Denne finnes det bare 600 av

Det finnes bare 600 flasker Charles Heidsiecks Champagne Charlie fra 1981 igjen i verden, 24 av dem blir lagt ut for salg på Vinmonopolets avdeling i Vika torsdag.

- Vi har fått hele den nordiske kvoten, forteller Maxxiums Romain Jourdan.

Sammen med Arne Ronold, fra Vinforum, inviterte Maxxium til en eksklusiv champagnesmaking med produkter fra det velrenommerte champagnehuset Charles Heidsieck på Kulinarisk Akademi i Oslo. En champagnesmaking Side3 som eneste norske mediekanal fikk være med på. Det skulle jo bare mangle.

- Hei, dette er mitt første besøk i Norge, jeg kommer rett fra Champagne i Frankrike, forteller Christian Holthausen fra Charles Heidsieck.

Storslipp i Norge

Han er i Norge i sammenheng med at champagnehuset skal lansere en hel bråte med nye champagner beregnet på det norske markedet.

Slippet skjer på torsdag, og er en del av Vinmonopolets faste «første torsdag i måneden»-konsept, der Vinmonopolet i Vika lanserer en rekke produkter innen et tema på - nettopp - den første torsdagen i hver måned.

Juni er champagnemåned, og Charles Heidsieck slår på stortromma og kommer med en haug nye flasker for det norske publikum.

- Faktisk går det meste av den nordiske kvoten til Norge. På torsdag har Norge flest ulike Charles Heidsieck-typer i verden, med unntak av Frankrike. Flere enn England, forteller Holthausen.

Men kvantitet er ikke kvalitet, heter det jo. Heldigvis for Charles Heidsieck er imidlertid de kjent for å ha kvalitet i hver dråpe, bokstavelig talt.

- Å ja, dette er bra champagne, forteller Arne Ronold fra Vinforum.

Han er en sånn type som forteller hva det er du smaker og lukter, og som ikke egentlig er så interessert i å høre hva du tror du smaker og lukter, med mindre det stemmer nøyaktig med det han sier. Fordi han vet at du tar feil og han har rett.

- Dette er champagne av høy kvalitet, for dem som er villig til å betale en høy pris, sier han.

«Billig» og bra

Nå har riktignok Charles Heidsieck noen billigere varianter også, og de to første champagnene vi smaker på, henholdsvis Brut Réserve og Brut Vintage 2000, koster «bare» henholdsvis 385 og 535 kroner. Som selvsagt er en hel del mer enn de minst sofistikerte av oss bruker når vi skal ha bobler.

- Jeg tror det norske markedet har endret seg, og det er blitt et betydelig marked for litt dyrere champagner i Norge. Det har å gjøre med at folk har fått mer kunnskap, drikkevanene har endret seg, og så er det noen veldig bra spesialbutikker og vinklubber som har vært flinke til å kjøpe inn gode champagner, forteller Ronold.

Det er derfor vi tar kvotene fra svenskene, danskene og finnene. Det og oljepengene våre, så klart.

- Ja, det er nok kanskje litt derfor også, samtykker Jourdan fra Maxxium.

Men han forteller at det ikke bare er Norden de må se til Norge for å få den beste champagnen.

- Faktisk kommer det folk til Norge for å kjøpe dyre viner og champagner litt billigere, sier han.

Hæ? Dette rimer jo ikke i det hele tatt med noe av det vi har hørt fra FRP og de andre haterne? Er ikke vi liksom avgifts-helvete på jord? Forklar!

- Det har å gjøre med at avgiftene Vinmonopolet legger på har et tak på 90 kroner eller noe, og på ekstra dyre viner blir det bare småtteri. Så dyre viner er faktisk billigere i Norge enn i mange andre land, sier Jourdan.

De to «billige» flaskene med bobler glir godt ned. Den dyrere er nok litt bedre, det føles nesten som om den oppløses i damp i det den treffer tunga.

