Denne sterke facebookposten er delt mer enn 700.000 ganger
«I går ble jeg drept … Men verre enn døden, var ydmykelsen som fulgte».
NEW YORK (Side2.no): Det er lett å være mann. Du kan være ubetenksom, impulsiv, ignorerende og arrogant uten at det får store konsekvenser. Det er annerledes for kvinner.
Selv det å bli drept er annerledes for kvinner.
To jenter fra Argentina ble drept mens de var på ryggsekktur – eller «backpacking», om du foretrekker det engelske ordet – i Ecuador.
- Jentene hadde gått tom for penger og kom i kontakt med en venn som satte dem i forbindelse med en kamerat som bodde alene og ga dem husly, forteller statsadvokat Eduardo Gallardo Rodas til Buenos Aires Herald.
Marina Menegazzo (21) og Maria José Coni (22) ble funnet drept søndag 28. februar i år, 200 kilometer nord for Guayaquil. De hadde blitt dumpet i plastikksekker.
- Ifølge én av de arresterte, var han og kameraten fulle og en av dem tok med seg en av jentene til rommet sitt og forsøkte å beføle henne, men hun ga motstand og han slo henne med en kjepp i hodet. Det drepte henne umiddelbart, forklarer statsadvokaten.
Den tragiske saken har fått stor oppmerksomhet, både i Ecuador og Argentina. Og det er her vi kommer inn på at selv det å bli drept er annerledes for kvinner enn menn.
Reaksjonene på dobbeltmordet var nemlig ikke raseri mot drapsmennene, men harselering med kvinnene som ble drept. «Hvorfor reiste de alene» (selv om de var to), «hvorfor tok de en slik risiko», «hvilke klær hadde de på seg» og «hva hadde de regnet med i et sånt område» er noen av spørsmålene som har kommet, til og med fra psykologhold.
En kvinnelig student fra Paraguay ble så provosert over dette at hun skrev et innlegg på Facebook fra et offers perspektiv. Innlegget er delt mer enn 730.000 ganger.
Her er et utdrag, oversatt ved hjelp av News.com.au:
«I går ble jeg drept … Men verre enn døden, var ydmykelsen som fulgte. Helt fra de fant min døde kropp har ingen spurt hvor man kan finne gjerningsmannen som avsluttet mine drømmer, mine håp og mitt liv. Nei, de stiller heller totalt ubrukelige spørsmål. Til meg, kan dere forestille dere? En død jente, som ikke kan snakke, som ikke kan forsvare seg.
«Hvilke klær gikk du i?»
«Hvorfor var du alene?»
«Hvorfor reiser en kvinne alene?»
De anklager foreldrene mine for å gi meg vinger, for å la meg være uavhengig, som et menneske. De fortalte dem at vi brukte narkotika og ba om dette selv. De sa til dem at de burde ha passet på oss. Først nå som jeg er død, innser jeg at jeg i øynene til denne verden ikke er likeverdig en mann. Døden var min feil og det vil det alltid være.
Hvis overskriftene hadde vært «To unge mannlige turister ble drept» ville folk ha gitt sine kondolanser og forlangt strengere straffer for drap. Men siden jeg er kvinne, blir dette minimert. Det er mindre alvorlig, fordi jeg ba om dette selv …
På vegne av meg selv og alle andre kvinner som er blitt brakt til taushet, på vegne av alle kvinner som har fått livene sine knust, ber jeg dere om å heve røsten. Vi skal kjempe. Jeg skal være med dere i ånden, og lover at det kommer en dag hvor det ikke er nok likposer på denne kloden til å få oss til å holde kjeft.»