6 av 7 Telenor-kunder mister bredbåndet sitt
Bredbånd er ikke det det en gang var.
Side3 har tidligere skrevet om at teknologien som satt igang bredbåndsrevolusjonen, og som fortsatt er den mest utbredte i Norge, har møtt veggen.
Bredbånd levert over telefonlinja - ADSL og VDSL - er basert på en teknologi som ikke kan oppgraderes mer. Det 36 prosent av alle norske hjem som benyttet nettopp denne teknologien til internett.
Les også: Norges mest brukte bredbånd er utdatert
Ny definisjon av bredbånd
Men selv om du har en gammel teknologi, så har du vel fortsatt «bredbånd»?
Nei, det amerikanske teletilsynet FCC (Federal Communication Commission) har nå satt strengere krav til hva de mener kan kalles bredbånd.
Denne endringen betyr at 85,9 prosent av bredbåndskundene til Telenor med xDSL ikke lenger kan kalle nettlinjen sin for bredbånd.
FCC mener at kravene til internett har utviklet seg mye de siste årene. Nå er det vanlig at mange i familien er på nett samtidig med både datamaskiner, mobiler og nettbrett - laster vi ned tunge spill og streamer underholdning i både HD og 4K.
Det øker kravene til hastighet på bredbåndet. Det som var godt nok for noen år siden, er ikke godt nok i dag.
- Standarden med 4/1 Mbps som vi satt i 2010 er utdatert og utilstrekkelig for å avgjøre om avansert bredbånd rulles ut, skriver FCC i en melding.
FCC har kommet frem til at et en nettlinje må kunne være på minst 25 megabit ned og 3 megabit opp (25/3) for å kunne kvalifisere som bredbånd.
Det er den faktiske hastigheten som avgjør om det er bredbånd - ikke teoretiske hastigheten.
Kraftige reaksjoner
Etter at forslaget ble fremmet i fjor, har nettleverandørene protestert voldsomt. De liker ikke at de dårligste produktene de selger ikke lenger skal kunne kalles bredbånd.
De har hevdet at for mange brukere er det ikke nødvendig med så høye hastigheter, om en bare skal surfe og sjekke epost.
Noen påpeker også at det er vanskelig å finne enkelttjenester som krever mer enn 6-10 Mbps netthastighet.
Disse protestene har ikke fått gehør, og FCC-sjef Tom Wheeler valgte å latterliggjøre argumentene til nettleverandørene rett før de offisielt vedtok de nye reglene. Han var irritert på telegigantenes dobbeltkommunikasjon.
Han plukket frem hver enkelt av de store nettgigantene, og beskrev hvordan de på den ene siden hevdet at 4 Mbps var mer enn raskt nok for bredbånd, og hvordan de på sine nettsider beskrev at betydelige høyere hastigheter var å anbefale for den jevne bruker.
Norge mener ikke noe om hastigheter
I Norge har det ikke vært noen definisjon av hva bredbånd egentlig er. Det nå nedlagte Høikom sa i sin tid at 2 Mbps måtte kunne være en grei definisjon av bredbånd, noe som passet bra med datidens trege ADSL, og siden har ingen tenkt noe mer på det.
Til sammenligning bør en ha minst 6 Mbps for å få god kvalitet på en Netflix-film.
I 2013 mente regjeringen at 90 prosent av innbyggere i Norge har «bredbåndstilknytning», men definisjonen ser ut til å være så vid som internettilkobling av «grunnleggende god kvalitet».
Kraftig økte krav
Da ADSL kom en gang i tiden, var de fleste av oss vant til modem (du husker vel den boksen som lagde de rare lydene?) - eller i beste fall ISDN. På denne tiden var «folkelinjen» fra Telenor på 0,7 megabit per sekund. Det betydde nedlasting av én megabyte tok rundt 12 sekunder - og én MP3-fil tok typisk 30-60 sekunder - 10-15 ganger raskere enn med modem.
Den gangen var det kult. Men i dag ville en slik hastighet fremstå som noe var galt.
Du kunne glemme å se på YouTube eller Netflix i noe i nærheten av akseptabel kvalitet - og i en verden der det ikke er uvanlig å laste ned både 10 og 20 GB om gangen hvis man for eksempel skal prøve et spill, blir det håpløst.
Skulle du satt i gang nedlastingen på 20 GB, ville det tatt nær tre døgn. Med en god nettlinje i dag er det gjort på 5-20 minutter.
Hva mener du bør være et minstekrav for bredbånd i dag?