teknologi

Kan tilby ekstreme hastigheter - men gjør det ikke

- Er det noe annet sted hvor en viser frem noe som er virkelig bra, men venter flere år med å lansere det?

Norske kabel-TV-aktører kan tilby hastigheter som er mange ganger høyere enn det de tilbyr - men gjør det ikke. Hvorfor?
Magnus Blaker Magnus Blaker
Publisert

I Norge er det nær 600.000 husstander som har bredbånd over kabel-TV-nettet - eller «hybridfibernettet» som kabel-TV-operatørene selv liker å kalle det - et tall som har økt ganske markant de siste årene.

I 2013 skrøt kabel-TV-selskapet Get over at de var første selskap i verden som testet ut internetthastigheter på én gigabit i kabel-TV-nettet. Uten å gjøre teknologibytte.

I USA demonstrerte kabel-TV-giganten Comcast den tredoble hastigheten - 3 gigabit - i år. Fortsatt uten teknologisprang - dog med å fjerne blant annet aller TV-kanaler.

Holder hastighetene nede

Men selv om det begynner å bli en stund siden de viste at det fungerte, er den raskeste hastigheten du i dag kan få med Get 200 megabit ned. Og 20 megabit opp.

Canal Digitals svar på Levins spørsmål

Det er vel relativt vanlig i vår verden at vi snakker om mulighetene som kommer, eller at det kan ta tid fra en teknologi introduseres til den blir allment tilgjengelig.

  • UHD TV’er laget med OLED – som har mye bedre og «raskere» bilder, men tiden fra introduksjon til lansering har vært lang. Prisen på teknologen er fortsatt svært høy. Vi er i tillegg inne i en tidlig fase når det kommer til produksjon av innhold i Ultra HD.
  • Apple kunne ha lansert NFC i iPhone for flere generasjoner siden, men det kommer nå. Andre har hatt det lenge, men få har kunnet dra nytte av det. Nå kommer Apple med det, og samtidig gjør de en stor innsats for at teknologien kan tas i bruk.
  • Neste generasjon bilmotorer er et annet eksempel.
  • Lyse har 10Gbps som et produkt til 15.000,- i måneden – men det er jo ikke noe en gjennomsnittlig privat kunde i praksis kan få i dag.

Vårt poeng er at det ikke er noen grunn til å lansere en teknologi det ikke er behov for før behovet er der, og forhold mellom kostnad og nytte er på et nivå som fornuftig nok til at et volum av kunder kan nyte godt av det. For noen få er det alltid interessant med det nye og hotteste i markedet, men det er et snevert marked.

Det er ingen dårlig hastighet, men langt unna hva som er mulig med teknologien som er på plass. Og ser man på prisen på to og en halv tusenlapp i måneden, er det også uoverkommelig for de fleste.

Canal Digital, som bygger sitt nett på nøyaktig samme teknologi som Get og Comcast, er den høyeste hastigheten kunden kan oppnå 100 megabit. Og 10 megabit opp.

Kunne det skjedd noe annet sted?

- Er det noe annet sted hvor noen ville vise frem noe som er virkelig kult og bra, og som er raskere og bedre, men som vil vente flere år med å lansere det? Ville Apple noen gang si: "Her er en telefon vi tenker på å lage, og om et par år kan kan du få den. Vi kunne gjøre det i dag ... men, nei, det kommer vi ikke til å gjøre"?

Spørsmålet kommer fra sjefen for The University Community Next Generation Innovation Project (Gig.U), og tidligere avdelingsleder i det amerikanske teletilsynet, Blair Levin. Han leder en organisasjon som har sett seg lei på en bransje som holder igjen, og jobber aktivt for en raskere utrulling av høyhastighets internett.

Utrolig komplisert

Utfordringen til kabel-TV-operatørene er at det å levere internett gjennom en coaxkabel, ikke bare er enkelt.

Signalene som sendes over kabelen sendes som radiobølger, og i likhet med mobilnettet, er det en delt ressurs. I disse radiobølgene skal det dyttes inn en rekke forskjellig typer informasjon: Analoge TV-kanaler, digital TV-kanaler, FM-radio-signaler (!) og internettkapasitet som skal deles mellom alle brukerene som er på det samme nettet.

De tre første kategoriene er ren kringkasting av signaler, mens internettkapasiteten skal deles på alle brukerene som er på det samme nettet.

