Tapte 180 milliarder i fjor på grunn av AdBlock

Og neste år blir det enda verre.

TAPER PENGER: Grunnet applikasjonen AdBlock taper internett flere hundre milliarder kroner hvert år.
Publisert

Blokkeringstjenester som AdBlock Plus klarer å luke ut de fleste annonsene du blir vist på nettaviser, i sosiale medier, i spill og på andre nettsider. Få Internett-brukere ser ut til å bry seg nevneverdig om akkurat det, men praksisen betyr naturligvis at innholdsskaperne på Internett går glipp av store inntekter.

Nå har Adobe og PageFair gitt ut en rapport der de anslår hvor mye penger innholdsskaperne faktisk går glipp av på grunn av blokkeringsverktøyene. Det melder Wall Street Journal. På verdensbasis vil det ifølge rapporten utgjøre hele 181 milliarder kroner i tapte inntekter bare i 2015.

I løpet av 2016 vil angivelig dette tallet nesten dobles til 340,5 milliarder kroner, fordi stadig flere tar i bruk slike programmer rundt omkring i verden.

USA følger Europa

I Norge og ellers i Europa har annonseblokkering blitt et økende problem for blant annet nettaviser de siste årene. Tidligere i år prøvde tyske nettaviser desperat å få dømt AdBlock Plus ulovlig, men de fikk ikke medhold i retten.

Først i fjor og i år har imidlertid amerikanske brukere for alvor kommet etter, og tatt i bruk de samme verktøyene for å bli kvitt reklame på Internett. I USA økte bruken av annonseblokkeringsverktøy med hele 48 prosent det siste året, ifølge rapporten til Adobe og PageFair.

Når også amerikanske selskaper får merke konsekvensene, spørs det om ikke den politiske motstanden mot blokkeringsverktøyene vil øke. Allerede forsøker amerikanske interessegrupper, sammen med AdBlock og Disconnect, å komme til et slags kompromiss med innholdsskaperne. De er villige til å hviteliste nettsider som ikke sporer brukerne, men som kun viser reklame.

Annonser er fortsatt den vanligste forretningsmodellen

Det finnes nemlig et par gode grunner til å bruke et blokkeringsverktøy. Mange ønsker for eksempel å forhindre sporing, mens andre er redde for at små eller useriøse nettsider ikke har kontroll på annonsørene sine.

Samtidig er fortsatt annonsevisninger en av de vanligste forretningsmodellene for innholdsskapere på Internett. For mange er også annonsene deres eneste reelle inntjeningsmetode, slik som for mange YouTube-brukere. «Gratis» tilgang til nettsider sikrer dessuten til en viss grad åpenheten som kjennetegner Internett, ved at ikke alt innhold låses bak betalingsmurer.

Les hele rapporten hos PageFair

(Kilder:Wall Street Journal, PageFair)

Denne artikkelen ble først publisert på Teknofil.no. Les også:

– Spotify vil begrense gratistilbudet sitt

Denne kanonen skyter seks strikker på rappen

«Ny» Tolkien-historie lanseres i august

BMW eier Alphabet.com