Carl I. Hagen og eli hagen
– De første årene var hun veldig sjalu
Når Carl I. Hagen runder 80 år er han fremdeles stortingsrepresentant. – Jeg kunne ikke tenke meg en pensjonisttilværelse hvor jeg sitter på en benk og drømmer om gamle dager og sakte, men sikkert dør, sier han til Her og Nå.
– Jeg lurer fremdeles på hva som skal stå på gravsteinen.
– Tenker du på slike ting?
– Ja! svarer Carl Ivar Hagen (79, fyller 80 6. mai) som om at noe annet ville vært merkelig.
– Og nå blir du 80 år:
– Jeg håper det!
– Jeg håper det! gjentar han.
– Det ser lovende ut, fortsetter han og smiler lurt.
Han lener seg tilbake i den mørkeblå kontorstolen. Stolen er omtrent samme blåfarge som dressjakken. Skjorten hans er lyseblå og slipset holder ikke overraskende også ulike nyanser av blått. Hvilken politisk side Stortingsmannen tilhører vet vi – blått slips eller ei.
– Jeg har nesten hatt lyst til at det skulle stå: Carl Ivar Hagen: Stortingets siste visepresident, sier 79-åringen før han utdyper:
– Jeg var den siste visepresidenten da jeg satt fra 2005–2009. I dag har man Stortingets første, andre, tredje, fjerde og femte visepresident.
Stortingsrepresentant
Det var med nød og neppe vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen på Løvebakken 30 minutter tidligere. Når vi endelig melder vår ankomst i resepsjonen, er vi allerede tre minutter for sent ute.
Vi har så vidt rukket å henge fra oss ytterjakkene når en rakrygget Carl I. kommer smilende imot oss.
– De har begynt å sende meg SMS-er, i stedet for å ringe. Det liker jeg ikke. «Ditt besøk har ankommet, 12.03», sier han mens han ser ut til å granske mobilen sin med en viss skepsis.
Det var i 2021, etter 12 års fravær, Carl I. Hagen ble valgt inn på Stortinget igjen. Ikke alle lot seg begeistre av ringrevens retur til Løvebakken, ei heller kona Eli.
– Eli trodde ikke at jeg ville bli valgt inn – hun ble nok litt skuffet. Hun drømmer om en pensjonisttilværelse i Spania, sier han og nikker. Carl I. liker seg i Spania han også, skal vi tro brunfargen.
Les også: Derfor sa Carl I. og Eli Hagen ja til å delta i TV-programmet «Sofa»
Politiker
8. april 1973 ble Anders Langes parti som ønsket sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) stiftet på Saga kino i Oslo. Carl I. hadde sett seg lei av partiet Høyre, og det nye partiets fanesaker var som musikk i ørene på den unge, engasjerte Carl I.
Han tilbød seg å dele ut flygeblader for partiet, men han rakk ikke å dele ut noe som helst før han ble plassert som nummer tre på partiets liste.
– Sommeren 1974 var jeg i Spania på ferie. Da jeg landet, visste jeg ikke at Anders Lange var død og at jeg hadde blitt stortingsrepresentant, forteller Carl I..
I 1978 tok han over som formann i Fremskrittspartiet (Frp), og ledet partiet helt frem til 2006.
– Jobben var livet. Når noen spurte meg om arbeidstid, svarte jeg, «våken tilstand». Det er betydningen jeg har hatt for byggingen av Frp jeg er mest stolt av. Jeg har vært formann i 28 år. Vi hadde 0,7 prosent oppslutning da jeg startet, og 33 prosent på meningsmålingene da jeg gikk av.
Les også: Siv Jensen fikk tidenes overraskelse: – Det kom som lyn fra klar himmel
Den eldste på Stortinget
Carl I. er den eldste på Tinget. Den nest eldste henger et godt stykke etter, i alder vel å merke. I Stortingsbygningen kjenner han hver krik og krok. Han viser oss rundt mens han forteller historier om stortingsmenn, om store høyder og dype daler.
– Reisen har gått opp og ned. Da jeg ledet Frp, lærte vi at vi ofte gjorde det bra når vi kom med kraftige angrep mot gjeldende politikk – vi slo best an når vi sto alene mot røkla, husker han.
Politikeren tar oss med til Lagtingssalen, Stortingssalen, Historisk sal, vestibylen, trappehallen, vandrehallen og Eidsvollsgalleriet.
– Dette er mitt gamle kontor.
Han viser oss et ærverdig møterom med utsikt over Karl Johans gate. Vi observerer at kontoret må ha vært flere ganger større enn det han har i dag.
Det er også luftigere under taket her i andre etasje, i den eldste delen av Stortingsbygningen, kanskje flere meter til og med. Men hva slags kontor Carl I. har ser ikke ut til å plage ham nevneverdig.
– Jeg trives på Stortinget. Som jeg har sagt tidligere og som jeg fikk mye kjeft for: Jeg savnet meg selv i politikken da jeg var ute av den. Jeg kunne ikke tenke meg en pensjonisttilværelse hvor jeg sitter på en benk og drømmer om gamle dager og sakte, men sikkert dør.
