Denne spøkelsesfilmen får hjertet til å hoppe

Huset.

Norge, 2016.

Regi: Reinert Kiil.

Med: Sondre Krogtoft Larsen, Mafs Reinhardt, Espen Edvartsen, Ingvild Flikkerud, Anita Ihler, Sigmund Sæverud, Fredrik von Lüttichau, Heidi Ødegaard Mikkelsen, Evy Kasseth Røsten.

Aldersgrense: 15 år.

Norge har etter hvert blitt gode på grøssere av typen «Fritt vilt» og «Villmark». Men ekte spøkelsesfilmer har vi ikke sett så mange av.

Det vil Reinert Kiil gjøre noe med. «Huset» er en skummel grøsser som garantert vil gi deg hjertetrim.

Vi møter to tyske nazister og deres norske fange under andre verdenskrig. De har gått seg bort, men oppdager til alt hell et hus i skogen. Snart skjønner de at det slett ikke var heldig å finne huset.

«Huset» er en skikkelig skvettefilm, og regissør Kiil vet akkurat hva han skal gjøre for å få deg til å hoppe i stolen. Det er ikke like enkelt nå som før, fordi publikum er så forberedt på når skvettescenene vil komme at de ikke blir like skumle. Derfor må grøsserregissørene finne nye og mer overraskende måter å skremme oss på. Dette lykkes Kiil i en rekke ganger.

Han klarer også å skape en stemning i huset som føres over på publikum. Vi føler frykten til karakterene og er like redde som dem når de skal runde et hjørne.

Et annet godt grep, er at Kiil drøyer med å avsløre hva vi egentlig er redde for. Og det er en kjent sak at alt er mye skumlere når vi ikke vet hva det er.

Men på noen områder går filmen litt for langt. Det er for eksempel pøst på med elementer vi kjenner fra grøssere, og det blir i meste laget. En ekkel porseleensdukke, en ustemt spilledåse, en øredøvende radio, en mystisk bok, et skummelt skap - alt dette er skummelt, men det blir for mye å dytte alt inn i samme film.

Liker du grøssere som får deg til å skvette, er dette en film for deg. «Huset» er en her-og-nå-grøsser, hvor grøsset sitter i deg underveis, men som ikke blir hengende igjen etterpå. Og det kan være bra - i hvert fall ved leggetid.