- Nå har det rablet totalt for totalitære KrF

Enten spiller de dumme, eller så fjerner de all tvil.

KrF har sett at England har innført sensur av internett, og funnet ut at det er en strålende idé som må innføres fortest mulig i Norge.
Publisert

KOMMENTAR: Det er sjelden man ser noe så kunnskapsløst og direkte totalitært som det vi kunne lese fra KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i helga.

Ropstad er en av dem som er for å forby alt det man ikke liker. Dessuten har han forstått at den beste måten å innføre tåplig politikk på, er er å hevde at han bare tenker på barns beste.

Han foreslår nå en ny lov om statlig pålagt sensur av internett - av lovlig innhold. For barnas skyld.

Les også: KrF vil stille krav om pornofilter

Vil kopiere idiotisk engelsk ordning

Ropstad har sett til England, der de i noen år har hatt en komplett skandaløs «frivillig» ordning der internettleverandørene (ISP-er) blokkerer tilgang til pornografi og masse annet innhold.

Ordningen har vært en stilstudie i alt som kan gå galt når man prøver seg på massesensur, og Ropstad synes åpenbart det er noe Norge bør kopiere.

Spørsmålet bør heller være om partier som foreslår å kopiere denne typen ordninger, har noe som helst i maktposisjoner å gjøre.

Har ikke vi akurat brukt en uke på å klage på hvor latterlige Facebook er som blokkerer innhold basert på moralske retningslinjer?

Kan ikke forstå hva England har gjort

Uansett hva man skulle mene om pornografi, er det et lovlig produkt. Og at staten skal pålegge private internettleverandører å blokkere tilgangen til lovlig innhold, er noe som i utgangspunktet bør få alarmene til å dirre.

Sensur av internett er slikt vi er kjent med i Kina, Nord-Korea og Tyrkia.

Og fra KrF.

Men Ropstad kan neppe ha fått med seg hva de har gjort i England. For det første er ikke ordningen i England en lovpålagt ordning, slik Ropstad ønsker, selv om tidligere statsminister David Cameron var en stor tilhenger av å gjøre nettopp dette. Ordningen kom på plass som en frivillig ordning for nettleverandører etter at Camerons første koalisjonsregjering luftet at de ønsket å innføre sensur.

Cameron er forøvrig kjent for å være teknologisk tilbakestående, og ønsket helt seriøst å forby kryptering, med konsekvenser så vidtrekkende at internett slik vi kjenner det hadde forsvunnet.

Porno er bare begynnelsen

For det andre handler ordningen i England om langt mer enn pornografi. Det er et moralfilter.

Nøyaktig hva som filtreres er hemmelig, og det endrer seg over tid og fra nettleverandør til nettleverandør - men Wikipedias oversikt over kategorier er skremmende:

Dating, Drugs, Alcohol and Tobacco, File sharing, Gambling, Games, Pornography, Nudity, Social networking, Suicide and Self-harm, Weapons and violence, Obscenity, Criminal Skills, Hate, Media Streaming, Fashion and Beauty, Gore, Cyberbullying, Hacking and Web-blocking circumvention tools

Legg merke til at en sensurerer ting som banning - og innhold som kan fortelle deg hvordan du kan komme rundt sensuren.

Sensurerer viktig innhold

En annen vesentlig utfordring når en skal blokkere titalls millioner av nettsider, er at det er umulig å gjøre på en kvalitetssikret måte. Det må innføres automatikk.

Resultatet i England har vært at alt fra hjelpesider for spiseforstyrrelser til BBC News har blitt blokkert. Dermed har man måttet måttet innføre manuelle «godkjent»-lister (hvitelisting) av sider som ellers blir automatisk sensurert. Gjett om det er et byråkratisk helvete.

Men glem England, det er fortsatt idiotisk

Men la oss si at KrF får til det umulige: De lager et filter som bare tar porno - og som aldri blokkerer noe som er legitimt.

Men hva er porno?

La oss høre med Store Norske Leksikon:

«Pornografi, fremstillinger som søker å virke seksuelt opphissende. Fremstillingene kan komme i form av ord, bilder, film, osv.»

Hva skal blokkeres, og hva er greit? Er Fifty Shades of Grey i bokform porno? Er forsidepikene i Vi Menn porno? Er John Carews bilder av Triana Iglesias porno? Hva med Sophie Elises photoshoots?

Hvis ikke alle disse tingene «søker å virke seksuelt opphissende», har de absolutt ingen funksjon.

