Björg var åtte år gammel da hun opplevde marerittet: – Det har ødelagt så mye i livet mitt

– Da jeg var 18 år, våknet jeg av at noen prøvde seg på meg. Jeg klarte å komme meg unna, men opplevde at jeg ble jaktet på hele tiden. Så jeg orket ikke leve mer, sier Björg Thorhallsdottir.

Etter å ha opplevd hele tre overgrep i løpet av barne- og ungdomstiden, hadde hun store problemer med å takle livet.

– Det var vanskelig å være meg. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, sier hun i podkasten Summa Summarum.

– Jeg tok masse, masse piller, og så våknet jeg opp igjen. Og så tenkte jeg: «jøss, lever jeg?» Da kjente jeg på en takknemlighet over at jeg levde, sier hun.

Kjenne glede

Den dagen ga Björg seg selv et løfte at hun skulle våkne opp hver dag og kjenne på glede. Så der begynte hennes gledesreise. Hun ville finne ut hva som skulle til for å våkne og være glad hver dag.

– Det har jeg fått til, så det er jeg stolt av. For du er ikke lykkelig selv om du har masse penger eller har økonomisk trygghet som gjør at du kan betale alle regninger. Du er ikke lykkelig selv om du har ryddet opp i hele deg og din barndom hvis du ikke har egenkjærligheten på plass eller at du ikke klarer å mestre stress og er kjempestressa hele tiden, sier hun og fortsetter:

– Derfor har jeg bygget opp «Destinasjon Glede», for jeg har lyst til å dele av kunnskapen jeg har brukt 30 år på å bygge opp, sier hun til programleder Kjersti Kvam og psykolog Ragnhild Bang Nes i podkasten.

Les også: Kitty har mistet både en far og en sønn som ikke greide å velge livet

Ble voldtatt som barn

Første gang hun ble voldtatt var hun bare åtte år. På det tidspunktet bodde familien i Malaysia.

– Det er bare én ting å si om det, og det er at det er helt jævlig. Det har fucket opp så mye i livet mitt. Det var en gjengvoldtekt, så de var ganske mange, sier Björg.

– Men det jævligste av alt er at nesten alle kvinner jeg snakker med, har opplevd det samme. De har enten opplevd voldtekt eller overgrep. Det er så mange. Jeg synes det er flere jeg snakker med som har opplevd det, enn som ikke har opplevd det.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I mange år levde 47-åringen med sterke fysiske smerter, fordi hun hadde blitt smittet med klamydia. I tillegg slet hun med en forferdelig skamfølelse.

– Det tok meg mange år å forstå at det finnes ikke en voldtekt uten en voldtektsforbryter. Jeg følte jo at det var min skyld. Jeg følte meg skitten. Det tar jo vekk alle grenser. Så tror du at du ikke er verdt noe og at hvem som helst kan ligge med deg. For din verdi ligger jo i det seksuelle.

Skammen er ikke din

Björg opplevde at livet hennes ble ødelagt den dagen, det samme ble forholdet hennes til kroppen. I voksen alder har hun utdannet seg til å bli terapeut, nettopp for å hjelpe andre ut av skammen.

– Jeg vil ikke at andre skal ha det så jævlig. Jeg har funnet ut at du kan bli fri. Den dagen du forstår at det er gjerningsmennene som skamme seg og ikke du, jeg er takknemlig for lærdommen jeg har fått av det. Du kan stå sterkt i deg selv uansett hva du har opplevd, hvis du finner tilbake til egenkjærligheten du er født med. Skammen er ikke din, du er ren.

Björg har tidligere snakket offentlig om at hun ikke følte seg elsket i barndommen. Hun vokste opp med en svært streng og lite kjærlig mor, noe som påvirket henne i mange år. Den vanskelige barndommen og de traumatiske opplevelsene har preget henne langt ut i voksenlivet. Det samme har selvmordsforsøket.

– Det var dramatisk. Men jeg er opptatt av å ikke være et offer, sier hun.

– Det er så mange sterke kvinner rundt meg som har ønsket å dø eller aktivt prøvd å dø, men mislyktes i en eller annen fase av livet. Noen ganger er faktisk livet for tøft, sier Björg i podkasten.

Les også (+): Jeg trodde at jeg måtte leve med hemmeligheten resten av livet

Tenkte jeg kom til å dø ung

47-åringen har ofte tenkt at hun kom til å dø ung. Hun har heller ikke vært redd for å dø.

– Når det er turbulens, og alle skriker fordi de er redde for at flyet skal styrte, har jeg tenkt «åh, gud så deilig hvis det styrter, så slipper jeg unna».

Slik tenkte hun i mange år, helt fram til hun fikk bearbeidet traumene sine ved å skrike og plassere skylden der den hører hjemme. I dag lever 47-åringen et godt liv, og er glad for hver dag hun får.

– Jeg er evig takknemlig for at de pillene ikke tok livet av meg. Derfor er jeg også takknemlig for hvert eneste menneske jeg klarer å hjelpe og fordi jeg nå kanskje er en av de gladeste menneskene i verden.

Hør podkasten «Summa Summarum» her