- Lettbrus ødelegger skjelettet
- Stoffer i lettbrusen ødelegger forbrenningen «spiser skjelettet» og er gift for hjernen, mener kiropraktor.
(SIDE2): Kiropraktor Kasper Andresen ved KA-klinikken på Hoff i Oslo er ikke nådig når han snakker om brus. Og særlig lettbrus som inneholder blant annet stoffet aspartam.
- Det er rett og slett farlig å drikke kjemikalier som dette, sier Andresen til Side2.
Vi sitter på kontoret hans på klinikken som holder til på beste vestkant i Oslo.
Foran meg har han lagt en rekke avisutklipp om farene ved tilsetningsstoffer, sukker og hvor viktig sammenhengen mellom mat og helse er.
Han er ekstremt opptatt av ernæring og funksjonell nevrologi og i tillegg jobber han ofte med barn og ungdom med ADHD, koordinasjonsproblemer, autistrelaterte diagnoser eller lese- og skrivevansker.
Mye kan tilskrives kostholdet, mener han.
- Det er mange diffuse problemer som kan komme av for stort inntak av tilsetningsstoffer. Problemet er at man ikke får problemer med en gang, men problemene viser seg gjerne over tid.
En som er enig med ham er personlig trener Tor Arne Kallevik (41) som selv fikk merke hvordan lettbrus påvirket kroppen hans. Romerikes Blad skrev nylig saken basert på hans egen blogg, der han forklarer hvordan han opplevde at brusinntaket påvirket ham.
Jeg begynte å få smerter i leddene, og når jeg faktisk opplevde at fingerleddene mine begynte å bøye seg i feil retning når jeg strakk dem ut, var det bom stopp og tilbake på høyoktan-brus igjen.
- Et sjansespill
Kiropraktor Kasper Andresen mener det er et sjansespill å drikke lettbrus med aspartam.
Lettvarianter som tab X-tra, Coca-Cola light, Pepsi Max og Cola Zero inneholder alle stoffet og ifølge tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen utgjør lettbrus nærmere 40 prosent av det totale brusforbruket for nordmenn.
I tillegg finner du det i Sprite light, Solo light, Fun light og iste, suketter, noe syltetøy, yoghurt og pastiller.
Andresen mener det er coktaileffekten vi bør bekymre oss for og at stoffene kan påvirke hele kroppen. Særlig utsatt er hjernen og skjelettet, mener han.
ASPARTAM
Aspartam er et tilsetningsstoff som fremstilles syntetisk av to naturlig forekommende aminosyrer, asparaginsyre og fenylalanin.
Aspartam brukes som et søtstoff i en rekke næringsmidler inkludert suketter. Det tilhører kategorien «sterkt søtende stoffer» ettersom det søter cirka 200 ganger mer enn sukker, og brukes derfor i lettprodukter i stedet for sukker for å gi en søt smak uten at det gir noen særlige kalorier.
ADI
Aspartam har en verdi for «akseptabelt daglig inntak» (ADI) på 40 mg/kg kroppsvekt per dag. ADI er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.
En person som veier 60 kilo kan drikke cirka fire liter lettbrus hver eneste dag for å nå ADI-verdien når det gjelder aspartam.
Det blir likevel for enkelt å si at man trygt kan drikke fire liter lettbrus om dagen. Regnestykket ser kun på aspartam, og brus inneholder flere ingredienser enn aspartam. Lettbrus kan for eksempel innehold 150 mg benzosyre per kilo. Benzosyre har lavere ADI enn aspartam og brukes i svært mange næringsmidler. Dersom man drikker fire liter brus hver dag, er inntaket fra lettbrus alene dobbelt så høyt som ADI-verdien for benzosyre.
Aspartam har flere ganger vært i søkelyset som mistenkt for en rekke uheldige effekter i mennesker, blant annet at det er kreftfremkallende. Flere forsøk som konkluderer med dette er blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Når slike studier publiseres sendes disse til EFSA for vurdering. Da vurderes selve gjennomføringen av studien og resultatene. Dersom studien er utført i henhold til internasjonalt aksepterte retningslinjer vurderes konklusjonene som pålitelige og tas hensyn til i en samlet risikovurdering.
(Kilde: Mattilsynet)
- Hjernen kan «harskne» og skjelettet blir sprøere og tåler mindre. For det første kjenner ikke hjernen igjen stoffet aspartam så hjernen vet ikke hva den skal gjøre med det. Det igjen påvirker cellene våre, ved at de gis feil signaler og den onde sirkelen er i gang. Dersom du i tillegg utsettes for stress i hverdagen, som mange gjør, så blir du rett og slett fysisk syk.
I tillegg mener han at stoffskiftet påvirkes negativt og hos sine egne pasienter ser han at blant annet ryggproblemer ofte har en direkte link til om pasientene drikker lettbrus.
