Anmeldelse: «Pro Evolution Soccer 2012»

Konamis «Pro Evolution Soccer» (PES) var i mange år det foretrukne fotballspillvalget. På tross av at EA satt på lisensene og pøste penger og ressurser inn i «FIFA», klarte de ikke å matche japanernes suverene spillbarhet.

Tilbake i form

Dessverre taklet ikke Konami overgangen til denne generasjonen med konsoller særlig godt, noe som sammen med at EA endelig fikk taket på sporten gjorde så de seilte forbi. Fjorårets utgave viste at «PES»-serien var på vei tilbake i form, og med «PES 2012» har Konami levert et gjennomført, innholdsrikt og skikkelig morsomt fotballspill.

I motsetning til «FIFA», har «Pro Evolution Soccer» beveget seg lenger bort fra virkeligheten og heller fokusert på de artige sidene ved fotball Sammenlignet med EAs spill er tempoet skrudd i været og fokuset på å angripe mest mulig. Kombinert med en fantastisk flyt i spillet, noen utrolige driblemuligheter og et presist kontrollsystem, gjør det de fleste kampene til målrike og underholdende affærer. Alt som skjer på skjermen er ikke mulig i virkeligheten, men det er det siste du tenker på når du utfører noen utrolige soloraid.

Mer presist spill

Forsvar spiller selvfølgelig også en viktig rolle og begge typene spill nyter godt av «PES 2012» sin kanskje største nyhet, muligheten til å styre to spillere på en gang. Riktignok tar det litt tid å mestre, men det er verdt å holde ut fordi systemet åpner for et mye mer presist spill. For eksempel kan du lettere planlegge angrep eller plassere spillere i påvente av taklinger.

Andre nyheter inkluderer at den kunstige intelligensen har blitt merkbart bedre (både med- og motspillere), samtlige menyer er mye mer intuitive og du kan hele tiden justere hvor mye spillet skal hjelpe deg med pasningene. I tillegg er modusene «Become a Legend» og «Master League» slått sammen med nye «Club Boss» i noe som heter «Football Life».

Innholdsrikt

De to førstnevnte modusene er like underholdende, utfordrende og tidkrevende som alltid. I «Become a Legend» lager du din egen spiller og skal ta han fra bunn til topp, noe som betyr at du i starten risikerer å være benkevarmer i lavere divisjoner. «Master League» går ut på det samme, bare at her styrer du et lag og ikke en enkeltspiller.

«Club Boss», derimot, er for deg som trives best bak et skrivebord. Du får ansvaret for å drive klubben, mens manageren din (forhåpentligvis) fikser gode resultater. Nøyaktig hvorfor Konami har implementert denne modusen er jeg ikke sikker på. Riktignok er det ingen galt med den, men du kjøper jo ikke et tradisjonelt fotballspill for så ikke å spille fotball. Samtidig er «Club Boss» langt unna for eksempel «Football Manager».

Merkelig keeperoppførsel

Teknisk klarer Konami, som vanlig, ikke å matche EA og «FIFA». «PES 2012» er ikke et stygt spill og animasjonene er glimrende, men for eksempel er spillerne lite detaljerte. I tillegg lider spillet av at utvikleren bare sitter på et par lisenser, uansett hvordan man vrir og vender på det er det ikke like kult å spille med kopilag og –spillere. Kommentatorene er for øvrig like bak mål som de pleier i «PES»-serien.

Dessverre har ikke Konami klart å renske opp i alt grumset vi så i «PES 2011». For eksempel gjør keeperne fortsatt noen utrolige brølere, dommerne er litt for ivrige og spillet er vanskelig å komme inn i. Selv ikke opplæringsmodusen «Challenge Training» er veldig flink til å fortelle deg hva du gjør riktig og galt.

For deg som liker moro

Heldigvis påvirker ikke feilene spillopplevelsen nevneverdig. Kontrollen kommer av seg selv, dommer- og keepertabbene skjer like ofte for begge lag og den suveren spillbarheten får deg til å glemme grafikken. Hvis du er på jakt etter en fotballsimulator, er «FIFA 12» det uten tvil beste valget. Er du derimot ute etter et fotballspill som fokuserer på det som gjør sporten gøy, bør du ta en titt på «Pro Evolution Soccer 2012».