- Det er ikke forbudt å tenke onde tanker

Regjeringen har foreslått å endre straffeprosessloven slik at politiet får en utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning.

Målet er å avverge og forebygge alvorlige lovbrudd.

- Terskelen for å få tillatelse fra domstolen til overvåking er senket noe, samtidig utvides hva som skal være gjenstand for overvåkning, sier universitetslektor Gisle Hannemyr til Side3.

Hannemyr er ekspert på personvern og datasikkerhet.

Utvidelsen omfatter "kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed".

Videre foreslås det at det åpnes for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel: Dataavlesing.

Dataavlesning betyr at politiet i prinsippet kan hacke en mobiltelefon eller et datasystem, og utnytte sikkerhetshull og sårbarheter for å få tilgang til informasjon.

I forslaget åpnes det også for at politiet kan bryte seg inn hos privatpersoner for å installere eller fjerne programvare og maskinvare dersom det er behov for det.

Advokat John Christian Elden satt i Metodekontrollutvalget som gikk i mot å gi politiet tilgang til nye og utvidede metoder.

Han sier til Aftenposten at han er svært kritisk til det nye forslaget.

- Regjeringens forslag til nye overvåkingsmetoder er et kraftig inngrep mot privatpersoner, sier forsvarsadvokat John Christian Elden ifølge avisen.

Han fortsetter:

- Generell dataavlesning er å gå under huden på folk og avlytte deres meninger og tanker selv der de ikke deles med andre, mener forsvarsadvokaten ifølge Aftenposten.

Det er ved mistanke om alvorlige kriminelle handlinger som menneskehandel, frihetsberøvelse, narkotikaovertredelser, terrorvirksomhet og avsløring av statshemmeligheter at Regjeringen ønsker å åpne for dataavlesing.

Hva er det som er problematisk med dataavlesing og de utvidede metodene, og hvor galt kan det egentlig gå? Vi stilte spørsmålene til Datatilsynet og ekspert på personvern og datasikkerhet, Gisle Hannemyr.

Onde tanker er ikke forbudt

- Datatilsynet har vært særlig skeptisk til forslaget om å innføre dataavlesing. Det er ikke forbud å tenke onde tanker, ei heller tenke på å begå kriminelle handlinger. Mennesker har heldigvis et moralsk kompass som gjør at mye av de farlige tankene vi har, aldri blir satt ut i livet, forklarer direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Side3.

Han fortsetter:

- Dataavlesing kan derfor bli en form for tankepoliti, der man kan straffes for ting man tenker på og kanskje skriver ned, men egentlig ikke planlegger å gjennomføre. Det er en skummel utvikling.

Datatilsynet ønsker at loven skal få tidsbegrenset gyldighet.

- Vi mener derfor dette må vedtas som en solnedgangslov, det vil si at forslaget får en gyldighet på to år, og dersom politiet ikke klarer å dokumentere at det har en betydelig effekt på kriminalitetsbekjempelsen faller loven rett og slett bort.

Frykter at folk ikke tør å snakke fritt

Thon forteller at det skumleste bildet kommer fram når en ser på alle forslagene om nye politimetoder etter årtusenskiftet.

- Vi er særlig skeptisk til totaliteten, ikke bare i det forslaget som nå behandles i Stortinget, men alle forslag om nye politimetoder som er vedtatt etter 2001.

- Vi frykter at vi på sikt kan oppleve en såkalt nedkjølende effekt, det vil si at folk ikke lenger tør å kommunisere fritt. Dette kan særlig ramme minoriteter, varslere, kilder og andre som for eksempel har en særinteresse, en seksuell legning eller politisk oppfatning som ikke er helt A4. Dette er folk som lett kan legge bånd på seg, og som har særlig krav på beskyttelse av sin kommunikasjon, sier Bjørn Erik Thon.

