Bomber og hvite hus-granater!

White House Down - USA 2013. Regi: Roland Emmerich. Med Channing Tatum, Jamie Foxx, James Woods, Maggie Gyllenhaal.

Aldersgrense 15 år

Undertegnede kan tenke seg at Roland Emmerich beit seg i leppa da Antoine Fuqua kom med den råvoldelige «Olympus Has Fallen» . En film der Gerard Butler gjorde sitt beste i å drepe flest mulig som agent fanget inne i det terroristokkuperte Hvite Hus.

Den filmen gikk fullstendig fra konseptene både i voldsbruk og stereotype karakteristikker, men ellers er «Olympus Has Fallen» og «White House Down» litt for like både i premiss og handling.

Det er leit for Channing Tatum at Gerard Butler var der først, for Roland Emmerichs film er etter sjangeren en bedre film. Selv om vi altså nylig har sett historien før, legger Emmerich til flere lag på historien. Han utnytter Det hvite hus og dets historie og gir flere rollefigurer mer kjøtt på beinet selv om verken James Woods eller Maggie Gyllenhaal får helt utnyttet potensialet (sistnevnte gjør dog en god jobb i å presse det meste ut av sin historie.)

«White House Down» har også bedre spesialeffekter enn «Olympus Has Fallen». Dessverre er «White House Down» ingen film som higer etter å gjøre noe mer enn å følge det vanlige actionformularet for denne type filmer.

Et pluss er at Rolan Emmerich i motsetning til sin kollega Fuqua har valgt å tone ned blod og gørr-elementet og skapt en film på sjangerens premisser. Dette skal være actionspenning, men det er bare underholdning, ikke blodig alvor.

Nuvel, når det er sagt er dette historien om John Cale (Channing Tatum), politimannen som ikke får jobb som livvakt for presidenten, men som havner mitt i terrordrama med sin 13 år gamle datter Emily når terroristene slår til mot USAs maktsentrum. Når alle lures ut av presidentens hjem, er John Cale den eneste som tar ansvar og kaster seg inn i kampen mot terroristene og for sitt fedreland.

Forfriskende er det at presidenten, spilt av Jamie Foxx, denne gang er en relativt lite handlekraftig kar. Han er som presidenter flest, en collegeutdannet, ikke militær fyr. Kjemien mellom Foxx og Tatum er noe av det som løfter filmen og får den til å fungere. For ellers blir det mye løping i gangene og til tider litt for pinlige replikker på de mange involverte.

Roland Emmerich besitter en effektiv actionfortellerstil, men enkelte ganger virker filmen noe rotete. Den hopper hit og dit og det kan virke som om det er kuttet i enkelte scener som skulle være med og gi filmen noe mer humor. Det flys hit og dit og diverse militære kjøretøyer får sin oppvisning i filmen, men til slutt er dette den lille mannens kamp mot det store systemet, oppildnet av en ståltro på fedrelandet. Og der gir «White House Down» oss dessverre ikke noe nytt.