Relasjoner

Tegn på at partneren din er sykelig sjalu

Oppdager du at partneren din gjør disse tingene, bør varsellampene lyse.

DÅRLIG STEMNING: Mye kritikk, mistillit og bekymringer kan være tegn på at partneren er sykelig sjalu.
DÅRLIG STEMNING: Mye kritikk, mistillit og bekymringer kan være tegn på at partneren er sykelig sjalu. Foto: Illustrasjonsbilde, Getty Images
Publisert

Sjalusi i små doser kan ha noe bra for seg. Dette fordi følelsen minner oss om at partneren vår er viktig for oss og at vi ikke ønsker å miste dem.

Men hva når det blir for mye av det gode, og sjalusien bikker over til å bli usunn og sykelig?

– Mange som opplever det, kan bli smigret av litt sjalusi i starten. Ofte kan man i begynnelsen tenke at: «Åh, han er så glad i meg», sier spesialist i psykologi, Eva Tryti, til Side2.

Tryti har i tillegg lang erfaring som parterapeut og er forfatter av boken «Evig din? Sex, plikt og kjærlighet».

– Mildere former for sjalusi er vanlig og egentlig et tegn på at partnere betyr noe for en. Dette trenger ikke være et problem, sier spesialist i klinisk psykologi og forfatter Arne Repål til Side2.

– Overgangen til sykelig sjalusi er gradvis, men jeg pleier å si det er et problem når du selv eller partneren din opplever det som plagsomt. Sykelig sjalusi er nok ikke så vanlig. men for de som sliter med det er det et stort problem for både dem selv og ofte partneren, fortsetter Repål, som forøvrig har skrevet boken «Sjalusi – Kjærlighetens skyggeside».

Dårlig selvfølelse kan trigge

Sjalusi dreier seg først og fremst om frykten vi har for å miste relasjonene våre. Så hva kjennetegner de av oss som har tendens til å være mer sjalu?

Eksperten: Eva Tryti

EKSPERTEN: Eva Tryti er spesialist i psykologi.
  • Spesialist i psykologi
  • Har også mange års erfaring som samlivsterapeut
  • Jobber i tillegg som organisasjonspsykolog
  • Har skrevet flere bøker, blant blant annet boken «Evig din? Sex, plikt og kjærlighet»

Både personlighetstrekk og erfaringer spiller en rolle, ifølge Tryti og Repål.

Tryti forklarer at dårlig selvfølelse kan være ett personlig trekk:

– Mange som har litt dårlig selvfølelse kan kjenne på sjalusi. Selv om de har en god partner kan de være redde for å bli forlatt.

I tillegg kan de av oss som har tendens til å være litt for fantasifulle, få ideer i hodet og gruble og bekymre oss, slite mer med sjalusi.

På toppen av de personlige trekkene kan dårlige erfaringer fra tidligere relasjoner påvirke hvor sjalu vi blir. Det kan både ligge frykt og mistenksomhet bak, ifølge Tryti.

– Og en slags sorg, hvor man tenker at «han eller hun kommer til å gå frem meg». Så det ligger en viss tristhet over de med slike erfaringer, forklarer hun.

For ikke å glemme tidligere erfaringer med parforhold.

Har du opplevd svik og utroskap mens du har vært i et forhold hvor du stolte på den andre parten og trodde alt var bra, men deretter ble sveket på det groveste, kan også dette trigge sjalusi i andre forhold senere.

Hun sier en da ofte har blitt forlatt i det som kalles «nedsmeltet» fase, som finner sted et halvår eller år inn i forholdet – litt forskjellig fra par til par.

Da er begge parter forelsket, og man går fra en usikker start til å åpne seg og stole mer og mer på den andre, kjenner at ting går riktig vei, puster ut, føler lettelse, blir enda mer forelsket og knytter sterke bånd.

Det er en veldig unaturlig fase å bli forlatt i, for da er man trofast. Blir du plutselig forlatt på et slikt tidspunkt – som folk har blitt – kan man bli småparanoid, sier Tryti.

Dette avgjør om sjalusien er et problem

Eksperten: Arne Repål

  • Spesialist i klinisk psykologi
  • Har skrevet boken «Sjalusi – Kjærlighetens skyggeside»
  • Redaktør for Tidsskrift for kognitiv terapi

Tryti poengterer at sykelig sjalusi ikke er en diagnose på lik linje tvangslidelser eler angstlidelser. I stedet blir det en vurderingssak fra tilfelle til tilfelle.

