Birgit Skarstein
– Ble mer bevisst på det etter jeg ble lam
Er det noe som engasjerer Birgit Skarstein, er det å fremme og normalisere brukskroppen. – Det er viktig å huske på at for de aller fleste av oss, er kroppen et stativ til hodet, spissformuler toppidrettsutøveren.
– Man skal ikke trenge å bli lam for å kjenne at det er den du er som menneske, som er det viktigste. Så er kroppen din det redskapet du bærer deg selv med.
– Det er så fort gjort at man henger seg opp i at rumpa skal være på en viss måte, eller at det er et eller annet man skulle ha endret på, fordi man så gjerne skulle sett ut på en annen måte. Men det viktigste er jo ikke hvordan kroppen ser ut, men hva den gjør, minner verdensmesteren i roing, Birgit Skarstein (34), oss på.
Verdensmester i roing
Paralympics-utøveren brenner for å få mennesker der ute til å verdsette den kroppen de har.
I mylderet av perfeksjonisme vi blir eksponert for gjennom sosiale medier, vil Birgit være en stemme som får deg til å stoppe opp og kjenne på takknemlighet for det verktøyet du har fått utdelt.
– Det viktigste kroppen gjør er å bære oss, transportere oss og gjøre de tingene vi kan gjøre. Det er en gave å ha en kropp som fungerer – og det er så fort gjort å miste det. Det er de små tingene, som å gå opp de tre trinnene inn til butikken, løfte den sekken og bære det barnet, som gir den største livskvaliteten.
– Sånne enkle ting som er veldig praktiske å kunne, som vi glemmer fordi vi er distrahert av hvordan vi ser ut mens vi gjør det.
Les også: Idrettsutøver Jesper Saltvik Pedersen utsatt for frekke tyverier: – Det føles ikke greit
Gi slipp på kroppsfokus
Birgit ruller over den røde løperen i en drøm av en grønn velurkjole når vi møter henne i forbindelse med Elle-gallaen. Hun smiler akkurat så bredt som vi er vant til å se, og gleder seg over å tilbringe kvelden sammen med en venninne.
Hun synes det er morsomt å kunne pynte seg til en anledning som dette, men hva hun har på seg er ikke det som avgjør hvordan hun føler seg.
– Jeg kjenner meg stødigst i egen kropp når den gjør det jeg har lyst til at den skal gjøre for meg. Når jeg kommer meg dit jeg har tenkt til å komme meg. Så må jeg minne meg selv på at jeg er én av mange.
– Den som bryr seg mest om kroppen sin, er som regel en selv. Hvis man klarer å slippe det kroppsfokuset litt og heller jobbe mot å være et så bra menneske som mulig, så kommer man langt. Det viktigste er det man har med seg fra innsiden, mener Birgit.
Les også: (+) Gro Hammerseng-Edin: – Jeg elsket å være mamma, men jeg kjente også litt på misunnelsen
Rygmargsskade
En ryggmargsskade gjorde at Birgit mistet evnen til å gå da hun var 20 år. Men synet på kroppen som først og fremst et redskap, har vært en del av henne hele livet.
– Jeg tror alltid jeg har vært opptatt av kroppen som et redskap. Så har jeg blitt mer bevisst på det etter at jeg ble lam. Da skjønte jeg hvor bra ting kroppen kan gjøre, som jeg ikke har tenkt over tidligere. Jeg forsto verdien av en kropp som kan gi deg frihet og muligheten til å være i aktivitet.
– Å gå tre trinn inn i en butikk er en frihet, det samme er å gå om bord på toget eller trikken. Folk tar det gjerne for gitt i hverdagen. Det å løpe på toalettet i kjelleren når man er på en restaurant, det er en frihet som man ikke tenker over. Jeg har skjønt at det ikke er en selvfølge, men et privilegium.
I likhet med mange andre, opplever Birgit å få tredd kroppspresset over hodet. Idretten har vært viktig for at hun skal greie å filtrere ut det kropps- idealet som males i mediene.
– Det som er så fint med idretten, er at der handler det veldig mye om hva du kan få kroppen til å gjøre, og hvilke oppgaver du kan få kroppen til å utføre. Ærlig talt så er det viktig å huske på at for de aller fleste av oss, er kroppen et stativ til hodet, sier Birgit og ler godt.
Denne saken ble første gang publisert 24/04 2024, og sist oppdatert 24/04 2024.