Ropstad vil fort finne ut at det er vrient å lage en klar avgrensing som både skåner «de yngste som forviller seg inn på pornonettsider ved et uhell» - og som ikke blokkerer ganske legitimt innhold.

Jeg vil gjerne se beskrivelsen som skal sendes avgårde fra Kristlig Folkeparti til IT-konsulentene som skal lage filtrene som blokkerer innhold.

(I denne sammenhengen skal jeg la det ligge hvilken utrolige sikkerhets- og personvermessige farer det har å sensurere internett på ISP-nivå.)

KrFs brolagte vei til helvete

Det mest skumle oppi det hele er uansett ikke de umiddelbare praktiske implikasjonene. Ropstad beroliger oss om at dette skal være "frivillig", i den forstand at du kan sette deg opp på en liste over "norske pornogriser" som får tilgang likevel.

Det skumle er at dette er en klassisk "slippery slope"-problemstilling. Alle vet at kontroversiell politikk må innføres litt og litt for at "folket" skal akseptere det. Når man først har gitt slipp på prinsippene, handler alt om små steg fremover. Dette gjelder nær sagt alle politiske temaer.

Det er denne frykten som gjør at samfunnet sier blankt nei til aktiv dødshjelp, selv om alle er enig i at det finnes situasjoner der det er det beste. Vi er ikke villig til å si at det er greit å ta et liv i enkelte tilfeller, fordi vi er redd for at steinen skal begynne å rulle.

Bare et steg av mange

For nettsensur har steinen begynt å rulle for lengst. Kripos har blokkert barneporno/overgrepsmateriale i mange år, noe som trolig er den mest aksepterte sensurformen som finnes. Norske nettselskaper har også begynt å sensurere tilgangen til fildelingsnettsider som Pirate Bay og streamingsider fordi de også kan brukes til ulovlig aktivitet.

Økokrim har til og med klart å stanse en norsk nettside som skrev om programvare som kunne være ulovlig. Det gjorde de uten en gang å gå via domstolen.

Og la meg spå hva som skjer hvis Ropstad får viljen sin:

  • Først blokkeres tilgangen for porno - samt masse innhold som feiltolkes som porno, men som ikke er det. Erfaringene fra England viser derimot at en ikke klarer å ta noe i nærheten av alt.
  • Så foreslås det å utvide ordningen til en Engelsk løsning. "Ingen" vil vel mene at tilgang til ekstremisme, hatprat, Pro-Ana-nettsider, utenlandske spillnettsider, mobbing og lignende vil være et spesielt langt ekstra steg å gå. Hvorfor er det noe bedre enn porno?
  • Så vil man si at det er på tide å fjerne frivilligheten til enkelte kategorier. "Hvorfor skal noen ønske å gå inn på nettsider som støtter IS eller snakker positivt om selvskading?" Vipps er frivilligheten fjernet.
  • I løpet av kort tid vil stadig flere nettsider og kategorier flyttes fra "frivillig" til "påbudt" blokkering.
  • Og så vil en begynne å snike inn sensur av uakseptabelt politisk innhold.

Eller kanskje jeg er paranoid. Kanskje stopper det med dette ene forslaget, og barn skal i all fremtid bare hindres fra litt smut.

Da kan jeg garantere at skolegården i fremtiden blir full av ungdommer som selger minnepinner fylt med porno til dem som ikke har tilgang hjemme.

Må tenke prinsippielt

Som gründer Mareen Shaw er sitert på av Open Rights Group:

- I teorien høres filtrering av nettet ut som en genial måte for å beskytte barn eller sårbare grupper mot skadelig innhold, som hatprat eller pro-ana-nettsider. Men det er ikke så svart-hvitt: En må spørre seg om nøyaktig hva som er skadelig - og for hvem. Og hvem skal få myndighet til å tillate eller hindre tilgang?

Hvis foreldre ønsker å hindre barna å komme inn på skumle sider, finnes det et utall løsninger på det allerede. Vi trenger ikke politikere for å hjelpe med det.

At ikke politikere som Kjell Ingolf Ropstad, og KrF som helhet, er i stand til å tenke prinsippielt rundt sensur, skremmer vettet av meg. Det er totalitært. Det er dogmatisk. Det er farlig.

Sensur er det som skiller åpne demokratier fra lukkede regimer. Å foreslå noe slikt gjør dem til noen av landets farligste.

Kanskje det er på tide å få et Kristlig Folkeparti-filter?