Olav (42) tok omstridt «ungdomsgrep» – eksperter advarer

I garderoben på Tønsberg brannstasjonen merker Olav Hovind (42) forskjellen. Brannuniformen sitter tettere over skuldrene igjen. Kondisjonen holder gjennom røykdykkingsøvelsene. Hjemme på badet viser vekten nesten 20 kilo mindre enn for få år siden.

– Jeg føler meg mer som da jeg var 25, sier han.

Så gammel?

Ifølge Statistisk sentralbyrå nærmer forventet levealder for menn i Norge seg 82 år. I 2100 kan nordmenn forvente å leve til de er 96. Allerede er «70 blitt det nye 50». Dagens 70-åringer er sterkere i klypa og kvikkere i toppen enn generasjonen før dem, ifølge Folkehelseinstituttet.

For mange er ikke utviklingen god nok.

Respons Analyse sjekket tidligere i år med 2100 nordmenn på oppdrag for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. De 2100 hadde en snittalder på 43,9 år, men følte seg i 38,5 år gamle. 70 prosent skulle ønske de var yngre. To av tre spurte skulle ønske de var under 40. Idealalderen var etter gjennomsnittet å dømme; 33,5 år.

Samtidig bringer Respons Analyse brutale nyheter:

De unge voksne i undersøkelsen (18-24 år) regner i snitt 54,3 års alder som når en person må defineres som «gammel».

Så hva gjør man om musklene ikke leverer som før? Eller man ønsker anerkjennende blikk på stranden fra folk som er i omtrent samme alder som man føler seg? Når mannen man ser i speilet ikke harmonerer med følelsen hos mannen som står foran speilet?

Noen begynner å trene. Noen vil ta snarveier ved hjelp av mer eller mindre virkningsfulle helsekostprodukter og mer eller mindre forbudte legemidler. Og noen tar sjansen og dykker ned i biokjemi på mikroskop-nivå.

Kroppen sluttet å svare

Olav Hovind var håndballspiller på toppnivå. Utover i karrieren brukte han lengre tid på komme tilbake etter skader.

− Jeg merket at kroppen ikke svarte slik den pleide, sier Olav.

Etter at han la opp som spiller, ble løpeturene kortere. Vekten passerte 100 kilo. Etter flere år der kroppen ikke lenger responderte som under idrettskarrieren, begynte Hovind å bruke peptider – hormonpåvirkende signalstoffer.

Et økende antall godt voksne menn betrakter slike stoffer som en vei tilbake: mer energi, raskere restitusjon, mindre fett og en kropp som oppfører seg mer som den gjorde tidligere.

«Voksen-doping»

Veien tilbake til ungdommen er brolagt med veldig, veldig små partikler: Peptider er korte kjeder av aminosyrer – byggesteinene i proteiner, finnes i alle levende organismer og har viktige oppgaver i cellene. Kroppen produserer mange slike signalstoffer selv. De forteller kroppen hvordan den skal styre appetitt, hormoner og stoffskifte. Etterligninger av kroppens egenproduserte peptider kan også fremstilles syntetisk og tilføres kropper som har for lite av dem, eller der kroppens eier ønsker å justere en bestemt kroppslig utvikling.

Insulin er et peptid. Det samme er GLP-1, hormonet som moderne slankemedisiner bygger på.

I Norge diskuteres peptider i nettforum, treningsmiljøer og podkaster om helse og kropp. Brukere finner hverandre på internett og sosiale medier, der de deler erfaringer om dosering, leverandører og effekt. Mange opplever stoffene som et alternativ til tradisjonell behandling eller kosttilskudd. Stoffene omtales gjerne som en «alderdoms- brems», eller mer rett frem: «voksen-doping».

− Ingen garantier

Men effekten er omdiskutert, faremomenter og bivirkninger lite dokumentert, råd om bruk kommer ofte fra andre brukere som har eksperimentert på seg selv, mer enn forskere. Kvalitet og produksjon er ikke underlagt samme kontrollregime som legemidler. Samtidig har peptide-bransjen sterke støttespillere: Den kontroversielle amerikanske helseministeren Robert F. Kennedy er erklært tilhenger og vil åpne opp for fritt salg av 14 peptider som legemidler.

De fleste brukerne bestiller peptidene på utenlandske nettbutikker i et stadig voksende gråmarked. Syntetiske peptider kommer gjerne i små glass med pulver fra utenlandske nettbutikker. Brukeren blander pulveret med sterilt vann og setter det under huden med sprøyte.

− I dette markedet finnes det ingen garanti for at dosen stemmer, at innholdet er riktig, eller at produksjonen har fulgt medisinske standarder. Feil dosering eller forurensning kan i verste fall gi alvorlige helsekonsekvenser, advarer overlege Sara Viksmoen Watle i Direktoratet for medisinske produkter.

Fra idrettsskader til nettforum

Eks-håndballspiller Olav Hovind ble nysgjerrig og engasjerte seg i et norsk peptidforum. Her ble han moderator for en gruppe med flere tusen medlemmer.

− Vi ville at folk skulle ha tilgang til bedre informasjon. Det finnes mye feilinformasjon der ute, og mange nettsteder er først og fremst ute etter å selge testosteron eller anabole steroider, sier Hovind.

