Norges mest brukte bredbånd er utdatert

Bredbånd er i dag nærmest en selvfølge, og over 1,7 millioner husstander er i dag koblet på en eller annen form for fast bredbåndsløsning.

Men internett er i ferd med å endre seg drastisk. Vi har allerede sett at streaming er kommet for å bli, både på film, TV og musikk - og til dels også på spill og programmer.

Bredbånd fikk en halv oppgradering

Fellesnevnerne for alle disse tjenestene er at det er ting du forbruker - det er noe som ligger der ute på nett, og som du ønsker å få ned til din datamaskin. Derfor har behovet for nedlastingshastighetene på bredbånd økt dramatisk de siste årene. Fenomenet «superbredbånd» dukket opp, og skulle gi ekstra raske nedlastingshastigheter.

Plutselig begynte vi å se hastigheter på 40-200 megabit per sekund - hastigheter som var nær sagt utenkelige for bare en håndfull år siden.

Og i motsetning til for noen år siden, trenger en ikke lenger å være pirat for å ha behov for høye netthastigheter. HD-innhold, streaming og skytjenester har gjort at behovet for båndbredde nærmest er umettelig.

Men de siste årene har nettopp ting som HD-innhold, delingskultur og skytjenester skapt et stort behov for at du også kan sende ting raskt fra din PC til internett.

Spør du for eksempel nær sagt enhver dataekspert, vil de anbefale å bruke automatiserte backuptjenester på nett. Ved et tyveri eller en brann kan alle bildene og videoene du har tatt de siste par tiårene forsvinne på et blunk - selv om du har tatt backup på for eksempel en ekstern harddisk.

Tar veldig lang tid

Den virkelig store utfordringen er derimot at digitalt innhold tar veldig mye plass. Det er ikke uvanlig at videoopptak fra et digital speilreflekskamera tar rundt 6 MB per sekund, og er du en aktiv fotograf som vil ha god bildekvalitet, er 30-40 MB per foto ikke uvanlig. Det vil si at datamengden du har behov for å ta backup av, raskt blir veldig stor.

Med dagens ADSL2-tilbud - som er Norges mest benyttede bredbåndsteknologi - vil det ta opp mot ett minutt å laste opp ett sekunds HD-video.

- Vi ser at oppstrømshastigheten er i ferd med å bli en veldig viktig del av bredbåndstilbudet. Det er på denne siden at den største begrensningen i dagens tilbud, sier fagsjef i nettavdelingen til Post- og teletilsynet, Bjørn Erik Eskedal, til Side3.

Laget for lave hastigheter

De tradisjonelle bredbåndsteknologiene har ikke tatt høyde for denne utviklingen i behovet for å laste opp informasjon. Både teknologien som brukes av kabel-tv-leverandørene (DOCSIS) og xDSL-teknologien som du kan få gjennom telefonnettet, er såkalt asynkron.

Det betyr at det er satt av betydelig mer kapasitet til nedlastingshastighet enn opplastingshastighet. Tradisjonelt har dette vært helt naturlig, siden den store majoriteten har lastet ned betydelig større datamengder enn en har lastet opp.

For et vanlig ADSL2-abonnement betyr det at du kan laste ned opp til 20 megabit per sekund, men bare laste opp 1 megabit per sekund. Det vil si at det tar 20 ganger så lang tid å laste opp en fil, som det tar å laste ned den samme fila.

På kabel-TV kan du i dag få hastigheter opp til 200 megabit per sekund ned, mens en per i dag ikke kan tilby mer enn 10 megabit per sekund opp.

Kabel-TV-kundene trenger derimot ikke å bekymre seg, for teknologien her er i kontinuerlig utvikling. Side3 vet at 20 megabit per sekund ikke er langt unna for norske kunder når det gjelder opplastingshastigheter, og i 2015 kommer det en ny generasjon av DOCSIS-standarden som vil muliggjøre opplastingshastigheter på 1 gigabit per sekund.

For de drøyt 700.000 husstandene i Norge som har xDSL-basert internett er situasjonen en helt annen. ADSL2 er i dag den klart mest utbredte bredbåndstypen i Norge, og har i utgangspunktet ingen teknologiutvikling som kan gi kundene høyere hastigheter på opplastingen.

Telenor sendte fredag ut en pressemelding om at de oppgraderer sitt ADSL-nett med ny teknologi, men det handler primært om å øke stabiliteten, ikke hastigheten.