Nevrolog ved Rikshospitalet Are Brean kjenner ikke til at hjernen ikke kjenner igjen stoffet aspartam. Han mener det ikke foreligger noe litteratur om dette, men forteller at det er kjent nedbrytingsproduktene til aspartam er giftige og at de påvirker enkelte av hjernens signalstoffer.
- Dosene som er lovlige i lettbrus er allikevel lang under verdier der vi ser denne påvirkningen, sier han til Side2. Han påpeker allikevel at vi ikke vet hva langtidvirkningen av aspartam er.
- Selv om dosene er innenfor det som utgjør risiko, er det umulig å si hva et forbruk over mange tiår har å si. Det er i tillegg vanskelig å finne ut av hva slags virkning dette har hatt gjennom forskningen. Jeg mener at det er med lettbrus som med alt man ikke kjenner, det kan være greit å ha et forsiktig forbruk og særlig barn bør ikke drikke lettbrus. Lettbrus er ingen drikk for barn!
Brean understreker allikevel at alle data som foreligger viser at aspartam i doser som ikke overskrider anbefalt daglig inntak er trygt.
- De lurer oss trill rundt
Kiropraktor Kasper Andresen på sin side, mener forbrukerne blir lurt til å tro at lettbrus er helt ok.
- Jeg informerer pasientene mine om virkningen av lettbrus og hjelper ikke det så trekker jeg fram skremselshistorier, sier han med et smil. Han mener den vanlige forbruker er helt sjanseløs mot matvareindustrien.
- Matvareindustrien fortjener gullmedalje for at de klarer å lure oss trill rundt. Vi er helt sjanseløse mot markedsføringen de bedriver og myndighetene er så godt som fraværende.
- Men myndighetene mener jo at så lenge vi holder oss innenfor det daglige akseptable inntaket (ADI) av aspartam, så er det ingen fare?
- Ja, det vil si noe slikt som 12 bokser cola zero. Det sier seg selv at det ikke er bra for kroppen. Myndighetene er helt bakpå her. Gang på gang ser vi jo at de først tar tak når bivirkningene slår inn for alvor, som for eksempel da hjerte-og karsykdommer nådde nye høyder i 1994. Først når folk blir skikkelig syke, reagerer myndighetene. Det er synd, mener Andresen.
Det er utført en rekke studier på aspartam, som har vist blant annet risiko for kreft og risiko for for tidlig fødsel.Studiene er til nå tilbakevist som ubalanserte etter vurdering fra matmyndighetene, som holder på sine råd om at stoffet er ufarlig dersom man ikke overskrider det akseptable daglige inntaket. Kritikerne mener de studiene som ligger til grunn for matmyndighetenes vurderinger både er gamle og at de delvis er fundet av industrien selv.
Årsaken til ulik sykdom
Andresen mener oppgangen i antall alzheimer-tilfeller allerede kan tilskrives tilsetningsstoffene i mat og drikke og at vi vil se en oppgang av både psykiske problemer, diabetes type2, stoffskifteproblematikk, overvekt, nyreproblemer og beinskjørhet som en direkte årsakskonsekvens av tilsetningsstoffer i mat og drikke i fremtiden.
- Vi ber ikke om fire liter dårlig parafin til bilen når vi er tomme for bensin. Da hadde den gått omtrent hundre meter. Det samme gjelder for kroppen vår. Vi trenger godt drivstoff og jeg blir lei meg når jeg ser ungdom med en halvlitersflaske med brus i hånda.
Hva skjer når du får i deg aspartam?
Aspartam brytes ned til tre bestanddeler: to aminosyrer og metanol. Disse komponentene finnes også i andre matvarer som melk og appeksinjuice. Aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre blir begge metabolisert raskt. Metanolen blir raskt utskilt og er ikke målbar i blodet så lenge man ikke overstifer ADI.
Andresen skjønner dog at folk syns det er godt med en iskald Coca-Cola og har forståelse for at det er lett å bli avhengig.
- Industrien har jo fått oss til å tro at det nærmest er sunt også - så at folk blir lurt, det skjønner jeg godt. Dessuten smaker det jo godt.
Selv drikker han vann og har ikke smakt en slurk brus på over 40 år.
- Jeg drikker vann fordi det er det kroppen trenger. Jeg er veldig glad i mat og spiser masse god mat og drikker gjerne et glass rødvin til. Jeg er ingen fanatiker, men mange av tilsetningsstoffene som fins i blant annet ferdigmat burde vært forbudt. Istedenfor smyger de seg inn overalt i maten vår og det er synd at vi som forbrukere bare ser nye kokkeklare ferdigretter innta butikkhyllene istedenfor skikkelig mat.
- Grandiosa er IKKE sunt
Andresen river seg i håret over at for eksempel Grandiosa fikk nøkkelhullsmerking.