- Svært invaderende

Dataavlesing er en etterforskningsmetode som griper sterkere inn i privatsfæren enn de etterforskningsmetoder som allerede er hjemlet.

Gisle Hannemyr forklarer at det i den offentlig debatten hevdes at forslaget bryter med artikkel 8 om privatlivets fred i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK).

- Det må imidlertid sies at EMKs artikkel 8 ikke gjelder ubetinget. EMK artikkel 8 2. ledd sier at overvåking som er "nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter" - er legitim.

At forslaget ikke bryter med EMK betyr imidlertid ikke at forslaget er uproblematisk.

- Dataavlesning vil for eksempel gi politiet anledning til systematisk å kartlegge mistenktes bruk av et datasystem over tid (fire uker om gangen med mulighet til forlengelse). Dette betyr at politiet også får tilgang til forbigående opplysninger som ikke blir lagret i datasystemet og dermed ikke vil kunne hentes ut av politiet ved tradisjonell ransaking og beslag. En slik løpende innsamling av data fra mistenktes utstyr er svært invaderende dersom vi sammenligner med de politimetoder for overvåking som til nå har vært tillatt, sier Hannemyr til Side3.

Den primære problemet med forslaget, forklarer Hannemyr, er derfor at det skjerper "overvåknings-trykket" ytterligere, både ved at flere kan bli gjenstand for overvåking, og at overvåkingen blir mer invaderende og mer langvarig.

- Akkurat på hvilket nivå overvåkningstrykket i vårt samfunn bør ligge på vil selvsagt alltid være gjenstand for politisk debatt. For oss som mener at det liberale demokratiet har en egenverdi, er den skjerping av trykket som ligger innbakt i dette forslaget et problem.

Også Hannemyr er bekymret for problemstillingen om at det ikke er forbudt å tenke på noe ulovlig:

Politiet begrunner behovet for metoden med at moderne krypteringsløsinger gjør at tradisjonell kommunikasjonskontroll (avlytting) enkelt kan omgås, og at dataavlesning derfor er nødvendig for å få tilgang til data før de krypteres.

- Men Dataavlesning er ikke bare et mottrekk mot kryptert kommunikasjon. De kan også gi politiet tilgang til informasjon som den enkelte skriver eller lagrer på sin datamaskin og som vedkommende ikke har til hensikt å dele med noen andre. Det finnes dessuten programvare for dataavlesning som kan skru på smarttelefonens eller PC-ens kamera og mikrofon, og dermed gjør enheten til et redskap for romavlytting og kameraovervåking, forklarer Hannemyr.

Overvåkningsdata kan komme på avveie

Hannemyr forteller at et annet problem med metoden er at teknisk utstyr og programvare for dataavlesning gjerne stammer fra utenlandske tilbydere og at norske myndigheter ikke har full kontroll over den.

- Dette innebærer i det minste at det finnes en risiko for at utstyret eller programvaren "ringer hjem" og leverer data til produsenten eller aktører - både myndigheter og kriminelle - som produsenten samarbeider med.

- I så fall kan man si at det finnes en trojaner i trojaneren.

Det finnes metoder å skjule en slik trojaner på som selv ikke kan oppdages selv om man har tilgang til kretsdiagrammer eller kildekoden.

Mulig å beskytte seg mot dataavlesing

Når det gjelder effektiviteten av dataavlesing, så er metoden mulig å beskytte seg mot. Dette gjøres da også allerede i dag av kriminelle, spioner, journalister og andre som har grunn til å frykte overvåking.

En av de metodene de benytter seg av er det som i litteraturen kalles "air gap". Navnet spiller på det fysiske gapet mellom utstyret og Internett og stammer fra tiden før det fantes trådløse nett

- Et "air gap" innebærer at teknisk utstyr der man oppbevarer og behandler sensitivt materiale aldri har vært koblet til noe nett, og at det sikres mot fysiske innbrudd ved å være innelåst i pengeskap når de er ute av syne for eieren, forklarer Hannemyr.