Adrian var fire år da moren og storebroren ble revet vekk: – Jeg var den eneste som overlevde
Adrian var bare fire år gammel da han ble lam i ulykken som kostet moren og storebroren livet. – Jeg har vært heldig, sier han.
2. juledag 1996: Adrian, storebror og mamma er på vei fra hjemstedet Trondheim til Nøtterøy, hvor Adrian og broren skal feire nyttår hos pappa. På motorveien utenfor Hamar skjer det utenkelige: en front-mot-front-kollisjon.
– Jeg var den eneste i vår bil som overlevde. Mamma og storebroren min døde. De satt foran. Jeg overlevde fordi jeg satt bak, og sannsynligvis fordi jeg hadde beltet festet feil.
– Jeg satt på en liten pute og hadde bilbeltet under armen, forteller Adrian Jektvik (33) mens han titter bort på samboeren Ana Gheorghe (34), som sitter ved siden av ham i leiligheten i Rykkinn i Bærum.
I vår er Ana og Adrians hund Lucy, en «liten» grand danois på 55 kilo, en av «bøllene» i NRK- serien «Fra bølle til bestevenn».
Mistet moren og broren
Adrian var bare fire år gammel da den grusomme trafikkulykken skjedde. Han sov da den motgående bilen traff, og husker ingenting – hverken fra ulykken eller månedene som fulgte.
– Jeg kan ikke erindre at jeg noensinne har kunnet gå. Jeg tror det kan være en fordel, faktisk. Og det har jo gått bra, poengterer han med et bredt smil.
Han dveler ikke over det som skjedde. Det hender at han tenker på moren og broren sin, men uten at han blir nedstemt. Han har aldri hatt problemer med å akseptere at dette ble hans vei. Det finnes ikke et snev av bitterhet over tapet, ulykken eller rullestolen han alltid vil være avhengig av.
Adrian er i full jobb, aktiv i idrett og vier en del av fritiden til å hjelpe andre som har havnet i samme situasjon som ham.
– Jeg er heldig, og jeg prøver å gi tilbake det jeg fikk og det jeg har lært av den situasjonen jeg er i, utdyper han.
33-åringen har en mentor-rolle i Sunnaasstiftelsen, hvor han instruerer i rullestolteknikk og om hvordan det er å leve etter en slik skade. Han underviser også i sitski.
– Jeg ønsker å bidra. Jeg har alltid hatt en fantastisk familie og et støtteapparat rundt meg, og jeg vet hvor viktig det er. Jeg lar aldri det at jeg sitter i rullestol begrense meg, og jeg prøver å inspirere andre til det samme, sier han og legger til:
– Det er ingenting jeg ikke kan gjøre.
Les også: Lotte (24) får ofte blikk og kommentarer. Nå drømmer hun om barn nummer tre
En Tinder-match
Ana er født og oppvokst i Canada. Hun flyttet til Norge i 2020.
– Etter at jeg kom til Norge, tok jeg kjøretimer for å få førerkort, men kjørelæreren sa at jeg trengte mye kjøretrening – og at det kom til å bli dyrt, forteller hun, etterfulgt av en god latter.
– Han foreslo at jeg skulle legge ut på Tinder-profilen min at jeg lette etter noen å øvelseskjøre med, legger hun til.
Som sagt, så gjort. Og det passet bilinteresserte Adrian perfekt.
– Hun hadde tre krav: Du måtte være over 25, ha førerkort – og være kjekk. Jeg skrev til henne at jeg var tre av tre, forteller Adrian.
– Vi var på et par dater før vi begynte å kjøre sammen. Etter hvert møttes vi stadig oftere, deler Ana.
Les også: (+) Jeg ville skilles, men avtalen jeg signerte for mange år siden hadde ødelagt alt
Kjærlighet
– Hvordan reagerte du da du så at Adrian satt i rullestol?
