- Denne mannen må stoppes
Jeanette Nikolaisen smeltet etter hvert for «Olav». Som glemte å fortelle at han allerede var gift og hadde andre jenter på gress. Men den tøffe Hokksund-jenta tok opp kampen mot storsvindleren.
Hva i all verden er dette for en sjølgod tullebukk? Jeanette er ikke akkurat sjarmert i senk av mannen ved siden av seg i baren på utestedet Rederiet. Men trønderen med den korte panneluggen, som har presentert seg som anestesilege, har i hvert fall snakketøyet i orden. Og et lite glimt i øyet.
«Olav» har fått blod på tann. Plutselig er han bare en koselig gentleman. Følger Jeanette trygt hjem gjennom Larviks gater og takker for en hyggelig kveld. Gutten har tydeligvis noen flotte sider også.
Det er desember 2007, og nok en jente er på vei inn i den velprøvde fellen til «Olav». Et kjæresteforhold som skal koste Jeanette dyrt.
Da Jeanette tre måneder senere sitter alene i jentekollektivet i Larvik, tar hun sjansen på å flytte sammen med «Olav». Hans talegaver og sympatiske væremåte har bergtatt henne totalt. Nå snakker de om en fremtid sammen, og leter etter et hus i Tønsberg.
Men våren har mer enn kjærlighet i lufta. For nå skrider en svindler av rang til verks. En karriere Olav har hatt i ti år. Løgn og bedrag er «jobben» hans, som det bemerkes i en dom fra Oslo tingrett i 2005.
Frekkere enn flatlusa
Allerede i slutten av januar gjorde han sitt første økonomiske fremstøt. Da lurte han Jeanette til å handle varer for drøyt 14 000 kroner på kreditt hos Elkjøp. Han skulle ta seg av nedbetalingen.
I februar 2008 fikk han 24 000 kroner av Jeanette til dekning av innskuddet i en leilighet de deler. Men pengene kom aldri fram til huseieren. De ble i stedet investert i Olavs to lidenskaper – festing og drikking. Ispedd litt dop.
Like etterpå solgte han Jeanettes Opel Astra for rundt 20 000 kroner. Også disse pengene gikk i egen lomme. Det samme gjentok seg i mai. Jeanettes VW Polo ble solgt unna. Summen, 48 000 kroner, fikk hun aldri se et glimt av.
Da hadde han allerede forledet den fortsatt godtroende kjæresten til å overføre 15 000 kroner til sin egen konto. Beløpet skulle dekke hans utlegg til arveavgift han hevdet å ha hatt i forbindelse med bortgangen til Nikolaisens far. Han lot være, nær sagt selvfølgelig, å fortelle at han ikke hadde betalt noen arveavgift.
Omtrent samtidig oppsøkte Olav på eget initiativ Jeanettes stefar. Hvis de skulle kjøpe en bolig sammen, trengte de litt egenkapital for å få et banklån. Jeanette hadde sagt nei til å låne egenkapital, men Olav klarte å overtale stefaren til å innvilge seg et lån på 75 000 kroner – mot et løfte om at pengene skulle tilbakebetales innen et par måneder. Noe Olav verken kunne eller hadde til hensikt å gjøre.
– Han sa han skulle selge en leilighet for å gjøre opp for seg. Men leiligheten var leid, ikke eid, forteller Jeanette i dag.
Men bak ryggen på den opprinnelige Hokksund-jenta hadde den falske anestesilegen, som knapt gikk et skritt uten legehåndboka si og var mye borte på «forelesninger», foretatt ytterligere kriminelle krumspring. Som den oppofrende samboeren han var, tilbød han seg å hente Jeanettes post hos moren hennes i Lier. Slik kom Olav over verdifull personalia, og etter hvert også kort og pinkoder.
På kort tid skaffet han seg fire kredittkort i Jeanettes navn, og klarte også å få utbetalt et lån på 20 000 kroner i et finansieringsselskap; han hadde sendt inn en elektronisk lånesøknad i kjærestens navn. Olav utnyttet også hennes kredittverdighet til det ytterste.
Mester i å ljuge
Snart var det på tide å skjule posten fra Jeanette. Brevene fra alle kreditorene.
– Jeg var kunde i DnB, men han mente det var bedre for meg i Handelsbanken. Så byttet jeg bank. Et trekk han utnyttet til sin fordel. Deretter opprettet han en konto hos Ellos med mitt gamle VISA-kort. Også derfra forsvant det penger, sier Jeanette, som så at farsarven smuldret opp etter hvert som Olav fikk «nye ideer».
Men det var mer enn økonomisk utroskap Olav la et slør over. En av grunnene til at han ikke overnattet i deres felles leilighet i Tønsberg, var angivelig at han dro på forelesninger i Oslo og jobbet ekstravakter på et sykehus. I virkeligheten var han hjemme hos sin kone og hos en annen kvinne i Arendal som han også svindlet.