I tillegg er det kulturbetinget, og hva som regnes som normalt varierer fra samfunn til samfunn.

Derimot handler det om at sjalusien begynner å gå utover hverdagen i ulik grad.

– Noe har blitt så vanskelig at man søker hjelp, sier Tryti.

Repål sier at de fleste vil være enig i at sjalusi er et problem når følelsen ikke står i rimelig forhold til den aktuelle situasjonen man befinner seg i.

– Utfordringen ligger ofte i å avgjøre når reaksjonen ikke er rimelig, forklarer han.

– Den sjalu vil ofte vurdere dette annerledes enn andre. Partneres opplevelse må derfor tillegges avgjørende betydning for om man skal definere det som et problem eller ikke. Dersom en av partene opplever det som et problem, er det rimelig å anse det som et problem.

Disse tegnene bør du se etter

Det kan være vanskelig å være i et forhold med en person som er sykelig sjalu. Hvor går egentlig grensa på hva som er greit og ikke, og når burde varsellampene begynne å blinke?

Ifølge Tryti bør du være obs på disse tegnene:

1. Kontrollering og overvåkning. Partneren går deg etter i sømmene og prøver å finne ut av private ting. Overvåkningen kan også foregå i det skjulte. De kan ha også ha vært inne på telefonen din.

2. De hindrer deg og lager stramme grenser.

3. De lager scener. Enten offentlig eller i etterkant når dere har kommet hjem fra å ha vært ute sammen, kan partneren lage drama.

4. Mye kritikk. De kritiserer atferden din konstant.

Les også: Sjekk om du har et sjalusiproblem

Ifølge Repål bør du, i tillegg til overvåkning, også se opp for dette:

5. Partneren din bekymrer seg stadig for hva du holder på med. Når han eller hun ikke er sammen med deg.

6. De har hyppige og sterke fantasier om at du har et forhold til andre.

7. De er utspørrende. Tidvis kan de også være konfronterende og kommer med beskyldninger som er ubegrunnede.

8. De blir nedstemte og urolige av å tenke på sin partners mulige utroskap.

9. Sjalusien går utover andre av gjøremålene de har.

Sykelig sjalu personer kan gå langt for å opprettholde sitt behov for kontroll og oversikt. Og nettopp dette kan føles som et stort svik for mange partnere.

– De aller fleste av oss ønsker å ha et rom som er vårt eget. Tenk på en dagbok, om noen har vært i dagboken din selv om den ligger i en låst skuff, sier Tryti.

– Den som er sykelig sjalu prøver å være i forkant, ha hundre prosent kontroll, i forsøket på å unngå at partneren skal innlede et forhold til andre. En slik kontroll er ikke mulig. Forhold handler mye om tillit. Den sykelig sjalu ender som regel med å støte partneren fra seg, altså det motsatte av hva vedkommende ønsker, sier Repål.

Les også: Fem krangleregler som redder forholdet

Kan være svært ødeleggende

Tryti forteller at sjalusi rører ved våre grunnleggende bånd til de aller nærmeste, og at det derfor kan føles voldsomt for den som er sjalu.

– Det handler om vår grunnleggende trygghet følelsesmessig. Det er den viktigste kilden til å bekrefte oss som bra nok. Når alt dette er i spill, skaper det store følelser.

Er du parten i forholdet som ikke er sjalu, råder hun deg til å gå i deg selv og tenke gjennom det hele, Du skal prøve å komme partneren din i møte, men det er ikke ensbetydende med at du skal legge frem alt.

– Partneren din skal ikke åpne telefonen og se «hva som er i dagboken din». Men innenfor rimelighetens grenser skal man forsøke å finne løsninger sammen. Det går også an å si til partneren at de har for dårlig selvtillit og at de må jobbe med det. Det er også mulig å gå til profesjonell hjelp hvis du har opplevd noe slikt også.

Og det kan på visse stadier være aktuelt å vurdere å gå fra partneren:

– Dersom sjalusien har vart over tid med kjennetegnene du skal se etter, og du merker at dette går utover din egen livssituasjon, begrenser mulighet for kontakt med vanner, stadig dukker opp i ulike situasjoner og partner ikke vil eller makter å ta ansvaret for disse følelsene og prøve å gjøre noe med dem ville jeg nok vurdert å gå ut av forholdet, sier Repål.

Tryti mener det kan bli alvorlig dersom problemet ikke tas tak i.

