Tre generasjoner ølbryggere
Siw hadde aldri drukket en eneste øl. Så startet hun med sin hemmelige hobby
Hun ventet til alle hadde lagt seg før hun gikk ned i den gamle bakstekjelleren på gården. Der hadde hun rigget seg til med alt hun trengte.
troner 1338 meter over havet. Den pryder også etikettene til brygget fra Hjelle. Foto: Synnøve Skeie Fosse
Det tegner til å bli en strålende dag i Byrkjelo, bygda med drøyt 200 innbyggere, mest kjent for toppidrettsstevner i friidrett – og Norvegia-produksjon. Norges mest solgte gulost.
Fortsatt ligger duggen tung i gresset. Trærne har så smått forberedt seg på å ta høstkåpa på.
Men i sør, over Eggenipa, har sola begynt sin vandring ned dalsidene. Og der, litt oppe i dalsida, ligger Hjelle.
En egen liten klynge med seks bruk.
Melk, egg – og øl
Selv om det er tidlig på dag, har gardskjerringa på Hjelle vært oppe i mange timer allerede.
Dyr skal stelles og egg skal plukkes. Hver uke produserer gårdens 7500 høner 40 000 egg, og de 17 melkekyrne leverer 160 000 liter melk i året.
Seks velvoksne boergeiter breker «god morgen» fra innhegningen sin. Men det er hverken omelett, geiter eller melkeprodukter som får frem lidenskapen hos Siw.
Det er det øl og brygging som gjør. Men starten for suksessen Hjelle Gardsbryggeri var trang.
Les også: Før du kjøper noen av disse vinene, bør du sjekke kontoen
Lang tradisjon
Hadde Siw Ingunn Hjelle (60) levd for 1000 år siden, hadde hun ikke vært på langt nær
så unik som det hun er i dag.
I dag er kvinnelige bryggere relativt sjelden vare, men i tidligere tider var ølbrygging kvinnfolkarbeid. Og godt øl ga høy status.
Dessuten, ølbrygging var påbudt.
Norges eldste lov – Gulatingsloven, fra før år 1000, og som gjaldt for store deler av Vestlandet – hadde flere regler om øl og ølbrygging. Én av dem var at den som ikke hadde brygget øl på tre år, kunne bli landsforvist eller miste gård og grunn.
Nå var det neppe frykten for å miste gård og grunn eller å bli landsforvist som fikk Siw til å fyre opp bryggerkjelen. Hun hadde nemlig gått lenge og lekt med tanken på å bli ølbrygger.
Men ikke fikk hun overtalt søstera si til å bli med, og ikke ville hun spørre ektemannen. Til slutt ble lysten for sterk. I smug bestilte hun det hun trengte.
Lærte på YouTube
Ølbryggingsprinsippene hadde hun lært seg etter timevis på YouTube og lesing på nettet.
Men det er ikke alt som kommer frem på video. Høsten 2015 var Siw klar til å brygge sitt første øl. Hun ventet til alle hadde lagt seg før hun gikk ned i den gamle bakstekjelleren på gården.
Der hadde hun rigget seg til med alt hun trengte.
Men strøm hadde hun ikke tenkt så mye på, i alle fall ikke hvor mye strøm det går med til å fyre opp en stor kjele.
Dermed gikk sikringene, og ølbryggerdebutanten måtte fullføre sin første ladning øl i lyset fra en hodelykt.
Nå er ikke lenger ølet hennes noen hemmelighet, hverken for familien eller bygdefolket. Snarere tvert imot. I 2019 åpnet Hjelle Gardsbryggeri utsalg på gården.
Nå står syv ulike sorter, i tillegg til juleøl, på menyen, og både Siw, svigerdatteren Camilla og mor Signy er delaktige i produksjonen.
Les også: (+) 100 år siden Hitlers mislykkede ølkupp
Favoritten
– Du må være veldig glad i øl?
– Før jeg begynte å brygge selv, hadde jeg ikke kjøpt en eneste pils, kommer det overraskende fra Siw.
– Hva? Drikker du ikke øl?
– Nå drikker jeg øl, men bare øl jeg selv lager eller fra andre håndverksbryggere. Favoritten er Skjeggestolen brygget på einerlåg (avkok av fra einerbusker med bær (red.anm.), bygg, hvete og humle. Vannet kommer fra Hjellevannet, og einerne er plukket på stølen til gården. Veldig godt til vilt,
reklamerer ølbryggeren.
At Siw har plukket ut en øltype som passer til vilt, er neppe tilfeldig.
Dama går på jakt og skyter både elg og hjort. Hun er også med i Snelleklubben – en fiskeklubb for damer.
Når mor Signy skal velge sin favoritt, blir det det lyse ølet, mens svigerdatteren på Hjelle, som er ølbryggerassistent på si og til daglig jobber i hjemmesykepleien, velger seg hveteøl.
Motvillig bonde
Det var ikke gitt at Siw skulle bli bonde på Hjelle. Faren, Per Hjelle, hadde hele sin yrkeskarriere i forsvaret. Siw og søstrene vokste opp i Steinkjer.
Først da hun var 13 år, flyttet familien til farens hjemsted og gården Hjelle. Men Siw savnet bylivet og var fast bestemt på at bonde, det skulle hun i alle fall ikke bli.
