40 år senere krangler fortsatt amerikanerne om dette

Den 22. januar 1973 avsa høyesterett i USA sin dom i saken Roe vs. Wade. En dom som førte til at abort ble lovlig i alle de 50 amerikanske statene.

Helt siden domsavsigelsen har dommen blitt diskutert.

1969: En uvanlig graviditet?

I juni i 1969 oppdaget 21 år gamle Norma McCorvey at hun var gravid. Hun hadde hatt en vanskelig bakgrunn. Hennes far forlot familien, som var Jehovas vitner, da hun var 13. Som 14-åring sluttet hun på skolen, og begynte å arbeide for å gi familien penger. Hennes mor var alkoholiker, og hadde problemer med å beholde jobber. To år etter at hun forlot skolen giftet hun seg med den syv år eldre Woody McCorvey.

De var gift i to år før Norma rømte fra et voldelig ekteskap tilbake til moren, og fikk sitt første barn i 1965. Året etter ble hun gravid igjen, men denne gangen ble barnet adopert bort ved fødselen. Da hun så innrømmet ovenfor moren at hun var interesert i kvinner tok moren foreldreretten til Normas første barn.

Hun flyttet så til sin far, og oppdaget altså at hun var gravid for tredje gang. For å prøve å få en lovlig abort dro hun til Dallas hvor staten Texas lot kvinner som hadde blitt voldtatt ta abort. Dette hevdet også Norma at hadde skjedd, noe hun senere innrømmet var løgn.

Forsøk på å finne ulovlige abortinstitusjoner gjorde at hun møtte advokatene Linda Coffee og Sarah Weddington. De to gikk til sak mot staten Texas i 1970.

I mellomtiden hadde Norma fått sitt barn, som ble adopert bort.

Roe vs. Wade

I rettsdokumentene ble Norma kalt Jane Roe, for å beskytte hennes identitet. Saken gikk gjennom det amerikanske rettssystemet, og endte opp i høyesterett samme år (i desember 1970). Det skulle ta over to år før en dom ble avsagt. En av grunnene var at under behandlingen av saken så gikk to av dommerne av med pensjon.

Den 22.januar i 1973 kom dommen i rettssaken hvor 7 av dommerne hadde gitt sin støtte til Roe, mens 2 ga sin støtte til Wade. Wade var før øvrig statsadvokat i Dallas, for staten Texas.

I majoritetens mening, altså de syv dommerne, så var et argument for at man skulle ha lov til å ta abort at leger måtte ha lov til å bedrive sin legevirksomhet fri fra statens påvirkning. Hovedargumentet var likevel at det var sikrere med abort i første del av graviditeten enn en fødsel for morens helse, og at det derfor skulle være morens valg å eventuelt ta abort.

De to dommerne som stemte i mot argumenterte ikke som direkte abortmotstandere, men mest med basis i at høyesterett ikke kunne påvirke lovene så direkte for den enkelte stat.

Reaksjonene

Ikke overraskende ble det store reaksjoner på dommen. En som ikke reagerte offentlig var presidenten i USA, Richard Nixon. Det har likevel senere blitt avslørt, gjennom hans egne opptak, hva han mente:

- Det er noen ganger nødvendig med abort, jeg vet det. Slik som hvis du har en hvit og en svart, eller voldtekt.

Rett etter at dommen ble offentliggjort støttet 54 prosent av amerikanerne den, og det har siden domsavsigelsen aldri vært flertall i folket for å fjerne kvinners rett til abort.

Norma mot abort

I 1995 ble den nå katolske Norma McCorvey en del av den såkalte pro-lifebevegelsen i USA som jobber for at abort skal bli ulovlig i USA. Hun har selv uttalt følgende:

- Hvis jeg hadde visst at kvinner skulle komme bort til meg 15, 20 år etter dommen for å takke meg for at de kunne ta abort ville jeg aldri ha fullført saken.

Abort ble tillatt i Norge i 1964. Gravide kvinner kunne da søke en nemnd om å få gjennomført abort. Loven ble vedtatt den 11. november 1960, men trådde ikke i verk før 1. februar 1964. Den 30. mai 1978 blir loven om selvbestemt abort vedtatt, en lov som kan sammenlignes med den amerikanske loven som kom som en følge av Roe vs. Wade.

Dagens motstandere mot abort

Det er ofte religiøse bakgrunner for en motstand mot abort. Den mest vokale er den katolske kirke som er i mot all framprovosert abort. Abort kan kun forsvares hvis det er fare for morens liv, ikke ved voldtekt eller incect for eksempel.

I islam er ikke abort lov, men heller ikke ulovlig. De fleste islamske lovtolkere mener at abort er lov fram til fjerde måned, og at abort er lovlig ved fare for liv, voldtekt eller incest.

Kirken i Norge har en relativt ullen forklaring på sin holdning, noe som nok kan forklares med både koblingen til staten i Norge og det at forskjellige deler av kirken i Norge har forskjellig syn. Du kan lese kirkens syn her.

KrF går i Norge mot selvbestemt abort. Deres syn kan du lese her. SV, Venstre og Rødt går inn for å utvide grensen for siste uke hvor man kan ta abort. De andre partiene er for å beholde dagens ordning, med unntak av FrP som foran stortingsvalget i 2009 fristilte sine kandidater til å ha egne meninger om abort.