Retrorevolusjon

Olympus E-P1, eller Pen som det kalles, kan strengt tatt ikke kalles et speilreflekskamera siden det ikke har noe speil.

Når du tar bort speilet kan du lage kameraet tynnere og objektivene mindre, dermed ender du opp med et tynt og skikkelig kompakt systemkamera.

Bildebrikken er fortsatt i Four-Thirds-størrelse, så bildekvaliteten er fortsatt i speilrefleksklassen.

Les også: Test av digitale speilreflekskameraer

Video i HD

Pen har fått en oppløsning på 12,3 megapiksler og lysfølsomheten strekker seg fra ISO 100 til 6400.

Men kanskje aller mest interessant er videofunksjonen som lar deg filme i 720p HD-oppløsning.

Olympus E-P1 lar deg også bruke autofokusen mens du filmer.

Bare det at kameraet er så lite og lett gjør at det blir ekstra morsomt å bruke. Samtidig ligger alle funksjoner praktisk plassert og lett tilgjengelig.

Les også: Et kinderegg av et kamera

Styres med hjul

Du finner også to hjul på baksiden slik at du har et for blenderen og et for lukkeren i manuell modus.

Skjermen endrer seg også til mørkere eller lysere ettersom du justerer blender eller lukker, noe som er veldig praktisk.

Olympus E-P1 gjør også jobben når det kommer til bildekvalitet.

Olympus bruker halvparten så stor bildebrikke som Canon, Nikon og Sony.

Dette kan gi litt dårligere detaljgjengivelse og litt mer støy ved høye ISO-verdier, men de aller fleste vil ikke legge merke til de forskjellene.

Blits er ekstra

Kameraet har ikke innebygget blits, og noen optisk søker finnes heller ikke.

Begge disse kan kjøpes som ekstrautstyr. Den 3 tommer store skjermen har rett og slett ikke oppløsning nok til at du kan stille skarpheten manuelt.

Riktignok kan du aktivere en fokushjelp som forstørrer midten av skjermen slik at du kan se skarpheten bedre, men optimalt er det ikke.

Men på tross av manglene liker vi E-P1 veldig godt. Toppkarakteren ryker bare på grunn av de nevnte manglene.

Les også: Test av mini-pc: Asus Eee PC 1000HE

Denne saken ble første gang publisert 18/08 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.