Da Sports Illustrated knakk koden

Sports Illustrated ble startet av mediegiganten Time i 1954, som et månedsblad. Samfunnets økende interesse for publikums-
idrett gjorde at bladet raskt fikk en dedikert fanbase, selv om innholdet sprikte fra å inneholde artikler om baseball til mer «snobbete» idrett som golf, polo og seiling.

Imidlertid slet man med å nå det virkelig store publikummet. Annonsørene unngikk bladet, og pressefolk andre steder i Time-­konsernet så ned på sportsjournalistikk, som de mente var annenrangs.

Smalt nisjeblad

Sports Illustrated overlevde som et smalt nisjeprodukt frem til 1960-tallet, da en rekke omstendig­heter førte til at bladet mangedoblet leserskaren. De fleste amerikanske hjem gikk til anskaffelse av et TV-apparat i løpet av 1950-tallet, og med det ble TV-sport populært. Samtidig ble det vanligere å trykke fargebilder i magasinet, og i 1964 kom Sports Illustrated opp med en løsning på problemet med lavt salg og lite å skrive om i vintermånedene: Løsningen var Swimsuit Edition.

Siden Sports Illustrated var laget som et «vanlig magasin», inneholdt det blant annet en moteseksjon med sporty og sportsrelaterte klær. De hadde en egen motejournalist, Jule Campbell, som fikk i oppgave å fylle noen sider og et cover til et av de mindre innholdsrike vinternumrene med bilder av en vakker modell.

Valget falt på den tyskættede Babette Marclowitz, eller Babette March, som hun kalte seg.

Campbell og Sports Illustrated-redaktør Andre Laguerre gjorde imidlertid et poeng ut av at de hyllet sunne kvinnekropper og -idealer, og artikkelen som bildene av Babette illustrerte handlet så klart om «Fridykkerens guide til Karibien!».

Mangedoblet

Sports Illustrated hadde hatt lignende cover tidligere, men fra 1964 ble det et fast, årlig innslag for magasinet. Forståelig nok, siden spesialutgaven ble en dundrende suksess. Salgstallene ble mangedoblet på få år, og etter tolv år med røde tall, ble Sports Illustrated en stor suksess for Time.

Badedraktutgavene ble bladets mestselgende hvert år. Og siden modellene ble presentert med navn, som ikke var spesielt vanlig i andre blader, i tillegg til at fotoopptakene ble gjort på svært eksklusive steder og strender, ble det rift om å få være med.

Med årene skulle det å pryde forsiden bli ensbetydende med en ekspressbillett til superstjerne-­status for modellene. Den første modellen, Babette, var en av sin tids best betalte modeller, og kjent for å leve et jetsettliv med de største kjendisene. Cheryl Tiegs blir av mange regnet som den første amerikanske super­modellen, etter at hun figurerte på coveret av Swimsuit Edition i 1970. Hun ble første jente med to covere i 1975, og fikk sitt tredje i 1983.

Da hadde imidlertid Christie Brinkley, også hun amerikansk supermodell, allerede nådd sitt tredje cover etter at hun dukket opp på fronten i både 1979, 1980 og 1981.

Bladet hadde også større ringvirkninger enn å være en karrierestige for modeller og idretts­utøvere. Den tidlige suksessen til badedrakt-nummeret krediteres som en av grunnene til at bikini­en ble et akseptert antrekk på 60-tallet.

Mestselgende

Utover 80- og 90-tallet dukket det som i dag er velkjente fjes (og kropper) opp på rekke og rad. Paulina Porizkova fikk to på rappen i 1984 og 1985. I det første var hun den yngste noensinne, som 18-åring. Kathy Ireland fikk en rekke covere, og hennes første, i 1989, ble det mestselgende noensinne.

Elle Macpherson har hatt hele fem covere, mer enn noen andre. Vendela Kirsebom var første, og foreløpig eneste, norske jente på coveret. Tyra Banks ble første afroamerikanske i 1996, og var også den første på coveret da Swimsuit Edition ble en dedikert spesialutgave uavhengig av Sports Illustrateds andre utgivelser. Bladet ble da det mestselgende av alle Times magasiner.

1996 var også året da Vi Menn inngikk et samarbeid med den amerikanske bladgiganten, og i en årrekke kom bladet som et eget bilag i en av sommermånedene. Stort sett med de samme bildene som hadde vært på trykk i det originale bladet, selv om Vendelas fotoserie fra 1993 fant veien til coveret av bilaget i 1997. Muligheten til å vise frem en norsk modell på coveret er jo aldri feil.

Idrettsstjerner og Kate Upton

Man har imidlertid ikke begrenset seg til kun modeller. Kvinnelige idrettsstjerner har faktisk også fått slippe til på bildeserier i sportsmagasinet. Blant dem tennisstjernene Steffi Graf, Maria Sjarapova, Serena Williams og søsteren Venus, og kampsportutøveren Ronda Rousey, som var på forsiden av utgaven i 2016.

Beyoncé ble første coverjente som hverken var modell eller idrettsstjerne, da hun frontet bladet i 2007.

I nyere tid har skjønnheter som Bar Refaeli, Irina Shayk og ikke minst Kate Upton prydet magasinets forsider. Sistnevnte, som vi skrev om i forrige utgave, fikk hele tre ulike covere for samme utgave, slik at den mest dedikerte fansen rett og slett måtte kjøpe alle tre.

Stor begivenhet

Lanseringen av årets forsidemodell har etter hvert blitt en stor begivenhet. På denne siden av 2000-tallet har talkshow-verter som David Letterman, Jimmy Kimmel og Jimmy Fallon hatt æren av å avsløre årets navn. I 2019 ble avdukingen foretatt på TV-programmet «Good Morning America» med de tidligere forsidemodellene Tyra Banks og Camille Kostek som gjester.

2019 var også året da man endret utgivelsen av badedraktnummeret fra februar til mai. Fjorårets utgave ble, som så mye annet, forsinket, og kom ikke før i juli.

På forsiden fant man den brasilianske modellen og skuespilleren Valentina Sampaio, som ble Sports Illustrateds første transkjønnede forsidemodell, mens i år ble tennisspilleren Naomi Osaka den første fargede, kvinnelige idrettsutøveren på forsiden av badedraktnummeret.

På vei mot 70-årsjubileet i 2024 forsøker altså bladgiganten likevel å henge med i samfunnsutviklingen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 47 2021

Denne saken ble første gang publisert 28/09 2021, og sist oppdatert 28/09 2021.