Saktefilmmester

I sommer lanserte Sony Cyber-shot RX10 II, og vi har endelig fått testet kameraet.

Saktefilm er en kul funksjon som har dukket opp på kompaktkameraer med jevne mellomrom. Ordentlig allemannseie ble det nok da action-kameraer og mobiltelefoner begynte å få muligheten innebygget.

Det er likevel god grunn til å sperre opp øynene for saktefilmfunksjonen til Sony Cyber-shot RX10 II. Hele 1000 bilder i sekundet lover produsenten. Det er noe annet enn de 120 bildene pr. sekund som de fleste mobilprodusentene tilbyr, eller 240 bps på iPhone 6 og nye iPhone 6S.

Likevel er ikke alt rosenrødt, noe vi kommer tilbake til.

Ikke så veldig kompakt

For Cyber-shot RX10 II har andre kvaliteter også. Dette er et kompaktkamera, men har en størrelse som minner mer om et lite speilrefleks. Samtidig hinter prislappen på 14.700 kroner om at dette er mer enn bare et vanlig kompaktkamera.

Dette plasserer det over den vanlige klassen av avanserte kompaktkameraer, som for eksempel Canon PowerShot G5 X.

Spesifikasjonene forteller oss at kameraet har en oppløsning på 20,2 megapiksler. Den har en bildebrikke av 1-typen, noe som betyr 13,2 x 8,8 mm. Det er like stor brikke som Nikon bruker på hybridkameraene i 1-serien sin.

RX10 II har en optisk zoom på 8,3x. Oversatt til 35 mm formatet strekker brennvidden seg fra 24 mm til 200 mm. Det er ikke akkurat superzoom, men på den annen side holder objektivet på blenderåpning 2,8 gjennom hele zoomområdet.

De fleste objektiver, også de til speilreflekser ville nok ha gått ned til 5,6 som største blenderåpning på full tele, eller mer. Det er dermed all grunn til å tro at en del av den høye prislappen skyldes optikken.

Ellers gir Cyber-shot RX10 II deg en lysfølsomhet som strekker seg fra ISO 64 til 12.800. Selve skjermen er tre tommer stor og har en oppløsning på 1.228.800 punkter. Skjermen kan tiltes opp og ned, men er ikke berøringsfølsom.

I tillegg har kameraet en elektronisk søker med en oppløsning på 2.359.000 punkter. Vi synes den fungerer bra, spesielt når det er mye sol ute.

Du kan seriefotografer med en hastighet på 14 bilder i sekundet, og ikke minst så kan du lagre bildene i rå-format.

Videofunksjonen imponerer også utenom saktefilmopptakene. Her kan du nemlig filme i 4K med opp til 30 bilder i sekundet, eller i 1080p med opp til 120 bilder i sekundet.

Litt knotete

Vi synes RX10 II har et bra grep og er god å holde i på tross av at den veier over 800 gram med batteri og minnekort.

Vi har heller ikke store problemer med å finne de innstillingene vi trenger, men vi synes kanskje at vi litt for ofte må helt inn i menyene. Heldigvis har kameraet to funksjonsknapper du kan programmere, samt at du kan stille inn hvilke funksjoner du vil ha på hurtigmenyen.

Knappene i seg selv er gode nok, men kan være litt vanskelig å føle seg fram til om du ikke ser på kameraet. Innstillingshjulet kan også være litt hardt å skru på, men ikke noe som skaper store problemer.

Vi må også ta med at kameraet har en lukkertid så kort som 1/32000 sekund. Det gjør at du kan fryse de fleste bevegelser fullstendig, gitt at du har nok lys.

Kul saktefilm, men...

Tilbake til saktefilmfunksjonen. 1000 bilder i sekundet er mye. Tar du utgangspunkt  i at en vanlig video har 25 bilder i sekundet betyr det at du får kjørt filmen 40 ganger saktere enn normalt.

Det kan gi noen veldig tøffe sekvenser. Selv løv som vaier i vinden ser kult ut når det sakkes ned, noe du kan se eksempler på i videoen under.

Det er likevel noen riper i lakken. For det første er saktefilmfunksjonen litt vanskelig å bruke. Du må endre til HFR-modus og trykke på SET-knappen før kameraet er klar til å begynne saktefilm opptak.

Da først kan du trykke på filmopptaksknappen. Da fanges ca. ett sekund som så dras ut til 10, 20 eller 40 sekunder, alt ettersom om du har valgt 250, 500 eller 1000 bilder pr. sekund i HFR-menyen.

Under kan du se hvordan saktefilm fra Sony RX10 II ser ut.

Oppskalert

I spesifikasjonene til kameraet er alle HFR-modusene oppgitt til å være 1080p-oppløsning, men selv om kameraet lagrer disse filene i 1080p-format, så avsløres det fort at vi ikke faktisk snakker om full HD-oppløsning her. Resultatet er grøtete og bærer preg av oppskalering.