– Man kan ha en partner som er skjult notorisk utro, flørter og har flagrende blikk, og som gjør at du går rundt og er kronisk redd og usikker. Det trigger våre lavere hjernenivåer som dreier seg om kamp og flukt, om selvoppholdelsesdriften vår. Legger du til rus – og det er ikke helt uvanlig at det går sammen – kan det vekke voldsomme følelser. Har man i tillegg et tidligere mønster med problemer med sinnemestring, kan det gå galt, illustrerer hun.

Opplever du at det utvikler seg til vold, mener Tryti at det gjelder å søke hjelp med én gang.

– Vold er aldri greit, selv om partneren din sier «Ja, men du skjønner at jeg tilter eller sperrer deg inne når du oppfører deg forferdelig». Blir det vold, skal dere begge vite at nå må dere ha hjelp, dette går ikke.

Dette avgjør om dere kan overkomme sjalusien

Det finnes flere måter å overkomme sykelig sjalusi på, men noe av det viktigste er at den sjalu parten må være villig til å jobbe med seg selv.

Tryti sier at mange kan overkomme veldig mye. Hun legger til at en forutsetning for dette er motivasjon. Noe som betyr at den sjalu parten har innsett at det er noe vedkommende ikke får til, at hjelp er nødvendig og at man er villig til å ta imot hjelpen og ta sin del av ansvaret.

– Når du er der og får god og profesjonell hjelp, er veldig mye mulig. Jeg har også sett folk som endelig får motivasjon når partneren deres har gått. Når de kommer til terapi, kan de være vaklende. Men de må likevel vite at det de gjør er galt, for da kan terapeuten hjelpe. De må ta skylden og ansvaret.

– Første skritt er å ta ansvaret for følelsen og at det er du selv som må gjøre noe med den. Det innebærer også å akseptere at du kan bli forlatt. Det kan være nyttig å skrive ned sjalusitankene og prøve å stille seg kritisk til dem: «Hvilket grunnlag har jeg for å tenke slik?» sier Repål.

Han forklarer at det finnes ulike teknikker for å unngå å gå i grublemodus.

Kontrollatferd er med på å opprettholde sjalusien, og derfor mener han at det er viktig å jobbe med å unngå dette. Forsøk på kontroll kan hjelpe på uroen der og da, men bidrar bare til å opprettholde følelsen på sikt. Noen blir mer sjalu når de har drukket, da kan det være til hjelp å unngå alkohol.

Repål sier at han pleier å spørre hva vedkommende tror var årsaken til at partneren deres ble interessert fra starten av. Det dreier seg som regel om ulike former for positiv oppmerksomhet, og når de har beskrevet det, oppfordrer han dem til å gjøre mer av det.

– Jeg lister også opp typisk sjalusiatferd og ber dem vurdere om de mener dette er atferd som tiltrekker seg partnere. Svaret er som regel nei, og de skjønner rent intellektuelt at atferden fører til det motsatte av det de vil oppnå. Å minne seg på det kan i alle fall være en motivasjon for å redusere kontrollatferd, sier han.

Les også: Dette må du tenke over før du forteller om utroskap

Viktig å trygge hverandre

Tryti mener at det i tillegg handler om å trygge hverandre i parforholdet.

– Man må tilpasse seg hverandre, og det handler om å trygge partneren. Jeg husker jeg hadde et par hvor hun var veldig glad i å danse og han ikke var det. Han synes det var heftig å se henne danse tett med andre, men skjønte selv at han hadde et spesielt syn på det. Så han tvang seg til å tenke at det var han som var annerledes. Men han spurte henne om hun kunne komme bort innimellom og vise at de var hverandres, forklarer Tryti.

– Dette er trygging av atferd. Mange velfungerende par flørter og tuller med andre når de er på fest. Men de har måter å si ifra til hverandre: «Kom og dans med meg, kyss meg, kom og gi meg en klem».

Hun foreslår at det går an å lage en plan sammen dersom en av partene, eller begge, skal i en situasjon der det kan oppstå flørting. Og hva som er greit og ikke varierer også fra subkultur til subkultur, så det er derfor ingen fasitsvar.

– Det er lov å ha litt andre grenser enn de andre som er rundt deg. Noen tolererer at andre er veldig flørtende, mens andre synes det er ubehagelig. Og ethvert par er som en liten verden, avslutter Tryti.

Les også: Når sjalusi ødelegger forholdet

Denne saken ble første gang publisert 11/05 2020.

Les også