- Da vet vi hvor Mattilsynet står. Grandiosa er IKKE et sunt måltid. Men det er selvsagt lett å ty til denne typen mat i hverdagen for mange. Vi har dårlig tid og ferdigmaten fins tilgjengelig overalt. Og det er dårlig gjort.
- Spør om han drikker Cola
Tisetningsstoffer
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten blant annet for å forlenge holdbarheten, gi en bestemt konsistens eller et mer tiltalende utseende.
Alle tilsetningsstoffer som skal brukes i Norge, må være godkjent av Mattilsynet.
Det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i matvarer.
Alle stoffene er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren.
(Kilde: Mattilsynet)
Det er også tilsetningsstoffer i økologisk mat, men i økologisk matproduksjon benyttes bare ca. 10 prosent av de tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell matproduksjon. Blant annet er kunstige fargestoffer, søtningsstoffer, konserveringsmidler og aromastoffer ikke tillatt i økologisk mat.
(Kilde: Oikos)
Andresen mener skjelettet blir skjørere av aspartam og har flere skremselshistorier han kan trekke fram. Den verste av dem alle er en historie om en gutt som drakk enorme mengder brus hver eneste dag. Historien er fra da han hadde turnustjeneste i USA.
- Vi fikk inn en 14 år gammel gutt der vi bare skimtet konturene av skjelettet på røntgenbildene.
«Spør om han drikker cola» sa min overordnede, Dr.Gonstead.
Det viste seg at gutten drakk 7-9 bokser med brus hver eneste dag. Fire måneder etterpå døde han, forteller Andresen.
Kiropraktoren mener brusen påvirket skjelettet hans i så stor grad og at det ikke tålte stoffene i brusen.
Ser bedring raskt
- Stoffene som tilsettes brus er ikke særlig godt for noen. Jeg har hatt mange unge her som er blitt mye bedre etter at de sluttet å drikke både brus med sukker og lettbrus. Mange føler seg både lettere til sinns og merker raskt at kroppen fungerer bedre. Ryggproblemer og stivhet forsvinner og de får rett og slett et bedre liv.
HVA MENER DU OM ANDRESENS PÅSTANDER OM LETTBRUS? DISKUTER GJERNE I DISKUSJONSFELTET UNDER!
- Dette er fantasier
Matforsker Trygve Eklund mener kiropraktorens utsagt er fri fantasi.
- Dette er jo fantasier fra ende til annen. Aspartam ble nylig vurdert av European Food Safety Authority, og frikjent. Hjerne- og skjelettformodningene savner faglig grunnlag, og generelle påstander om «tilsetningssstoffer» er alltid meningsløse fordi tilsetningsstoffer er en så sammensatt gruppe at det ikke er mulig å si noe generelt om dem uten å dumme seg ut. sier Eklund til Side2.
- Kompenserer med høylytt engasjement
Eklund mener kiropraktorens engasjement dekker over for svake argumenter.
- Andresen, som vel ikke er spesielt kvalifisert til en kjemisk/biologisk risikovurdering, kompenserer for svake argumenter gjennom sitt høylytte engasjement. Men lydstyrke alene bør ikke inngi tillit.
- Anbefaler sukkerfri brus
Også direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome mener Andresens påstander henger i løse luften.
- Andresens påstander er fullstendig usanne og savner ethvert faglig grunnlag. Hadde vi giddet å bruke ressurser på en rettsak, ville han blitt dømt for injurier så det suste og sang. Søtningsstoffene i lettbrus er de mest gjennomanalyserte tilsetningsstoffene i drikkekvareindustrien. Over 200 uavhengige studier, gjennomført over hele verden over flere tiår, har en helt entydig konklusjon: Stoffene er fullstendige harmløse, i alle fall innenfor de svært lave grenseverdiene som er satt.
- Det er ikke snakk om kjemikalier, men stoffer som naturlig inngår i en lang rekke næringsmidler og som skilles ut av kroppen på helt naturlig vis.
Han mener overgangen til lettbrus er en viktig årsak til at sukkerforbruket i Norge er redusert betraktelig de siste årene.
- Helsemyndigheter over hele verden anbefaler sukkerfri brus som et sunt alternativ til drikker med sukker. Overgangen til lettbrus er den viktigste årsaken til at sukkerforbruket i Norge er redusert med 25 prosent de siste ti årene. Påstanden om farlige bivirkninger og alvorlige sykdommer er løgn og forbannet dikt. Det eneste han oppnår med dette er å spre ubegrunnet frykt og sabotere helsemyndighetenes – og industriens – innsats for et sunnere kosthold.
Les Nettavisen-blogger Tjomlids innlegg om aspartam her:
Søte løgner om aspartam
Rent vann er giftigere enn aspartam
Denne saken ble første gang publisert 26/03 2014.