Han manglet også mer enn «noen eksamener» på å kalle seg en ordentlig lege. Realiteten var at Olav hadde jobbet som hjelpepleier ved Radiumhospitalet og Ullevål sykehus i perioder og som ledsager i en ambulanse et annet sted i landet.
En god og forvirrende stund valgte likevel Jeanette, en meget oppegående og tøff jente, å stole blindt på Olav. Helt til hun oppdaget at han hadde opprettet seks bankkort i hennes navn og tappet dem for titusener av kroner. En annen oppdagelse var at flere av eiendelene hennes ble lagt ut for salg på finn.no.
– Litt etter litt gikk ting opp for meg. Han kunne jo ikke være lege, og han hadde nok et alkoholproblem. Jeg lurte på om det var hans eneste og store problem – rus. Derfor hadde jeg ikke lyst til å la ham i stikken heller, forklarer Jeanette.
Men ikke lenge etterpå begynte enkelte kreditorer å banke på døra også.
– Mens jeg sto i dusjen en dag, klarte han å miste mobilen min i gulvet så simkortet datt ut. Hevdet han. Deretter hadde hunden vår spist opp simkortet. Han ordnet en ny mobil til meg med kontantkort. Slik holdt han mitt gamle nummer unna kreditorene. Men de kom på tråden da jeg var ferdigsvindlet. I ett kortselskap hadde han lånt 47 000 kroner, og selskapet lurte på om jeg kunne betale 7000 den første måneden. Jeg fikk et sjokk og gikk på Olav. Han nektet først, men etter hvert kom han med en slags innrømmelse: Han skulle betale gjelda før jeg oppdaget det.
Tenk deg om!
En uke senere, ut på sommeren 2008, brettet hele sannheten seg ut som en diger spikermatte. Det var vondt å trå over alt. Jeanette konfronterte Olav med at hun ville anmelde saken til politiet. Hans respons var at «de vil ikke ta det seriøst hvis det er under 150 000 kroner allikevel».
Men Jeanette, som nå også var gravid med bedrageren, gikk til politiet. Der fikk hun følgende råd: «Du er gravid. Tenk deg om.»
Hun orket ikke tanken på å ha med Olav å gjøre hele livet, og bestemte seg for å ta abort. Han truet da med å gjøre det slutt. Men Jeanette gjennomførte aborten, og anmeldte ham på nytt.
Denne gangen himlet de vakthavende med øynene: «Oi, han har over 100 uoppgjorte saker. En ordentlig storsvindler. Bare hold deg unna ham til rettssaken begynner.»
Kvinnebedåreren var ikke noe annet enn en simpel sjarlatan. I oktober 2005 ble han domfelt for 44 bedragerier, fire dokumentforfalskninger, tre underslag og tre tyverier. Gjennom dommene fra 2001, 2004 og 2005 kommer det fram bedragerier mot 12 ulike kvinner. Dog har han ikke inngått noen personlig «fredspakt» med sitt eget kjønn. Olav har også svindlet en rekke menn, endog kompiser.
Da Olav møtte i Larvik tingrett i slutten av januar, fulgte han en gammel oppskrift. Han la seg fullstendig flat og innrømmet at han hadde lurt kvinnene som trodde de var kjæreste med ham. Han erkjente også bedrageri, underslag og dokumentforfalskning. Ved å tilstå alt i retten første dagen, slapp han å møte vitnene/ofrene.
Dommen var knusende i sin beskrivelse av Olavs forsettlige ugjerninger. Fengselsstraffen ble satt til ni måneder. Han ble også dømt til å betale blant annet Jeanette Nikolaisen 430 000 kroner. Han har anket straffeutmålingen.
Jeanette har begynt et nytt liv i Trøndelag, med ekte kjærlighet og barn. Hun står fram simpelthen fordi sånne som Olav må stoppes, før enda flere blir forlatt i økonomisk ruin. Hun er akkurat ferdig med å betale ned parkeringsbøtene til Olav. De var på totalt 40 000 kroner.
– Det verste er at man aldri kan skjønne at noen som står en så nær, vil gjøre en så mye vondt. Du klarer liksom ikke å mistro en du er betatt av. I tillegg har kreditorene mast i flere år. De har aldri støttet meg som ble svindlet, men svindleren. Nå har de fleste selskapene byttet «skurk». Bare ett selskap nekter. De mener at hvis de sletter gjelden, får jeg dobbelt gevinst. Hvafornoe? Jeg får jo aldri den erstatningen fra Olav på 430 000 likevel, sier hun.
Og tviler på at Olav har spilt ut sitt siste triks for nye kvinner.
Denne saken ble første gang publisert 31/03 2011.