– På sykehuset slo de full alarm

Når vi møter Ane Nyrerød (54) hjemme i familiens frodige hage på Blommenholm, er det lite som tilsier at hun har lagt bak seg en krevende sommer. Med glødende sommerhud, roser i kinnene og et lunt smil på lur, ser hun akkurat så sunn og blid ut som vi er vant til å se henne i morgentimene på TV 2. Så er hun heller ikke av dem som krisemaksimerer.

– Sånn er det å vokse opp med en far som er lege, ler Ane.

Tatt på senga

Krisemaksimering eller ei; at sommeridyllen brått tok en dramatisk vending for værmelderen, er udiskutabelt. 

– En morgen våknet jeg og oppdaget at rommet beveget seg frem, tilbake og rundt og rundt. Jeg skjønte ikke hva det var, men var heller ikke redd for at det var slag eller at jeg skulle dø, liksom. Jeg tenkte kanskje jeg var litt sliten etter hektiske dager, og bare trengte litt mer søvn. Så jeg la meg ned på sengen igjen.

Ane gjenskaper scenen som utspilte seg morgenen 13. juli: Hun hadde lagt bak seg travle dager som væranker i TV 2, og den etterlengtede familieferien til Kroatia var bare dager unna. Én time senere våknet hun og gjorde nok et forsøk på å starte dagen.

– Idet jeg reiste meg opp og skulle gå ut av sengen, var det tilbake. Jeg ropte på Lasse (ektemannen), som kom løpende. Han så jeg var helt ute av det, og jeg forklarte at alt gikk rundt og at jeg var svimmel. Jeg klarte ikke engang å stå oppreist. Jeg oppdaget at hvis jeg satt helt stille eller la meg med en høy pute, ble det borte.

Les også: TV 2-Ane hadde gitt opp menn. Så dukket Lasse opp

Slo alarm

At det tok nærmere to døgn før Ane bestemte seg for å kontakte sykehuset, er kanskje ikke så rart, tatt barndommen i betraktning. «Er du uvel? Da har du sovet for lite», var beskjeden hun ofte fikk av legefaren. «Sykmelding? Nei, nei. Du må bare legge deg tidligere på kvelden».

– Dermed var det nettopp det jeg gjorde denne gangen også. Jeg prøvde å sove det bort. Men da det ikke hjalp, forsto jeg at jeg måtte søke hjelp.

Mandag kveld dro Ane og ektemannen til Bærum sykehus.

– På sykehuset slo de full alarm. De ville ta CT av hodet, overvåke hjertet gjennom natten, ta ørten blodprøver og alle mulige tester. Jeg var litt utålmodig siden vi skulle reise på ferie bare noen dager senere, så jeg spurte: «Kan jeg ikke bare få behandling for krystallsyken?».

Nei, de måtte først utelukke et slag eller infarkt, forteller Ane om den overveldende opplevelsen.

Les også: (+) Da jeg hadde det som tøffest, skjedde det utenkelige

Kortvarig lykke

Etter en natt under overvåkning på sykehuset, konkluderte de med at det var krystallsyken Ane var rammet av. Det er en sykdom som kjennetegnes ved at bestemte hodebevegelser utløser svimmelhetsanfall. Symptomene kommer av krystaller som har løsnet i ørestensorganene og ramlet i buegangene i det indre øret, ifølge Helse Norge.

Da ble behandling hos fysioterapeut igangsatt umiddelbart.

– Jeg har hørt at det er viktig å komme i gang med behandling tidlig, så det var nok ikke veldig smart at jeg ventet et par døgn før jeg søkte hjelp. Etter å ha vært hos fysioterapeuten, følte jeg meg så mye bedre! 

Ane rakk å bli «frisk» før avreisen til Kroatia, om så med et nødskrik. Svimmelheten kom og gikk fortsatt, men ikke på langt nær med samme intensitet. Lettelsen ble imidlertid kortvarig.