– Jeg brydde meg egentlig ikke om rullestolen. Jeg tenkte mer på praktiske ting, som hva det ville bety for intimitet, og hvordan jeg skulle fortelle foreldrene mine eller vennene mine om ham, sier Ana.
For det var ingen tvil om at hun likte profilen hans veldig godt.
– Da vi møttes, var han akkurat sånn som jeg trodde. Han var aktiv, eventyrlysten, morsom, snill og avslappet.
Jo bedre de ble kjent, desto bedre likte hun ham.
– Jeg finner alltid minst én ting jeg ikke liker hos de jeg dater, men med Adrian sa jeg til venninnene mine: «Jeg vet ikke om jeg kan si at det er noe jeg ikke liker.»
– Han er veldig kjærlig mot vennene sine og familien. Han tenker alltid det beste om folk og har et positivt syn på verden. Han er egentlig alt jeg har ønsket meg i et forhold, men aldri har hatt før.
Les også: Tommy Urhaug: – Alt dette hadde aldri gått uten Gunn
En «liten» utfordring
Etter seks måneder ble de samboere.
– Hundene er en bonus, sier Adrian og stryker Lucy over hodet.
For med seg på flyttelasset fra Canada hadde Ana golden retrieveren Plexus. Lucy kjøpte hun i Haugesund seks måneder etter at hun kom hit.
Lucy er en veloppdragen og snill hund, men utfordringene dukker opp når hun ser andre hunder. Da blir hun ivrig og utagerer. Og hvis Adrian, som sitter i rullestol, er på tur med henne da, kan det bli farlig for ham. De meldte seg på NRK-serien i håp om at hundetrener Maren Teien Rørvik (35) kan hjelpe dem med dette. Drømmen er at Adrian skal kunne gå tur med henne alene.
– Hvis Ana er på jobb i byen og skal ut etterpå, må hun hjem å lufte Lucy før hun drar tilbake til byen igjen. Hvis jeg kunne tatt den «jobben», gått en tur med Lucy, ville det spart Ana for masse tid og mas. Når jeg allerede er hjemme, føles det ikke særlig bra å ikke kunne gjøre det, sier Adrian.
– Adrian er ikke redd, men jeg er redd for at han skal bli skadet, så jeg har ikke turt å la ham gå alene med henne, konstaterer Ana.
Uansett hva utfallet blir etter TV-programmet, er og blir Lucy en del av familien.
– Lucy betyr mye for oss, og vi har ingen planer om å kvitte oss med henne. Hun er veldig koselig, og det bor mye kjærlighet i henne. Hun sørger også for at jeg kommer meg ut mer enn jeg ellers ville gjort, påpeker Adrian.
Les også: «Fra bølle til bestevenn»-Maren avslører stor utfordring: – Har vært tårer og fortvilelse
Drømmen om egne barn
Ana og Adrian kjøpte seg nylig en enebolig på Høybråten i Oslo, et fargerikt hjem med vinterhage, drivhus og en liten, skjermet hage. De flytter inn til sommeren og gleder seg til å skape et liv sammen der.
– Vi ønsker oss barn. Jeg kan i utgangspunktet få barn selv om jeg er lam. På grunn av at man er i ro og det er varmt, kan sædcellene ha dårlig mobilitet. Det kan gjøre det vanskelig å bli gravid, men det er hjelp å få, forteller han.
– Vi skal prøve IVF-behandling. Det er ikke sikkert det går, men vi håper det, deler Ana.
– Jeg vet ikke hvor mye vi skal si om det, fortsetter hun spørrende til kjæresten.
– Det er ikke så mange som vet hvordan det å være lam påvirker fruktbarheten. Så hvis det å snakke om det kan bidra til litt mer kunnskap eller åpenhet, snakker jeg gjerne om det, svarer Adrian uanstrengt.
Uansett hvordan det går i «Fra bølle til bestevenn» – eller med IVF-behandlingen – er Ana og Adrian klare på at de glade for å ha Plexus, Lucy og hverandre.