Nå er både hun og hennes to søstre godt fornøyd med at det var Siw som overtok familiebruket.
Familiebruket består av både geiter, melkekyr og høns. Melkekvoten er snart historie. Fra nyttår er det naboen som overtar kvote og kyr.
Med «bare» høns og geiter å stelle håper bonden Siw å få mye mer tid til å være ølbrygger-Siw.
Kjærlighet og renhold
Spør du Siw hva som er viktig for at ølet skal bli godt, svarer hun lidenskap og nitid renslighet. Alt utstyr og flasker må være gullende rent. Ølbrygging skjer i en temperatur der bakterier og villgjær trives godt. Ingen av delene er bra for ølet. Derfor er renslighet første bud både for proffe bryggere og hjemmebryggere.
Dernest må ølet lages med lidenskap og kjærlighet. Og prøving og feiling for å finne den beste oppskriften.
Siw bruker både norsk og tysk korn. Det norske smakfulle til juleøl. Det tyske til mer sødmefull, lys pils. Kornet kverner hun selv. Nesten for hånd. Bare en gammel drill hjelper med å snurre kverna.
På Hjelle er det både lokale og eksotiske ingredienser i ølet. Nipa (oppkalt etter fjellet i sør) har innslag av mango. I Svartesvadet, som er gårdens «sjokoladeøl», er det mørkt røstet korn og kaffe.
I juleølet Geitahaugen er det innslag av koriander, kanel, anis, kardemomme og nellik
– akkurat som i fruktkakene til jul. Men felles for dem alle er at de inneholder godt Hjelle-vann.
– Godt øl skal brygges med lidenskap og kjærlighet. Og det kreves erfaring. Jeg føler at jeg fortsatt er på forsøksstadiet selv, men når vi slutter med melkeproduksjon, skal det bli mer brygging, sier Siw.
– Det beste ølet er ikke brygget ennå, mener Siw bestemt.
Les også: Ekstrem forvandling: Gamlehytta fra 1947 er ikke til å kjenne igjen
Kort produksjonstid
Å brygge øl tar ikke så lang tid. På selve bryggedagen går det noen timer til mesking, koking og kjøling.
Siw lager 200 liter i slengen. Vørteren får så stå og kose seg to-tre uker på fermenteringsdunk.
Når alle humlerestene ligger på bunnen og ølet er klarnet, skal det over på tank. Der kan det lagres til det skal tappes over på flasker og brukes.
Da kommer den klart beste delen av bryggingen: Smaking og kvalitetssikring.
• I 2021 ble det solgt 4,16 millioner liter øl i Norge. Småskala-bryggeriene står for om lag 4 prosent av omsetningen
• Bryggeriforeningen har 135 medlemmer, men bare et lite fåtall av mikrobryggeriene eies av kvinner.
• De mest solgte ølmerkene i Norge er Mack Gull og Hansa sterkøl.
• Hjemmebrygging av øl har lange tradisjoner i Norge og det var ikke uvanlig at hver eneste gård hadde sitt bryggerhus.
• Etter Gulatingsloven (fra før år 1000) var det påbudt å brygge øl til gudene.
Kilder: Bryggeriforeningen, Wikipedia og SNL
Det er på slutten av hundedagene, og slåtten er akkurat ferdig når Hjemmet besøker Hjelle. Derfor er det ingen brygging på gang.
Fra gammelt av er det bortkastet å brygge under hundedagene. Ølet blir ikke godt.
Men inn i det aller helligste – i bryggerhus og inn i ølkjelleren – får vi komme. Den gamle bakstekjelleren er omgjort til både lager, produksjonsrom og et smaksrom som minner om en blanding av en norsk kro og en tysk bierstube.
Det er lavt under taket når de tre generasjonene ølprodusenter benker seg rundt massive trebord og prøvesmaker øl fra kjelleren.
Ølsmaking er mest for fotografens skyld, men alle tre bedyrer at de mer enn gjerne drikker eget øl.
Tre generasjoner
Når Siw, selv etter flere års masing, ikke klarte å få med søstera si på øleventyret, og heller ikke gubben var interessert, er hun veldig glad for at både svigerdatter og mor bidrar med entusiastisk innsats.
Om ølbrygging og damer sier Siw:
– Øl er kultur. Det er damer like gode på som menn. Jeg kan hverken strikke eller sy, men bake kan jeg. Ølbrygging er litt som baking. Det handler om å leke seg frem til gode oppskrifter.
Latteren sitter løst i bryggerstua når damene forteller om arbeidsfordeling og brygging. På spørsmål om det blir mye krangling når tre generasjoner skal jobbe sammen, bare ler de og rister uforstående på hodet.
Signy (82) er ansvarlig for etiketter og merking av ølet, mens Camilla (33) er medhjelper i bryggerhuset, foreløpig på opplæring. Alle tre deltar i kvalitetskontrollen, og det gjør også mannfolkene på Hjelle. Med stor glede.
Til bryllupet sitt i 1989 måtte Siw og ektemannen Joar bestille øl fra Voss. Da Siw fylte 60, var ølet brygga på Hjelle, og hjorten i hjortegryta skutt av jubilanten selv.
Denne saken ble første gang publisert 07/03 2023, og sist oppdatert 08/03 2023.