Alternativet fungerer ikke for de fleste

En etterfølger kalt VDSL2 er derimot rullet ut av blant andre NextGenTel og Telenor, og det er gjerne det de omtaler som superbredbånd, men denne teknologien har veldig store begrensninger. Teknologien muliggjør i teorien nedlastingshastigheter på 40 megabit per sekund og 20 megabit per sekund opp, men det er ytterst få som faktisk kan utnytte dette.

Årsaken er at signalene som går gjennom telefonnettet blir dårligere jo lenger det må sendes. Jo lenger unna du bor sentralen, jo lavere hastigheter får du. Dette har vært situasjonen helt siden ADSL dukket opp, men VDSL2 er fenomenet med prekært og følsomt. Det betyr at grensen for hvor teknologien er effektiv går et sted mellom 500 og 1500 meter unna sentralen.

- 28 prosent av husstandene i Norge vil kunne få 25 megabit ned og 5 megabit opp, mens rundt 13 prosent kan få 40/10, sier informasjonssjef Per Aril Meling i Telenor til Side3.

Telio-sjef Eirik Lunde, som nå også eier NextGenTel, sier det heller ikke er noen bedring på vei.

- Størstedelen av frekvensspekteret som er avsatt til oppstrøm er lokalisert i det øvre frekvensspekteret som har begrenset rekkevidde i kobberkablene. Det vil si at for avstander utover 1-1,5 km vil det være vanskelig eller fysisk umulig å oppnå noe høyere oppstrøms hastigheter, sier han.

Det er teoretiske muligheter for å endre dette, men i praksis vil det ikke skje.

- De mulighetene som kan være med på å bedre dette er at vi bundler flere kobberlinjer for å øke hastigheten på den måten. Dette er noe vi gjør i bedriftsmarkedet for å få 4,6 eller 8 megabit. Kostnaden for dette vil da være et problem i forhold til privatmarkedet, da vi må leie flere kobberlinjer fra Telenor per kunde, og at vi må ha en vesentlig dyrere CPE-kostnad (utstyr, red.anm.) for å produsere tjenesten. Vi har tidligere vurdert dette, men på grunn av pris og manglende tilgang til flere kobberpar fram til husstandene, har dette vært skrinlagt, sier han.

Bytte er eneste muligheten

Ifølge fagsjef Eskedal i Post- og teletilsynet, sitter en med begrenset kunnskap om hvor stort problemet reelt sett er.

- Den årlige bredbåndsrapporten fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser at over halvparten av landets husstander kan få hastigheter på 50/10 eller mer om de vil. Det betyr at mange flere kan få høyere hastigheter både opp og ned enn de har i dag, men hvor mange av de som i dag har lavere hastigheter som kunne trenge mer, vet vi ikke.

Ifølge informasjonssjef Per Aril Meling er dagens ADSL-kunder fornøyde med sitt tilbud.

- Mange av kundene våre har et bruksmønster som tilsier at nedstrømshastighet fortsatt er viktigst, og vi får ikke mange henvendelser fra kundene om lav oppstrømshastighet, sier Meling.

Tall fra Post- og teletilsynet viser derimot at ADSL-teknologien opplever en betydelig kundeflukt. De fire siste årene har i snitt 50.000 kunder årlig byttet ut ADSL-bredbånd med noe annet. Ved nyttår var det 212.000 færre xDSL-privatkunder i Norge enn i toppåret 2007. Samtidig har kabel-TV og fiberaktørene opplevd en eksplosiv vekst.

Bytte av teknologi eneste mulighet

Dermed er eneste mulighet for de som ønsker raskere opplastingshastigheter å bytte bredbåndsteknologi.

- Fiber er en god teknologi, og bygges ut i stor grad - og selv om utbyggingen av nye nett har sluttet opp på kabel-TV, er det også noe som fungerer godt. Dessuten ser vi at det skal bygges ut mye mobil 4G-dekning. Snitthastigheten hos NetCom er på rundt 8,5 megabit per sekund, og det er jo veldig mye mer enn én megabit, sier Eskedal i Post- og teletilsynet.

Ifølge Eirik Lunde i Telio har de begynt å jobbe med overgangen til fiber, men sier at dette er et langsiktig prosjekt.

- Det er så langt lokale initiativ, og de blir det flere av fremover. Samtidig forventer vi at Post og Teletilsynet vedtar videresalg av Telenor sin fiberaksess på samme måte som kobbernettet. Dette vil sikre fortsatt konkurranse på nasjonal basis og gi sluttkundene fortsatt gode vilkår og tjenestekvalitet, sier han.