Derfor vil Facebook ha penger av deg

Lei av å få stadige, tilpassede reklamer på Facebook? Det finnes en utvei. Men den koster. Og spørsmålet er om den egentlig hjelper.

KREVER BETALING: Mark Zuckerberg var med på starte eventyret Facebook. I dag eies selskapet av Meta. Meta vil gjerne ha dataene dine.
Publisert

Fra 1. november 2023 innførte sosiale medier-gigantene Facebook sin eier Meta, en tilleggstjeneste: For omtrent 70 kroner i måneden (5,90 euro) og 50 kroner ekstra per konto kan du kjøpe deg fri fra reklame på Instagram og Facebook. 

Man kan selv endre dette inn på sine personlige innstillinger (her: ekstern lenke)

Det vil si, du kan betale for at Meta ikke selger dataene dine videre til sine annonsører.

Endringen kom i kjølvannet av at Mark Zuckerbergs teknologi-gigant hadde vært i flere kostbare rettsprosesser i Europa vedrørende bruken av persondata, blant annet om bruken til målrettet annonsering. 

Formålet med den nye betalingsløsningen var, ifølge Meta: Å etterleve europeiske regler som er «under utvikling». Men ikke alle har uttrykt støtte til den forholdsvis nye betalingsløsningen.

– Vi er redde for at menneskerettigheten personvern blir en salgsvare, sa Datatilsynets Tobias Judin i en uttalelse som kommentar til at man må betale for å kunne bruke denne tjenesten hos Meta. 

– (Det) fremstår som utpressing, la han til overfor tek.no

– Nå har Meta bestemt at de som vil ha personvern, må betale for det. Det utfordrer menneskerettighetene våre.

Men hva betyr abonnementsløsningen for deg som forbruker? Og blir egentlig brukeropplevelsen noe bedre? Blir du kvitt reklamen? Ikke helt, skal vi tro eksperter.

Bruker ikke persondata

KAN IKKE BRUKE FACEBOOK GRATIS: Vi betaler for å vær bruker hos Meta gjennom at de kan selge dataene våre til sine annonsører. Eller vi kan nå betale dem for ikke å selge dataene, påpeker sosiale medier-ekspert Astrid Valen-Utvik.

Strategisk rådgiver og eier av Valen-Utvik AS og ekspert på sosiale medier, Astrid Valen-Utvik, forklarer nærmere hva endringen innebærer. Kort fortalt; betaler du for et abonnement som skissert, vil ikke Meta lenger bruke persondataene dine.

– De vil dermed ikke dele informasjon om deg til sine annonsører. Det er også grunnlaget for at Meta kommer med en slik løsning, som svar på blant annet Datatilsynet i Norge sine krav, og europeiske krav, om at Meta ikke skal benytte atferdsbasert data i sine løsninger.

Dette er likevel ingen ny trend, sier Astrid Valen-Utvik.

– Det er et resultat av en diskusjon som har pågått en stund. Det å bruke Facebook og Instagram, medfører at Meta lærer mye om atferden til sine brukere, sier hun og trekker frem noen eksempler. 

– De får verdifull informasjon om hvem som liker å se et spesifikt type innhold – eksempelvis hvem som liker å videoinnhold, hva slags livsfase noen er i, hvilke temaer folk er opptatt av, hvem som engasjerer seg i hvilket innhold og så videre.

Vil neppe merke stor forskjell

Det at Meta vet disse tingene om oss, forklarer Astrid Valen-Utvik, gjør at vi som brukere får servert skreddersydde annonser og annet innhold som er basert på hva vi er interessert i.

– Det å tenke at vi kan bruke en virksomhet sine kanaler gratis, slik som Facebook og Instagram, er nok en utopi, sier Astrid Valen-Utvik.

– Vi betaler ved å være bruker hos Meta, eier av Facebook og Instagram, nettopp ved at Meta kan selge våre data og dermed muligheten til å bli nådd, via annonser. Om du betaler Meta for å ikke se annonser, får du ikke se disse betalte, altså sponsede innleggende, men du får likevel se alt som kommer av vel så mye reklameaktig innhold, som er publisert organisk, altså ubetalt, fra bedrifter og innholdsskapere.

Du vil dermed fortsatt få opp innhold som algoritmene vil vise deg, basert på hva du er interessert i, poengterer Valen-Utvik. – Forskjellen er som nevnt at du ikke lenger vil få se betalte annonser. 

Effekten ved å kjøpe et abonnement, vil nok derfor ikke merkes i vesentlig grad, påpeker hun.

– Men du har da samtidig betalt Meta for at de heller ikke skal behandle dine persondata. 

Astrid Valen-Utvik tror ikke mange vil velge å kjøpe abonnementsløsningen. 

–  Dersom du som forbruker vurderer å kjøpe løsningen, bør du være klar over at du selv vil få begrensede muligheter til å kjøpe annonsering i Meta sine systemer, sier hun og legger til: 

– Dette er viktig å tenke på spesielt hvis du er innholdsskaper eller representerer en virksomhet, sier Valen-Utvik til Klikk.

Hvis du ønsker å prøve abonnementsløsningen, finnes denne som et tilvalg på din egen Facebook-side. 

TAR PERSONVERN PÅ ALVOR, MOT BETALING: Fra 1. november 2023 kan du sørge for at Facebooks eierselskap Meta ikke lenger selger dataene dine - men du må betale for det.

Var ikke fornøyd

Redaktør i Kode24, Ole Petter Baugerud Stokke, er en av dem som alt har prøvd abonnementsløsningen. Han delte opplevelsen med sine lesere. 

– Jeg innrømmer det gjerne; jeg gleda meg litt, skrev han på kode24.no

– Jeg tenkte «Kanskje ikke Facebook egentlig er så verst, uten reklame? Det må jo skje en del greier der inne jeg aldri får med meg, på grunn av all reklamen?»

