- Bergen er akterutseilt

(SIDE2): - Vi må smake på ølet ja, men jeg er litt usikker på hva jeg skal velge... Jeg tror jeg må høre hva som anbefales her, sier bassist og vokalist i Enslaved, Grutle Kjellson, med nesa i ølmenyen.

Mandag slipper Enslaved sitt album nummer 11, «Axioma Ethica Odini». I den anledning møtte Grutle Side2 - sammen med gitarist Ivar Bjørnson og to øl (valget falt på en bitter britisks) - for litt prat om plata og mer om alt annet.

20 år
Enslaved så dagens lys i Haugesund da Ivar var 13 år og Grutle 17. Musikkmessig har bandet endret seg opp gjennom årene, som alt og alle andre som lar seg påvirke av årene som går.

- Det interessante for oss er å ta vare på røttene, å gjenoppdage oss selv. Vi tar med det beste fra det vi har gjort tidligere og legger til det nye vi har oppdaget, det er som en uuttømmelig kilde, sier Ivar, og mener at bandet på den måten følger en ring.

- Vi har snart 20-årsjubileum, men samtidig føles det som om det er to uker siden vi startet.

For etter 19 år sammen, er det lite verken musikalsk eller personlig som tyder på at de har gått lei.

- Jeg håper jeg står på scenen når jeg er 80 år, rød i trynet, tynn i håret og bitter, gliser Grutle.

Med Lemmy
Men nok år på baken til å ha opplevd en historie eller to har gutta allerede.

Som da Grutle i 1999 måtte danse med dama til Lemmy Kilmister på Rainbow Grill og Bar i Los Angeles, ettersom Mr Motörhead ikke selv orket og derfor sendte henne videre til sin norske venn.

- Jeg har dansemotorikk som en biljekk og jeg var full. Det ble med den ene dansen.

Krydder i India
Eller da bandet var i India i 2007, og trommis Cato Bekkevold fant det artig å etterligne den utpregede aksenten indere ha på engelsken.

- Etter fem minutter snudde guiden vår seg mot Kjetil og spurte: «Hvorfor etterligner du Sean Connery?».

Og sånn apropos India - i høst vender Enslaved tilbake for å opptre under Great Indian Rock Festival. Det er noe de ser veldig fram til.

- Det er litt spesielt med sikher i turban og damer i sari som rocker løs. Men dersom man kjenner til den indiske folkesjela, så er det ikke et så stort skritt derfra til et norsk ekstremmetalband, smiler Grutle:

- De er jo så ekstremt mange folk, at det må jo være noen som liker metall der også.

Bergen akterutseilt
Som et av de desidert tyngst etablerte metalbanda i Norge (en haug Spellemannpriser er blant bevisene på det) og med base i Bergen, som har levert både en og to og tre bølger de siste årene, er det selvsagt grunn til å spørre hvordan de mener det står til med musikkbyen om dagen.

- Det har ikke oppstått så veldig mye fantastisk i Bergen i det siste når det gjelder metall og beslektede sjangere. Det finnes gode band der, det vet jeg, men Bergen har begynt å havne bakpå, synser Ivar, og mener Stavanger-området har mer å vise til med blant annet fremadstormende Kvelertak.

- Det er muligens slik at nye metallband fra Bergen er blaserte og legger seg bakpå. «Vi kjenner gutta i Immortal» liksom, som om det i seg selv er nok, sier Grutle.

- Bergen er definitivt akterutseilt ja.

Siste fra Side2? Sjekk forsiden her!

Stylet av Jan Thomas
Mindre på etterskudd er derimot kjendisstylist Jan Thomas, som denne høsten er aktuell med serien «Happy Day». En verden ofte sett som helt på andre siden av det metallfolk driver med, men ikke når det kommer til Enslaved. For dagen etter plateslipp, blir nemlig Ivar å se på TV-skjermen, der han styles opp, litt mer fargeglad enn til vanlig, av nevnte Jan Thomas.

- Hvorfor ikke? Jan Thomas hadde lyst å ha med noen i serien som var metall, og noen fortale han at han derre duden med briller fra Bergen er med på alt. Og jeg var nysgjerrig på mediefiguren Jan Thomas, som ofte blir fremstil svært negativt, forteller Ivar, og legger til at han ikke visste hva styling var på forhånd. Det eneste kriteriet han hadde var at håret og skjegget ikke skulle røres.

- Det var en utrolig kul dag. Vi snakket mye om langt hår, og jeg anbefaler alle med det til å bruke saltvannsspray. Etter konserter pleide håret mitt å være en ball av rot, men nå ser det like bra ut på grunn av sprayen, fortsetter Ivar, og legger til at Jan Thomas mente skjegget hans ikke skulle røres - det var nemlig en klar 6'er:

- Du har nok mer metall i deg enn du er klar over, du Jan Thomas.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dum uten selvironi
Men det er lite farger å se på gitaristen i dag - og bandets svartkledde image forklares med å de vil unngå personfokus. Publikum skal se forbi gutta og heller konsentrere seg om musikken.

- Men Arve kunne kanskje vært pin up på scenen, ymter Ivar frempå, og dermed er også gitarist Arve Isdal nevnt. Bandet er komplett ved femtemann Herbrand Larsen på tangenter.

Ifølge begge to er humor og selvironi svært viktig.

- Man inntar scenen med skrik og gir jernet kveld etter kveld og spiller inn plate - da må det ventileres ut på en måte. Balansen må opprettholdes. Folk som ikke kan le av seg selv er rett og slett dumme. På grensen til psykopatiske, mener Grutle, som sier han har navn fra musikkmiljøet på en slik liste, men nekter å dele den.

Navn på byer de skal innom på turné i høst, kommer de derimot gjerne med. London, Paris, Trondheim, Drammen og Bergen, for deretter å dra til Øst-Europa. Etter en ukes pause er det USA i halvannen måned, før turen altså går til India og så har vi kommet til jul.

Anmelderne
Og for å si litt om hvor stor eksportvare norsk metall er - da gutta sist var i Washington spiste de lunsj hos den norske ambassadøren - når de skal til Paris senere i høst, venter nok et ambassadebesøk.

- I i forhold til folketallet er metalen absurd stor, synligheten i mediebildet kan ikke sammenlignes med andre land, mener Ivar. Og han burde vite hva han snakker om - mandag er altså bandet 11. skive ute, - og som vanlig står anmelderne klare med sin dom.

- Jeg synes det er morsomt å lese jeg anmeldelser. Det er så tydelig når anmeldere ikke har satt seg inn i musikken de anmelder, om de forsøker å skjule uvitenheten ved å bruke store ord. Jeg setter pris på de gode anmeldelsene, og de som er helt ræva. De midt på... Det er bedre at folk hater, likegyldighet er ikke greit, avslutter Grutle.