Derfor begynner du å fortelle historier når du er full

(SIDE2): - Bakgrunnen for at vi valgte å lage dette programmet er at mens jeg drev med research til boken min med samme navn, så fant jeg ut så mye spennende, at jeg tenkte vi måtte prøve å gjøre TV ut av det, sier Sivertsen til Side2.

Det var en tung søndag morgen at programlederen bestemte seg for å studere fylla med vitenskapelige briller. Resultatet ble en bok og den nevnte TV-serien.

Tror mange vil få seg en aha-opplevelse
Sivertsen opplever at mange har lite kunnskaper om beruselse, og ønsker å opplyse om hva som egentlig skjer med kroppen, og skal se på hvorfor vi blir som vi blir og oppfører oss som vi gjør når vi drikker.

- Veldig mange er opptatte av helse i dag, men jeg fant at det var et stort gap mellom hva vi vet om mat, trening og generell helse, og alkohol. Jeg tror mange vil få seg noen aha-opplevelser. Hensikten med programmet er å opplyse, men det hele er ikledt en underholdende drakt.

I programmets utradisjonelle festlokale får de frivillige servert drinker, og det er flere aspekter som skal testes ut i løpet av serien ved hjelp av vitenskapelige undersøkelser og frivillige testkaniner.

Han ønsker å knuse mytene, og vil også avsløre hvordan kan man unngå bakrus, hvorfor etniske grupper reagerer forskjellig og hvorfor man blir så snakkesalig etter et par drinker.

- Dette med hvorfor etniske grupper reagerer forskjellig synes jeg var spesielt interessant. Her har vi forsket på hvordan kroppen bryter ned alkoholen. Hos alle mennesker blir alkohol omdannet til et giftstoff, for så å bli nedbrutt til et ufarlig stoff. Men hos en stor andel mennesker fra det østlige Asia går nedbrytningen tregere og fører til stort ubehag i form av kvalme, hodepine, hetetokter, sier Sivertsen.

- De blir røde i ansiktet, og kaster gjerne opp om de drikker for mye. For dem som har slike reaksjoner, og som sliter med norsk alkoholkultur, kan dette være fint å vite. Det blir lettere for dem å fortelle at de faktisk ikke kan drikke mer.

Oppfører oss etter hvor fulle vi tror vi er
I sesongens første program får deltakerne først en test, hvor programleder Ole André Sivertsen sjekker deres reaksjonsevne, leseferdigheter og koordinasjon, for å senere finne ut hvor mye man egentlig klarer å ta seg sammen når man har drukket. Etter å ha tatt testen for første gang får deltakerne beskjed om at de egentlig ikke har fått i seg like mye alkohol som de tror, og tar den samme testen for andre gang.

- I dette forsøket forsøkte vi å demonstrere at folk gjerne oppfører seg på en måte som gjenspeiler hvor fulle de tror de er. Det er mye psykologi knyttet til alkohol. Når man har drukket så og så mye, har man forventninger om hvor full man skal være, og man oppfører seg deretter. Blant annet har politiet gått rundt på utesteder og tatt promilletester av folk som tilsynelatende er ravende fulle, men når det viser seg at de ikke er så fulle som de trodde, så går de rakt og beint igjen. Dette har med forventninger til beruselse å gjøre, sier han.

Noen av deltakerne gjør det relativt mye bedre under den andre testen, mens andre ikke gjør det noe særlig bedre enn den første gangen. Dette påvirkes av gener, men også hvor ofte man drikker alkohol. En persons promille vil uansett være avhengig av hvor stor muskelmasse en har, alkohol løses nemlig ikke i fett, og de som trener mer må drikke mer for å bli beruset.

- Testpersonene var i utgangspunktet like fulle, men vi så at noen hadde en evne til å skjerpe seg. Det er klart at de fysiske aspektene som reaksjon, koordinasjon og balanse er vanskelig å gjøre noe med, men utrolig nok ser vi at man kan skjerpe seg noe om man konsentrerer seg mer.

Fylla gjør oss primitive
Sivertsen er sivilingeniør, har vært programleder for Newton, og har også skrevet boken «Fylla».

- Tror du vi nordmenn er spesielt opptatte av fyll og alkohol?

- Det virker som om vi har opparbeidet en drikkekultur som går ut på å drikke mye på kort tid. Dette kan gjerne ses i sammenheng med at vi er introverte, og når vi drikker alkohol så blir vi mer følelsesengasjerte. Alkoholen svekker de rasjonelle tankene, fordi den analytiske delen av hjernen begynner å tape seg, og vi blir dårligere til å forstå omgivelsene. Dermed blir vi mer opptatte av oss selv - det du føler, er det du reagerer ut ifra, og det er derfor du kanskje forteller for mange historier, eller ler for høyt av dine egne vitser. Hvor interesserte vi er i alkohol og fylla, vil serien være med på å vise, sier han.

I serien har de forsøkt å stroppe virkeligheten for så mange faktorer som mulig, for så å gå til kjernen av fylla. Deltakerne er ikke kastet ut i uplanlagte situasjoner, selv om de blir skjenket i programmet.

- Vi ønsket å være tydelige med tanke på hvordan alkoholen virker, men samtidig ønsket vi at programmet skulle være underholdende. Derfor ble demonstrasjonene designet slik at det var mulighet for at det kunne skje morsomme ting mellom deltagerne. Jeg var veldig lettet etter vi hadde spilt inn det første programmet og det viste seg at vi satt igjen med materiale som viste det vi ville men samtidig var urkomisk, sier han.

- Hva var det morsomste som skjedde?

- Høydepunktet må ha vært å vekke fulle folk med en sekkepipe, sier han.

For å vise at de tar ungdommene og deres festkultur på alvor, har produksjonsteamet også vært med på forskjellige ungdomsfester for å dokumentere fylla, både på Oslo vest og på bygdefest.

I tillegg til å filme fyllekulene på virkelige fester, er det i hvert program med et nøye utvalgt testpanel som skjenkes for å illustrere de vitenskapelige funnene

«Fylla» har premiere 30. oktober på NRK3 kl. 22:20.