– Jeg har vært politiker hele mitt voksne liv. Det er det jeg kan, og det er det jeg synes er interessant. Jeg gjør mindre enn jeg har gjort før, men jeg er levende opptatt av det som foregår.
Les også: Fabian Stang: – Når mor var på sitt mest dramatiske, forsøkte hun ofte å yppe til krangel
Kona Eli Hagen
Om det var skjebnen eller tilfeldigheter som førte til at den gifte tobarnsfaren, Carl Ivar Hagen, møtte den gifte tobarnsmoren, Eli på et utested i Oslo en sen kveld i 1977, vites ikke. Men møttes gjorde de.
– Vi hadde kveldsmøte på Stortinget. Voteringen ble gjort ved møtets slutt, og mens jeg ventet, gikk jeg en tur til utestedet Frascati. Der så jeg en dame som jeg synes var veldig pen og søt. Jeg bød henne opp til dans tre ganger, den tredje gangen svarte hun endelig ja, forteller Carl.
Lang historie kort. I fjor feiret Carl og Eli 40 år som ektefeller. Hun har stått fjellstøtt ved Carl I, sin side i offentligheten, men innenfor husets fire vegger har han til tider fått så ørene flagrer.
– Eli er den som har stått ved min side i alle år. Av og til har hun gitt meg huden full av kjeft, men hun har også alltid forsvart meg utad, sier Carl og smiler.
Paret bestemte seg tidlig for at de ikke skulle ha barn sammen, men Eli og Carl er uendelig glad i både hverandres, egne og de elleve barnebarna de har til sammen.
– Familien er viktig for meg. Jeg har gleden av å ha en stor familie. Nå venter vi bare på oldebarn, sier han og pensler samtalen inn på at unge i dag venter for lenge med å få barn og at det er en stor kostnad for samfunnet.
Han forteller om sønnen Carl Axels militærkarriere, og om hvor engstelig han ble da Carl Axel var i Ukraina som frivillig. Han forteller om datteren Camillas jusstudier og fire barn, og om Elis datters strålende karriere og ubrukte politiske talent.
– Jeg er veldig stolt, sier han og smiler så øynene blir smale og blanke.
I snart 50 år har det tidvis stormet rundt Carl I. Hagen og politikken hans. Han har fått så hatten passer og litt til. Han vet at også barna har lidd i «ruskeværet».
- Verken Camilla eller Carl Axel har sagt noe særlig, men jeg har skjønt at de også har fått noen kommentarer! De har aldri klaget. Det samme gjelder Elis barn, Elisabeth og Marianne. De er veldig selvstendige og det håper jeg at jeg har bidratt litt til Tiden leger sår.
Les også: (+) Plutselig innså Hadia Tajik hva moren mente da hun vokste opp. Nå sier hun det samme til sin datter
Runder 80 år
– Hva har livet lært deg?
Carl I. setter seg til rette i stolen før han svarer.
– Det var tøft for Eli og meg da vi gikk gjennom skilsmisser for å være sammen. Jeg slet mye med dårlig samvittighet! Men jeg har lært at tiden leger, kanskje ikke alle sår, men veldig mange. Jeg har lært hvordan tilfeldigheter er viktig.
– Hvis ikke jeg hadde gått på Frascati den kvelden så hadde livet vært helt annerledes. Og hadde ikke Eldbjørg Fjære, uten å snakke med meg, foreslått meg på tredjeplass i Oslo i 1973 så hadde jeg sannsynligvis ikke vært i politikken.
– Har du oppnådd det du drømte om?
– Ja! svarer Carl og blir bom stille en stund før han fortsetter:
– Selvsagt har jeg gjort ting jeg angrer på, men jeg velger å ikke fokusere på det. Da graver man et hull ned i bakken psykisk. Jeg har gjort mye bra. Jeg kan se tilbake på mange positive ting, jeg er godt fornøyd. Ved å tenke slik holder jeg meg oppegående mye lenger enn om jeg skulle tenke på alt jeg kunne gjort annerledes.
Selv om Carl Ivar har fått mye kjeft, føler han at han også har fått anerkjennelse.
– Jeg er godt fornøyd med mine nekrologer. Jeg fikk noen i forbindelse med min 70-årsdag, og jeg er spent på de som kommer i forbindelse med denne bursdagen. Fordelen er at jeg får mine nekrologer mens jeg ennå er i livet.
Carl Ivar Hagen har også gjort seg noen refleksjoner om det å runde 80 år.
– Jeg bekrefter at jeg har min fremtid bak meg, og det er greit. Livet har vært bra! Jeg har fått oppleve mye og levd et privilegert liv. Jeg har ingen grunn til å klage, jeg har det veldig bra i dag også. Og når min tid kommer og jeg skal dø, håper jeg det skjer på en talerstol. Det betyr nemlig at jeg er oppegående både psykisk og fysisk til det siste.
Denne saken ble første gang publisert 05/05 2024, og sist oppdatert 06/05 2024.