– Neida. Jeg tok feil, skrev han videre, og listet opp flere punkter rundt opplevelsen ved å betale for at Meta ikke lenger skulle bruke dataene hans. Noen av punktene han listet opp, var:

  • Reklamen er tilsynelatende borte. Både de tradisjonelle og for eksempel artikler en redaksjon har betalt for at man skal få med seg.
  • «Foreslåtte innlegg» er derimot ikke borte, for å si det mildt, skrev han. – Her får jeg opp alt fra «artige» videoer fra SVT, til «historiske» bilder jeg er rimelig sikker på er AI-genererte, og ting som fortoner seg som reinspikka reklame – bare at Facebook insisterer på at avsender ikke har betalt noe.
  • Jeg kan nå få med meg at hun jeg jobba med for 10 år sida hadde bursdag i forrige uke, fordi Facebook viser meg gratulasjonen fra han fyren jeg jobba med for 15 år sida, bestående av teksten «Gratulerer!», skrev Stokke.

– Det er ikke nå jeg oppdager hvor bra Facebook egentlig er, var Ole Petter Baugerud Stokke sin konklusjon.

  

HAR IKKE TRO PÅ LØSNINGEN: Ekspert Hans-Petter Nygård-Hansen har ikke tro på Metas abonnementsløsning. – Ikke fordi modellen er dårlig, men fordi betalingsviljen er lav, sier han til Klikk.

Ekspert: – Vil neppe lykkes

Det å slippe å betale for reklame, er en strategi som har eksistert i mange år, og som følger et enkelt prinsipp, sier kommunikasjonsrådgiver, innholdsskaper, programleder, foredragsholder, forfatter og gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem, Hans-Petter Nygård-Hansen, til Klikk.

– Har du råd, slipper du reklame. Har du ikke råd, må du finne deg i å se den. Jeg skrev allerede i 2016 at «reklame er for de fattige» – og da med referanse til Spotify, YouTube, Apple og andre som opererer med reklamebaserte gratismodeller, og betalingsbaserte premium-alternativer, illustrerer Nygård-Hansen.

Det som derimot er nytt nå, er at denne modellen er i ferd med å bli implementert i sosiale medier – plattformer som «alltid» har vært «gratis» og hvor vi betaler med data og oppmerksomhet, legger Nygård-Hansen til.

– Når Meta velger å tilby en reklamefri Facebook- og Instagram-opplevelse for et månedlig beløp, er det mer et svar på EUs krav til samtykkebasert annonsering enn en ekte brukerorientert innovasjon, mener han.

Ekspert Hans-Petter Nygård-Hansen har i liket med Astrid Valen-Utvik liten tro på at Meta vil lykkes i særlig grad med abonnementsløsningen.

– Ikke fordi modellen er dårlig, men fordi betalingsviljen er lav. Sosiale medier er for mange en vane, ikke en premiumtjeneste. Det er en gratis arena for scrolling, sosial interaksjon og underholdning. De færreste er villige til å betale for å slippe reklame der, i motsetning til for eksempel Spotify hvor reklame faktisk avbryter musikken direkte og bryter med hele produktopplevelsen, sier han.  

Falsk illusjon

Facebook og Instagram fungerer uansett dårligere uten algoritmestyrt innhold, sier  ekspert Nygård-Hansen.

– Dette vet Meta. Derfor er denne «betal for frihet»-modellen også en slags falsk illusjon. Du kjøper deg fri fra reklame, men algoritmene som styrer virkelighetsforståelsen din er fortsatt på plass – og du slipper ikke overvåkingen. Du bare betaler ekstra for å slippe de mest åpenbare annonsene. 

Metas nye betalingsløsning har ikke slått helt an foreløpig, forklarer Nygård-Hansen. Men eksperten tror neppe Facebook-eier Mark Zuckerberg har blitt desperat av den grunn.

– Fjerde kvartal 2023 hadde Meta en omsetning på verdensbasis på litt over 40 milliarder dollar. Samme kvartal året etter endte omsetningen på nesten 50 milliarder dollar, tilsvarende en økning på over 20 prosent, poengterer han.

NEPPE BEKYMRET: Mark Zuckerberg er neppe i ferd med å bli desperat, sier ekspert Nygård-Hansen. I 2024 økte Meta sin allerede svulmende omsetning med mer enn 20 prosent fra året før.

Strukturell og demokratisk krise 

Lik det eller ei, Mark Zuckerberg, Meta og de andre tekonologigantene fortsetter å vokse sine monopollignende virksomheter, påpeker Nygård-Hansen.

– For de vokser, blant annet, ved hjelp av norske annonsører som ikke ser ut til å ha betenkeligheter med å støtte en aktør som aktivt bryter ned tillit, mental helse, menneskers oppfattelse av sannhet og demokratiet som sådan, mener Nygård-Hansen.

– Dette handler om at de på mange måter har tapt «krigen» om både oppmerksomhet og annonsekroner – og det er de smertelig klar over, sier han og legger til. 

– Når vi sender stadig mer av annonsekronene våre til globale plattformer som Meta, Google, TikTok og Snap, er det som om vi politisk stemmer for en virkelighet der:

  • desinformasjon vinner over fakta,
  • algoritmer prioriterer polarisering,
  • barn manipuleres for profitt,
  • og redaktørstyrte medier tappes for livskraft. 

Det mener Nygård-Hansen.

– Salg av annonser til Meta og lignende aktører, har blitt en strukturell og demokratisk krise, sier ekspert og gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem, Hans-Petter Nygård-Hansen til Klikk.

Kilder: digi.no, Meta, valen-utvik.no, hanspetter.info, tek.no, kode24.no