- Den er soft, frisk og har en svak sitrusduft, forteller Ronold, før han kommer med en rekke ord og fraser som strengt tatt ikke sier meg så mye. God var den i hvert fall.

Bobler fra 1985 og 1995

- Det er selvsagt de dyre champagnene dere kommer til å snakke om når dere går herfra, men reserve er egentlig den som er mest vanskelig å lage. Den må nemlig levere år etter år etter år, forteller Holthausen.

Vel den leverte, og det gjorde jaggu 2000-årgangen også. Dermed er det klart til å snobbe det litt til. De to neste champagnene tilhører champagnehusets toppmerke Blanc des Millenaires, som i 1985 erstattet det gamle toppmerket Champagne Charlie. Det vil si, i 1985, kom det ut en av hver.

De to Blanc des Millenaires vi blir budt på, er fra henholdsvis 1985 og 1995. Dette er champagner som vinner priser, og som får forståsegpåere til å himle påtatt med øynene og utbasunere ord og fraser vi vanlige folk himler med øynene av.

«Hint av lær og trøffel», «paletten ditt og viskositeten datt», og mannen fra Champagne snakker om at dette passer bra til ting som fasan, trøffel og hare. For dem av oss som serverer slike ting i tide og utide.

Men dråpene er gode de, det glir ned og fra en champagneglad amatørs ståsted smaker de mer, men bobler litt mindre enn de første to. Eller som Arne Ronold ordlegger det: «Rikere smak, og veldig fine bobler».

Når vi er inne på rike, og fine, kan jeg nevne prisen: 1000,- for 95-årgangen, og 2090,- for den eldre utgaven.

Ta med lommebok og sovepose

De to siste champagnene vi skal få smaker, tilhører nevnte Champagne Charlie-serie. Den ene fra 1985, og den andre fra 1981. Champagne Charlie var kallenavnet til grunnleggeren Charles Heidsieck, som reiste omkring med champisen sin i USA på 1850-tallet. Han var kjent for sin høye champagneføring, blant annet reiste han omkring med en haug vakre damer, og var en levemann av sin tid.

- God på å lage vin og champagne, god på markedsføring, god på fest, men elendig som ektemann, forteller Christian Holthausen.

Han forteller at det er laget en film om han, med Hugh Grant i rollen som bebartet franskmann, men at den filmer er «skikkelig, skikkelig dårlig».

Champagnen smaker... litt gammel, egentlig. Det er noen smakselementer som ikke helt greier å tekkes mine smaksløker, men jeg er overbevist om at det er dem det er noe i veien med, og ikke champagnen.

En annen av smakerne ymter frampå om at det muligens er noe galt med den han har fått, og at den hadde han sendt tilbake. Vi andre himler påtatt med øynene inni oss, og Arne Ronold sier kort, at det er det ikke.

Faktisk er 1981-versjonen hakket freshere på smak enn 1985-årgangen, men det blir litt mye for en amatør som meg. Jeg hadde selvsagt greid å drikke det, ikke minst fordi de koster henholdsvis 1990,- og 2790,- for flaska, og jeg er av den mening at man skal drikke opp det man har i glasset uansett (noe jeg var den eneste som konsekvent gjorde på denne smakingen).

Men i valget mellom en Champagne Charlie 1981 og en Brut Réserve hadde jeg faktisk glatt valgt den billige varianten. Men aller best, finner jeg ut etter å ha dobbelt- og trippelsjekket ytterligere noen glass, er Blanc des Millenaires 1995, tett fulgt av Brut Vintage 2000.

Skal du dra fram en flaske som får kjennere til å himle med øynene, er det imidlertid en Champagne Charlie 1981 du må ha. Men du må være kjapp, det blir som sagt bare lagt ut 24 stykker.

- Det har hendt at det er kø, ja. Jeg har vært med på slipp der folk har vært helt gale. Jeg regner med at de 24 flaskene forsvinner ganske raskt, forteller Ronold. Det er bare å ta med seg lommeboka og soveposen ned på Vika med det samme.