Har du fått med deg at vi er midt i en revolusjon?

I løpet av veldig kort tid har det skjedd en voldsom mentalitetsendring blant norske TV-seere. Det begynte med piratkopiering, det fortsatte med TV-bokser med opptaks- og spolefunksjon (PVR) - og så dukket Netflix opp, som skapte totalt nye forventninger.

Vi aksepterer ikke lenger at TV 2s programsjef skal bestemme at du skal se de siste TV-episodene et år etter USA-lansering - og i alle fall ikke at du skal sette av hver torsdag klokken 21.45.

- Utopisk

- Da vi snakket med kundene sa de at de ville se hva de ville, når de ville og hvor de ville. For et par år siden ville det hørt ganske utopisk ut, sier produktutvikler Henrich Neumann i Canal Digital til Side3.

I likhet med Get og de fleste andre TV-leverandører har selskapene deres stått litt i fare for å bli gjort irrelevant av den digitale utviklingen. Hvorfor i alle dager skal man betale for deres tjenester når de største kanalene i noe tid har hatt et bedre tilbud på nett enn gjennom kabel-TV, og der stadig flere heller kaster seg over koldtbordet hos Netflix, HBO og ymse andre nettsider?

Heldigvis for TV-titterne valgte de ikke å gjøre som musikkbransjen, som i sin tid holdt seg for øynene da de så hva kundene deres egentlig ville. De tok problemet ved hornene, og bestemte seg for å forbedre seg selv og gjøre seg relevante.

Det begynte altså med såkalte PVR-er, som gjorde opptak av TV-programmer betydelig enklere. Men nå er den store nettrevolusjonen i ferd med å ta Norge med storm.

Eller mer presist: Startskuddet for den store nettrevolusjonen har gått.

Fullt kappløp

De to ledende kabel-TV-aktørene i Norge, Get og Canal Digital, har for lengst startet å rulle ut nye «bokser» som er klargjort for en helt ny måte å konsumere TV på, og Altibox lar seg heller ikke pille på nesen. Disse vil i tiden som kommer bli oppgradert med stadig nye funksjoner.

RiksTV er også til en viss grad med i kampen med sin Smart-boks.

I tillegg vil TV-tilbudet bli tilbudt der hvor du selv ønsker å se det. Om det er på TV-en på barnerommet, i kjellerstua eller på iPad-en mens du ligger i senga. Eller sitter på bussen.

Og nøkkelen er langt på vei «hva du vil, når du vil, hvor du vil».

Mange nyttige funksjoner

Navnene de forskjellige leverandørene bruker på de nye tjenestene som nå er i ferd med å rulles ut varierer, men i hovedsak er det snakk om følgende muligheter:

• TV-boksen din blir en samlingsplass for både TV, opptak du har gjort, streamingtjenester, TV-leverandørenes eget filmleietilbud og TV-kanalees eget tilbud på nett.
• Skillet mellom disse tjenestene vil langt på vei viskes ut. Du kan søke etter innhold på tvers av innholdstyper på TV-boksen. Vil du se på en Tom Cruise-film, vil du få opp muligheter som både går på kanaler du har tilgang til, ting du har tatt opp, hva du har mulighet til å leie - og hva TV-kanalene har gjort tilgjengelig for streaming.

• Begrepet «Time shift» får en helt ny betydning, og det er ikke lenger nødvendig å se innhold når det faktisk sendes. Utover at du kan gjøre opptak og serieopptak, vil TV-leverandørene i større grad gjør det mulig å spole tilbake i tid. På Gets nye app kan du nå alltid spole en halvtime tilbake i tid, Altibox lar deg spole to timer - mens Canal Digital alltid vil gi deg mulighet til å starte programmet du kom for sent til på nytt.
• Om du vil spole mer enn en time eller to bakover, er det stadig flere TV-kanaler som legger til rette for ukesakriv-funksjoner. Det betyr at du skal kunne se alt de har sendt den siste uken når du vil. Det betyr at programguiden på TV-en din ikke går fremover i tid, men også bakover.
• «Multiscreen» er det nye buzzordet som betyr at innholdet både skal være tilgjengelig på TV-en, mobilen og nettbrettet - uansett hvor du er.
• «Multiroom» er et annet buzzord som rett og slett betyr at innhold skal kunne være tilgjengelig i alle husets rom - uten at du trenger mange like avanserte bokser. Innholdet blir streamet over hjemmenettet ditt - gjerne trådløst - slik at noen kan sitte i kjelleren og se et opptak fra boksen, samtidig som du ser på sport direkte. Du skal også kunne sette på pause på TV-en i stua, og så fortsette sendingen fra en annen TV i et annet rom.

• Metadata høres ut som et kjedelig ord, men betyr i praksis at sammen med innholdet, vil det fremover bli koblet mye, mye mer informasjon - om alt fra skuespillere og produsenter, til omtaler, bilder og lignende. Utover at dette gir deg mer informasjon om det du lurer på om du skal se på, så gjør det det enklere å finne annet innhold basert på det du allerede liker.
• TV-boksene vil også kunne tilpasses i stor grad til nye og/eller populære tjenester. YouTube, nettavisers TV-løsninger og lignende. Det blir på mange måter som «apper» som du i dag har på enkelte smart-TV-er.

Et vepsebol av rettigheter

Noe av det vanskeligste med denne overgangen, er ikke de tekniske løsningen ei seg selv, men derimot å gjøre det på en lovlig måte som produsentene av innholdet aksepterer.

Det er ikke bare-bare å lagre timer eller dager med innhold som TV-kundene kan se når de vil.

- Dette er virkelig nybrottsarbeid vi bedriver overfor innholdsleverandørene, sier Gets kommunikasjonssjef Øyvind Husby.

En av disse utfordringene ser vi tydelig i TV-selskapenes løsninger for nettbrett. Som vi så med Gets løsning som vi testet nylig, så får du ikke se på TV-sendingene om du er utenfor ditt eget trådløse nett. Det er en kunstig sperre som er lagt inn av rettighetsårsaker, og som det jobbes med å få fjernet.

- Innenfor huset er det enkelt å få til, for der har vi allerede klarert rettighetene. Det er vanskeligere utenfor, men det kommer, sier Husby.