Mammaens oppgjør med halloween: – Skal vil kalle en spade for en spade?

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Jeg vet ikke hvorfor jeg misliker halloween så sterkt, men jeg har mine grunner

Kanskje er det så enkelt at jeg ikke kan fordra fargen oransje? Kanskje er det at høytiden, nei nå skal jeg stanse meg selv med en gang:

Fortjener halloween betegnelsen «høytid»? Eller skal vil kalle en spade for en spade. En kapitalistisk merkedag?

For det er meget interessant å se hvordan markedskreftene har greid å vende en dag der vi opprinnelig skulle minnes de døde om til en dag for fråtsing, skremming og inntjening.

Jaja, der kjente jeg at jeg dro «gammel kjerring»-strikken litt for langt. Det finnes sikkert mange positive ting ved halloween. Bare vent litt, la meg lete ...

Joda, halloween har en helt ypperlig plassering på året. Alle trenger litt sukker og fest på tampen av oktober. Det er mørkt, rufsete og surt ute. Lykter og lys gjør godt for alle i denne årstiden. At det skjer noe lystbetont i mørketida er på sin plass. Og hvem liker ikke godteri?

Les også: 20 ting du kanskje ikke visste om halloween

– Ingen menneskerett å få godteri gratis 

Jeg lover å ikke bli den sure kjerringa som roper ut: Hvorfor kan ikke bare ungene gå julebukk i stedet? Men selv om julebukk opprinnelig har et ganske dystert bakteppe, så er det noe ved den tradisjonen som skiller seg ut: Ytelse før nytelse. De på døra fikk en julesang eller tre og et ønske om en god jul, de på utsiden av døra fikk et drops eller tre. 

Det var en utveksling, mens på halloween er det mest ukjente unger som forventer å få godteri kun fordi de ringer på døra. 

Den samme generasjonen som vi har gitt nærmest alt de har pekt på, skal selvfølgelig få enda litt mer.

Da håper jeg i det minste at ungene husker å si takk, uansett hva de får. For det er ingen selvfølge eller menneskerett å få gratis godteri fra fremmede mennesker.

Og mengden godteri en unge kan samle opp i løpet av en kveld er jo også helt uforståelig. Det finnes vel knapt ett barn i Norge som får i seg for lite sukker i løpet av et år. Så når små barn springer hjem med bøtter breddfulle av godteri så håper jeg at det står foreldre hjemme som gradvis tømmer den bøtta for e-stoffer og sukker påfølgende uke.

Les også: Kindereggfella tar knekken på parforholdet: Her er mine beste råd til par som sliter

Grotesk «gøy»

Men utkledning er jo et kjempegøy oppkom av fantasi og kreativitet! I USA er halloween mye mer preget av fantasifull utkledning, mens i Norge har det blitt et relativt heftig søkelys på død: Jo mer blod og gørr, jo bedre.

Eventuelt verre. Hvis jeg vil se barn gå rundt med blodskutte øyne og sundrevne klær, så kan jeg jo bare se på nyhetene. De siste års inntrykk fra verdens konflikter har gjort meg allergisk mot døden som underholdning. Derfor finner jeg det svært lite sjarmerende med små barn kledd opp i blodige kostymer. Det er jo en grunn til at skrekkfilmer som oftest får 16-års aldersgrense eller mer. 

Det slår meg at kun et land som har det så godt og fredelig, kan synes noe så grotesk kan være så «gøy» for barn

Og alle disse kostymene, hvem lager de? For de av oss som ikke er en racer på symaskinen eller har et restlager av kapasitet i slutten av oktober så er vi nødt til å jukse. 

Det blir ingen hjemmesnekra kostymer her i gården, det må kjøpes. Og de kostymene lages som oftest av underbetalte medarbeidere i lavkost-land der HMS-reglene er av like dårlig kvalitet som stoffet i kostymene: Elendig. Forbruk kommer ofte med en bismak.

Misforstå meg rett, jeg er ingen motstander av fest og glede. Jeg er utrolig takknemlig for de foreldrekontaktene som arrangerer halloween-fest for alle på trinnet. Og jeg har sendt barna mine på hallovenn-arrangement der lek, moro og utkledning har stått i fokus.

LES OGSÅ: 

«Kan jeg nekte barna halloween?»

Utfordrer foreldre

Men i år når barna mine endelig skal få lov til å gå «trick or treat», så er jeg som mange andre foreldre bekymret for ekskludering. Hvordan det å «gå med noen» på halloween plutselig blir et spørsmål om å bli valgt eller ikke valgt. 

Veldig gøy for de som har noen å gå sammen med. Ikke i det hele tatt gøy for de som faller utenfor.

Hvis du har et barn som er en del av en gjeng, så utfordrer jeg deg til å benytte halloween til å se lengre enn bare ditt barn og dets venners behov. 

Hvem kan inviteres med? Hvem er det du aldri ser noe til, hvem er det som havner utenfor? La oss gjøre halloween til en anledning for oss og barna våre til å tenke gjennom: Hvem kan vi inkludere? For hvis alle bare tenker på seg og sitt, er det alltid noen som går under radaren. Alene.

Jeg tror absolutt at halloween kan være en festdag, ikke en høytidsdag. Men jeg vil likevel oppfordre oss foreldre til å tenke igjennom visse aspekt og ikke akseptere alle tradisjoner og forventninger som markedskreftene skjenker oss. 

Det er mange som vil at vi skal kjøpe mest mulig godteri, kostymer, sminke, lykter og alt mulig andre oransje skremmende ting. Det er fullt mulig å være en del av halloween uten å la seg rive helt med. 

Det er tross alt bare en dag i oktober der vi foreldre sannsynligvis er ganske slitne og været sannsynligvis vil være surt og mørkt. 

Det vi først og fremst trenger er lys og varme. Og at alle barn er inkludert, er for meg den beste form for varme.