Slik er frekvensene delt opp i kabelen som kommer inn til stua til flere hundre tusen nordmenn. Totalt unyttig teknologi som FM-radio og analoge TV-kanaler tar opp masse kapasitet som kunne blitt benyttet til andre ting. VoD (Video On Demand) er ting som surfing i ukesarkiv, funksjoner som å starte sendingen på nytt - og mer tradisjonell videoleie.

Dette er en ganske fundamental forskjell sammenlignet med de som er koblet på et fibernettverk, der alle (litt forenklet) har sin egen linje.

På ett kabel-tv-nett kan det være flere hundre kunder - Canal Digital sier det helst ikke skal overstige 300 husstander - og de skal dele på den totale kapasiteten i kabelen.

Det betyr enkelt og greit at om noen bruker mye, så er det mindre igjen til alle andre.

Når da Get tilbyr 200 megabit til sine kunder, er det ikke tilfeldig at det koster nesten tre ganger så mye som 150 megabit: De vil helst ikke at kundene skal kjøpe det, fordi en storbruker på en slik linje fort kan føre til klager fra andre kunder i nærheten.

Det er ikke da sagt at andre teknologier ikke har flaskehalser og i en eller annen form er delte ressurser, men flaskehalsene ligger gjerne andre steder.

Stabilitet for alle fremfor høy fart

- Det er viktigere at det store flertallet får en stabil linje, enn at noen få får lastet ned store filer litt raskere, sier teknisk sjef Thomas Andre Larsen i Canal Digital til Side3

Han påpeker at når vi klager på internett, er det ikke fordi vi skulle ønske noe skjedde på halve tiden - men når noe ikke virker i det hele tatt eller er ustabilt.

- Det er ingen tekniske begrensninger som gjør at vi ikke kan tilby mer enn 100 megabit, jeg tester selv 800 megabit hjemme med modem med flere kanaler, og neste uke får vi inn modem som takler 1,2 gigabit, sier han.

Problemet er at med en delt ressurs, så er det slik at når noe utnytter fullt ut, så får alle andre ingenting.

- Det er noen som bruker 100 prosent av linjen 24 timer i døgnet. Det er ikke mange som gjør det, men de finnes der ute, påpeker han.

Kan gjøre noe før ny teknologi kommer

I kabel-TV-verdenen er nå det nye buzz-ordet «Docsis 3.1», en teknologi som vil tilby vesentlig høyere hastigheter enn det dagens teknologi «Docsis 3.0» kan tilby.

Mens dagens spesifikasjon i utgangspunktet topper ut på 1,2 gigabit, snakker vi om en tidobling i den nye teknologien - men i praksis i overkant av 10 gigabit.

I tillegg tilbys det vesentlig høyere opplastingshastigheter i dag.

Denne teknologien er fortsatt et par år unna kommersiell utrulling fordi alt utstyr i både sentraler og ute hos kundene må byttes ut - og selv om det første utstyret kommer i løpet av høsten, er dette ting som tar tid. Men mye kan skje før den tid.

Fjerner analoge kanaler

For å gjøre klart til Docsis 3.1, må det renses opp litt i frekvenskaoset på kanalen. Dette innebærer blant annet at FM-kanalene fjernes og at stadig flere analoge kanaler stenges. Dette vil også kunne frigjøre mye kapasitet før den nye teknologien formelt sett lanseres.

Larsen avviser ikke at de vil kunne mer enn doble hastigheten, både opp og ned, før de lanserer den nye teknologien - der kanskje opphastigheten (retur) er det viktigste med tanke på skytjenester.

- Vi vil kontinuerlig jobbe med å oppgradere nettene så de skal støtte full utnyttelse av mulighetene i DOCSIS 3.1. Dette betyr at vi ved å slukke FM og analoge kanaler kan ta i bruk området opptil 200 MHz for retur – som er en økning fra dagens 65 MHz splitt. Tidspunktet for når vi kutter ytterligere analoge kanaler er ikke fastsatt, men det vil være en naturlig del av oppgraderingen som skal skje i de kommende årene

FM-signalene vil neppe mange savne nevneverdig, men etter hvert som de analoge TV-kanalene slukkes, betyr det at du ikke lenger kan koble en antennekabel rett i TV-en og få bilder lenger.

For å bøte på dette, lanseres nå såkalte flerromsløsninger, der TV-signalene kan sendes trådløst fra stua og til TV-en i et annet rom.

Side3