøra gjør også at du ikke smyger inn og ut av baksetet på den mest smidige måten.

I bagasjen blir man nesten overrasket, for her har V40 mindre plass å vise til - både med baksetene lagt ned og i vanlig possisjon - enn Mercedes A-klassen. Dette til tross for at sistnevnte er 77 millimeter kortere enn V40. Volvo har altså prioritert de som sitter foran - og de man eventuelt kjører på.

Et solid bidrag i vanskelig konkurranse

V40 fremstår først og fremst for personer som ønsker en bil der sikkerhet står i høysetet, og selv i konkurranse med Mercedes klarer Volvo å trekke det lengste strået på området. V40 er en stilstudie i sikkerhet, og det beste er at en har klart å få det til uten at det ser ut som en blikkboks. At de har tatt sjansen på å lage et instrumentpanel som også skiller seg ut, gjør at det litt trauste imaget som Volvo har, ikke lenger passer inn.

Bilen er også svært god å kjøre i bensinmotorvariant, den har et flott støynivå - og ikke minst er det en premiumbil som det er lov for «hvermansen» å eie, uten at en får med seg litt av det stigmaet som ligger i tyske premiummerker.

Den største utfordringen nye V40 har er at konkurrentene også er svært gode - men de har hver sine særegenheter. Som bilkjøper i dette segmentet kan du se frem til mange gode kjøreopplevelser frem til du finner den bilen du faller for.

ALT OM: Bil og motor