Arne Brimi
Arne Brimi: – Når hele livsverket ditt blir truet, så gjør det noe med hvordan du tenker. Det er personlig
Det er ting Arne Brimi ønsker mer av i livet – at storfamilien samles oftere. Å bli bestefar har gitt livet en ny dimensjon, som han verdsetter høyt. Nå ser kjendisskokken fremover etter en tøff tid.
– Det er her i fjellet jeg liker meg best. Det er her jeg har vokst opp og her jeg har skapt minner med familien min, nikker Arne Brimi (65), og varmer seg på det lille bålet foran seg.
Årets første snø, eller «sjogg» som Brimi selv kaller det – har latt vente på seg. Til gjengjeld glitrer frosten i hvert et gresstrå når vi passerer tåkeskillet nede i dalen og ankommer et Brimi-land som bader i vintersol.
«Vianvang»
Julestemningen er komplett når vi kjører inn på tunet til Brimis hjertebarn «Vianvang». Den himmelske lukten av julemat omslutter oss allerede i det vi trår over dørterskelen til det tradisjonsrike spisestedet.
– Jeg tenker mye på hvor heldig jeg har vært, som har fått vokse opp her. Den tryggheten jeg har tatt med meg, sitter igjen i ryggmargen. Den har gjort at jeg står støtt i meg selv. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for. Identiteten min har vært avgjørende for at jeg står her i dag, erkjenner Arne, og trekker ikke overraskende paralleller til matverden.
Født: 1. oktober 1957
Alder: 65 år
Yrke: Kokk
Bosted: Tessanden utenfor Lom
Ektefelle: Unni Brimi
Barn: Tina Brimi og Even Brimi
– Viktigheten av at en god vin gjenkjennes på sin unike identitet. Eller osten for den saks skyld. På lik linje med at Arne er langstrakt kjent for sin kjærlighet for «sjalottenlauk», sin særegne dialekt og kjærlighet til mat og natur.
Her, midt i den majestetiske Jotunheimen, har Arne spredt matglede i 23 år. Selv en pandemi greide ikke ta knekken på hans urokkelige tro på at gjestene ville finne veien tilbake.
Les også: Kjendiskokkenes verste matopplevelser: – Arne Brimi laget det verste jeg har spist i hele mitt liv
Kona Unni Brimi
Denne førjulstiden har han igjen kunne fyre opp i peisen og sette dørene på vidt gap for gjester fra hele landet.
– Når hele livsverket ditt blir truet, som jeg og andre familiebedrifter opplevde under pandemien, så gjør det noe med hvordan du tenker. Det er personlig. Det har ikke vært noe hyggelig å ikke vite om vi ville overleve. Men jeg er ikke god på å huske tilbake. Nå er det fremover som gjelder. Der er det mange muligheter. I år har jeg en hektisk førjulstid foran meg, og det føles mye bedre enn en nervøs tid, understreker Brimi, og fortsetter:
– I en førjulstid hvor mange sliter med å få endene til å møtes, håper jeg matgleden blir prioritert. At familie og venner samles rundt bordet for å nyte julemat. Jeg håper folk der ute ser verdien av å prioritere ribbe, pinnekjøttet eller lutefisken i stedet for å kjøpe flere ting vi ikke trenger.
Det er nettopp når lukten av ribbe og brun saus smyger seg inn i neseborene at Arnes puls gires ned i hvilemodus. Da senker julefreden seg på hjemstedet ved Tessanden utenfor Lom.
Det er kona Unni som sørger for at den saftige ribba står klar til julekvelden. Datteren Tina disker opp med en sjokolademousse som formelig smelter på tungen. Sammen med storfamilien, finner Arne tilbake til den barnlige iveren som hører julen til.
– Julen er en fenomenal høytid. Nå som vi har fått barnebarn, er den barnlige julegleden vekket til livet igjen. Vi følger forventningene til barnebarna, og spenningen rundt om nissen kommer på julekvelden. Å se den enorme iveren hos de små – artigere blir det ikke!
Julen er en familiehøytid over alt, og vi er heldige som har hverandre. Det er det ikke alle der ute som har.
– Jeg er takknemlig for det livet jeg lever i dag, men er det noe jeg skulle ønske jeg hadde mer av, er det tid med storfamilien.
Les også: (+) Jeg nærmer meg 70 år og skal til Syden i julen. Ingen kan få vite hvem jeg reiser sammen med
Tiden med barnebarna
Brimi verdsetter den tiden han får med barnebarna Aksel (6) og Tiril (3). Å se den nye generasjonen vokse til, vekker noe i Brimi. Det er denne beryktede nye dimensjonen i livet, som har gitt ham så mye. Alle klisjeene stemmer.
– Alle ordene om det å bli bestefar, har allerede vært brukt, vet du. Men det er artig. Det har gitt en ny dimensjon til alt. Den tiden vi bruker sammen, er fenomenal. Når vi er sammen, bare jeg og Aksel, drar vi gjerne ned til vannet. Et sted jeg brukte mye tid med barna mine da de var små, og jeg var mye selv da jeg var liten, forteller Arne. Han kikker opp og smiler forsiktig.
– Det har kommet så mye avfall der siden barna mine var små. Derfor har Aksel og jeg hatt et prosjekt gående noen år nå. Vi rydder, prater, fisker og han kan bli helt borte i sine egne greier. Det er fine stunder, synes jeg. Vi trenger ikke gjøre så mye sammen, men det fineste er at vi er der bare vi to.
Slike pusterom i hverdagen er avgjørende for Arne. Å komme seg ut i naturen, jakte eller fyre opp et bål. Det gir «Gutta på tur»-kokken en følelse av frihet han har et grunnleggende ønske om å dele med andre.
– Vi blir så presset fra alle kanter i dag. Både barn og voksne. Vi trenger flere pusterom i hverdagen. Folk må bli flinkere til å gå seg en tur til fjells eller til vannkanten og lage seg et bål. Lage en kopp kakao over bålet med barna.
– For meg gir bålet en frihetsfølelse. For andre kan det være andre ting som fremkaller den samme følelsen. Det viktigste er at vi alle på tidspunkt i livet, stopper opp, forteller Arne Brimi til Her og Nå.
Denne saken ble første gang publisert 22/12 2022, og sist oppdatert 22/12 2022.