– I Kroatia sov jeg dårlig, og det ble bare verre og verre. Til slutt fikk jeg nesten panikk. Jeg kontaktet en kiropraktor jeg ble tipset om hjemme i Norge, som guidet meg gjennom noen øvelser over telefon. Det fikk meg gjennom de siste fem dagene av ferien, forteller Ane, som dro sporenstreks til kiropraktoren da hun var tilbake på norsk jord.

Les også: Ronny Brede Aase og Tuva Fellman om det nye livet

Redd

Ferien ble mildt sagt amputert. Ane styrte unna alt som het alkohol og bilkjøring og lot døtrene og ektemannen styre skuta. Selv hadde hun fokus på mest mulig ro. Ane er vanligvis ikke av den engstelige typen, derfor har reaksjonen hennes i etterkant overrasket henne.

– Krystallsyken er jo ikke farlig, bare utrolig ubehagelig. Det setter deg helt ut av spill. Det som har sjokkert meg etterpå, er at jeg er blitt så innmari redd for at det kommer tilbake.

Ane rynker pannen og skifter stilling. Den irske setteren Sienna kommer matmor til unnsetning og krøller seg vaktsomt sammen ved bena hennes.

Krystallsyken regnes som forholdsvis enkelt å behandle, så lenge du får hjelp av noen som vet hva de driver med. Det fikk Ane. Men så er det en følelse som likevel har satt seg i magen, som er det som har gjort at hun har valgt passasjersetet i bilen den siste måneden. Og hun greier ikke helt å forstå hvorfor fornuften ikke kan trumfe frykten.

– Jeg er egentlig et menneske som tenker at alt ordner seg. Derfor føles det så rart å bli så engstelig av akkurat denne tingen; at det skal være så angstfullt å tenke at jeg kan få det igjen.

Les også: Harald Bredeli og Torunn har holdt sammen i over 30 år:– Hun er min største kritiker

Slik kan du forebygge

Kiropraktor Håkon Andresen har bred erfaring med krystallsyke. Han forteller at sjansen for tilbakefall er høyst reell. 

– I Norge rammes så mange som 80 000 mennesker av krystallsyken hvert år, dermed har vi en del statistikker og forskning på dette. Om du har hatt krystallsyken én gang, er det 50 prosent sjanse for at du kan få det igjen. Men det er viktig å understreke at krystallsyken ikke er farlig, i den forstand at den ikke kutter ned livslengden. Men livskvaliteten kan bli påvirket. 

Andresen forteller at krystallsyken hovedsakelig rammer tilfeldig, men at det er flere kvinner enn menn som rammes, og sannsynligheten ser ut til å øke med alderen. I senere tid har det også blitt tydelig at hormonubalanse kan ha noe å si, og at faktorer som høyt blodtrykk, kolesterol og søvn også kan ha en betydning.

– Så hvordan kan man forebygge? 

– Da vil jeg trekke frem det å ha god helse og de anbefalingene som kommer fra staten: nok søvn, fysisk aktivitet og variert kosthold – og å ha det bra i hverdagen. Og har du først blitt rammet, blir gjerne balansesystemet svekket. Da er det viktig å trene opp balansen igjen. Å stå på ett ben når du pusser tennene, er en god øvelse! 

Ta søvnen på alvor

I dag er Ane tilbake på jobb som værmelder i TV 2, og svimmelhetsanfallene har ikke meldt seg på flere uker. Hun har også for første gang siden hun ble syk, våget å sette seg bak rattet igjen. Men tanken på å røre et glass alkohol, eller andre ting som kan fremprovosere svimmelhet, er fjern. Hun har også valgt å gjøre noen endringer i livet.

– Jeg står opp midt på natten for å jobbe på «God morgen Norge», og det har jeg gjort i mange år. Da blir ikke søvnen optimal de dagene. I høst skal jeg ta søvnen min på alvor, for jeg vet at høsthalv-året er det tyngste. Så det var kanskje noe i det pappa sa likevel. «Du må bare legge deg tidligere», ler Ane hjertelig.