Brukte farsarven til å hjelpe fattige i Albania

Publisert

I 2005 var Lin Fristad i Albania i forbindelse med en praksisperiode på Idéfagskolen. Der laget hun en dokumentarfilm om Norsk Nødhjelps arbeid i landet, og kom i kontakt med romfamilien Semini.

- Da jeg var der nede, fikk jeg besøke familien Semini. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. De bodde i et hus som nærmest var et skur, med lekkasje i taket og mugg i veggene, sier hun i et intervju med Gjengangeren.

På flyet hjem ga hun seg selv et løfte. Dersom hun noensinne fikk mye penger, skulle de få nytt hus.

Lin hadde aldri noe godt forhold til faren sin. Da han døde i tre år senere, i 2008, etterlot han seg en arv på cirka 1,5 million kroner, blant annet etter en lottogevinst. Arven ble fordelt mellom henne og halvsøsknene.

Lin tok kontakt med Norsk Nødhjelp og spurte dem hvor mye det ville koste å bygge et hjem til familien hun hadde blitt kjent med i Albania, som er et av Europas fattigste land. Svaret var 40.000 kroner. Etter at hun hadde betalt ned litt av sin egen gjeld, hjulpet venner som hun følte fortjetne det, og unnet seg en sommer med god mat og litt luksus, bestemte Lin seg for å hjelpe familien Semini.

- Det er jo ingenting. Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg. Romfolk i Albania blir forfulgt overalt og står helt nederst på rangstigen. Familien Semini fikk 1 euro per person daglig. De pengene går til mat, klær og regninger. Du kommer ikke så langt med det, sier hun til Nettavisen.

Det nye huset sto ferdig i 2011, og nå har Lin Fristad planlagt en ny tur tilbake til Albania, for å besøke familien.

- Jeg drar nedover 19. oktober sammen med barndomsvenninnen min, Susanne Eriksen. Vi har reist mye sammen tidligere, men har ikke hatt så mye kontakt de siste årene, så jeg gleder meg veldig til å dra, sier hun.

Lin forteller at hun gjerne skulle gjort veldig mye mer for å hjelpe de mange trengende i Albania. Hun har selv en vanskelig økonomi med 12.000 kroner i måneden utbetalt fra NAV.

Nå er det også igangsatt en kronerulling på en Facebookside som heter «Lin’s Dream». Formålet er å kjøpe mat og nødvendige artikler, og arrangere en stor fest for menneskene i landsbyen til familien Semini.

Samtidig skal hun ta bilder, og lage en reiseskildring, som hun håper å selge til en norsk storavis. Fristad tror at reisen nedover kan blir dyrere enn planlagt. Det er ikke bare familien Semini som trenger hjelp. Dessverre har hun begrenset med midler.

- Når jeg kommer dit, så får jeg helt sikkert lyst til å bygge 4–5 hus til. Hvis jeg hadde hatt muligheten, så hadde jeg gjort mye mer, sier Lin, som håper at hennes gode eksempel vil få en smitteeffekt.

Hun vil også benytte anlendingen til å takke Norsk Nødhjelp for hjelp og støtte.

- Uten dem hadde denne drømmen aldri gått i oppfyllelse, sier hun.