Dette er det farligste været

Det er slutten av september måned og jeg befinner meg i villmarka øst for Store Slavesjø i Canada.

Jeg er på vei fra Elgsjøen hvor Helge Ingstad og Hjalmar Dale overvintret, tilbake til kanoen min ved Snowdrift River. De siste dagene har vært så varme og solfylte at man rent kunne glemme at det er høst. Nå har været slått om.

En sur, kald vind pisker gjennom skogen. Så begynner det å regne. Litt senere går regnet over i sludd.

Jeg jobber meg gjennom tette kratt av jevnstore grantrær som har vokst opp etter en stor skogbrann. Snøkledde greiner dytter iskald fuktighet inn gjennom klærne og jeg kjenner at kroppstemperaturen synker.

Nedbøren øker på. Jeg blir stadig kaldere.

Med ett mister jeg balansen og ramler på rumpa i et myrhull. I noen sekunder sitter jeg rolig i myra og innser at det i øyeblikket hverken gjør meg våtere eller kaldere. Jeg kjenner et fjernt snev av angst idet jeg innser hvor alene jeg er.

Jeg er nødt til å få varme i kroppen. Hendene er allerede vanskelige å kontrollere da jeg drar frem isolasjonsjakka og trekker den utenpå skallbekledningen.

Jeg får i meg en sjokolade og setter opp farten så mye jeg kan. Det hjelper. Varmen kommer sigende tilbake i kroppen.

Noen timer senere har jeg tilbakelagt dagens etappe. Jeg setter opp teltet, kryper i soveposen og spiser kalde havregryn med sukker til middag. Primusen har jeg lagt igjen hjemme av vekthensyn, men i morgen skal jeg helt klart fyre et skikkelig bål …

Farlig vær

Denne gangen gikk det bra, men verden over finnes det mange eksempler på turfolk som har fått problemer med den samlede effekten av regn, vind og lave temperaturer. Spesielt når dette kombineres med klær som hverken er vanntette eller har skikkelig vindmotstand, har utfallet i flere tilfeller blitt fatalt.

En del av dette er dokumentert. Alle­rede i 1966 ble det publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha opplevd en kombinasjon av temperaturer rundt 0 °C, vind og regn. Forskerne observerte at ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: vansker med å holde tempo, snubling, svak­het, gjentatte fall, kollaps, sløv­het og bevisstløshet før døden inntraff.

Fysisk utmattelse var et fellestrekk for alle de alvorlige tilfellene. Forskerne noterte at utmattelse inntraff svært fort etter at regn og vind startet, og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer.

Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer. Døden kunne inntreffe etter mellom to og seks timer i uværet.

Les også: (+) Test av lette skalljakker

Økt energiomsetning

Hvorfor er denne kombinasjonen av kulde, vind og regn så farlig? Og hvorfor blir folk så fort utmattet under slike forhold? Den bakenforliggende årsaken er at regnet og vinden øker varmetapet fra kroppen kraftig.

Vinden reduserer isolasjonsevne ved å gi økt luftsirkulasjon rundt og under bekledningen, men det viktigste er all energien som går med til stadig å fordampe vannet i bekledningen og på kroppen. Dette varmetapet blir størst om man har bekledning med dårlig vanntetthet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For eksempel bomull. Det blir også større i vind, fordi fordampings­hastigheten øker.

For å holde kroppstemperaturen oppe, når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig, kompenserer kroppen med å sette i gang andre prosesser for å holde kjernetemperaturen rundt 37 grader.

Dette kan vise seg som skjelving, men merkes ikke nødvendigvis på denne måten. Forskere har sammenlignet energiforbruk med og uten regn ved ellers like forhold, og har observert opptil 50 % økning i kroppens energiomsetning i regnvær. Det er denne ekstra belastningen som er så utmattende for kroppen.

Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i gruvene i 20 år før han ble tatt

Lærdom og forebygging

Vi ser altså at kombinasjonen av fuktighet, vind og fysisk anstrengelse kan gi kritiske situasjoner på svært kort tid. Vi noterer oss dessuten at dårlig vær i seg selv gjør turen tyngre. Men hvordan takler du slike forhold best? For det første må du være godt kledd. Vindtett og vanntett ytterbekledning er en selvfølge, og under må du antagelig ha mer undertøy enn du er vant til ved tilsvarende temperatur, men oppholdsvær. Om du bør velge undertøy i ull eller kunstfiber er et evig diskusjonstema.

Jeg foretrekker nettingundertøy som innerste lag, gjerne i polypropylen. I utenpåliggende lag sverger jeg til ull. Styr uansett unna bomull. Ull har klart best evne til å holde på varmen, ifølge natursekken.no.

Ull kan også absorbere opp mot 18 % fuktighet uten at plagget virker vått, og fremdeles beholde sin varmeisolerende evne. Kunstfiber er derimot best når det gjelder å transportere fuktighet bort fra kroppen, skriver natursekken.no som blir driftet av Naturfagsenteret.