Den velrenommerte britiske avisen The Guardian har gått grundig inn i peptide-industrien. Utover dokumentasjonen som la grunnlaget for godkjenning av slankemedisiner som Wegovy, Ozempic og noen titall tilsvarende legemidler, finnes lite klinisk forskning som beviser påståtte effekter. The Guardian refererer en uavhengig lab-undersøkelse av et tusentall peptide-produkter fra USA, som viser at en tredel av alle produktene stryker på grunnleggende kvalitetssjekk. Kjøperne av disse produktene får ikke virkestoffet eller mengden de tror de betaler for.

Ifølge Olav er det særlig menn over 40 som tar kontakt med spørsmål om vektnedgang, restitusjon og energinivå.

− For mange handler det ikke om doping. Det handler om å fungere i jobb og familieliv.

Problemstillinger rundt kosttilskudd, hormonterapi og «testosteronoptimalisering» har vært tema i flere år. For mange er peptider neste steg. Stoffene omtales som mer presise enn anabole steroider, og mer «bioidentiske» enn tradisjonelle medisiner.

Når peptider fremstilles syntetisk og selges utenfor godkjente kanaler, trer legemiddelregelverket inn.

– Uansett om et stoff er et peptid eller noe annet, kreves det solid dokumentasjon før det kan godkjennes som legemiddel, sier Viksmoen Watle i Direktoratet for medisinske produkter.

Hun understreker at produkter kjøpt via uregulerte nettbutikker ikke er kvalitetssikret.

Forsøker å lure tollen

Å importere reseptpliktige legemidler uten tillatelse, er ulovlig og kan føre til beslag, bøter eller andre reaksjoner etter legemiddelloven. Ifølge Tolletaten skjer nesten all innførsel via små post- og kurerforsendelser adressert til privatpersoner blant tusenvis av andre pakker.

− Peptider i post og kurerforsendelser inngår i en stor varestrøm hvor det er krevende for Tolletaten å hindre innførsel av ulovlige varer. I tillegg blir Toll- etaten forsøkt villedet, sier Trygve Kalland, avdelingsdirektør i Tolletatens etterretningsdivisjon.

Når de ulovlige varene deklareres som «aminosyrer», «forskningskjemikalier» eller «kosttilskudd», sendes uten deklarasjon eller blir skjult i andre varer, er dette ikke tilfeldige feil, ifølge tollmyndighetene, men bevisste forsøk på å omgå kontroll.

I 2025 gjennomførte INTERPOL sin største aksjon noensinne mot ulovlige legemidler: 769 arrestasjoner og beslag verdt 65 millioner dollar ble resultatet.

Mange produsenter og leverandører på sosiale medier presiserer at deres peptider ikke er legemidler, og mener de dermed ikke er omfattet av strenge regelverk for godkjenning og omsetning av medisiner. Noen utstyrer peptidene med «kun til forskningsbruk» i samme hensikt.

– Alt er ikke legemidler

Amerikaneren Brigham Buhler omtaler seg selv «helseentreprenør», og mener begrepsbruken er misvisende:

− Den tradisjonelle legemiddel-merkelappen beskriver ikke peptider godt nok. Dette er signalgivende aminosyrer som kan ha store helseeffekter, hevder han.

Buhler har bakgrunn som selger i ett av de største legemiddelselskapene i USA, og leder i dag selskapet Ways2Well som oppgir å ha gitt rundt 90 000 pasienter har fått peptidbehandling. Selskapet oppgir å hjelpe blant annet NFL-fotballspillere og andre toppidrettsutøvere med skaderehabilitering.

Norske myndigheter holder fast ved at dokumentasjon for effekt og sikkerhet må være på plass før et stoff kan tas i bruk i Norge. Mangelen på dokumentasjon har imidlertid ikke hemmet interessen for «hormonoptimalisering»,«biologisk optimalisering» og «biohacking».

– Ideelt sett burde folk fått bedre veiledning gjennom det offentlige helsevesenet, slik at de slipper å navigere i et uoversiktlig peptidemarked selv, sier Olav Hovind.

For ham handler diskusjonen mindre om bioteknologi og regelverk – og mer om hverdagen.

For myndighetene handler det om et voksende marked uten kontroll.

I mellomtiden fortsetter små pakker å krysse grensen. Noen inneholder et produkt som er testet, dokumentert og kontrollert. Andre kan inneholde være hva som helst.

For brukeren kan forskjellen være vanskelig å oppdage.

Alder ingen sykdom

− Er det virkelig slik at vi som er seniorer ikke tåler å se vår egen aldring i øynene? spurte direktør Kari Østerud i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv allerede for fem år siden, og fortsatte:

− Jeg fyller snart 60 år, og dynges ned av tilbud på anti-aldringsprodukter. Jeg loves evig ungdom og ikke minst en rynkefri og problemfri tilværelse. Det finnes til og med et produkt som kan fjerne 90 % av årsakene til aldringen! (Og, jeg tror ikke det er snakk om drap).

Siden den gang har både marked, etterspørsel og bruk av peptider og andre stoffer mot kroppslig forfall økt.

Østerud og Kunnskapssenteret jobber målrettet for at seniorer skal få brukt sitt potensial, særlig i arbeidslivet, men sliter motstrøms. Selv om mange nordmenn ligger an til å bli eldgamle, fortsetter vi å assosiere begrepet «eldre» med noe stakkarslig og hjelpeløst, påpekte hun.

− Aldring er ingen sykdom, men en helt naturlig prosess som består både av reduksjon og vekst, slo Kari Østerud fast.

Hun kunne lagt til; … og en kilde til stor fortjeneste og risikotagning blant dem som ikke vil være med på hennes tankegang.

Endret slankemarkedet

Kunstig fremstilte peptider ligger bak revolusjonen i slankemarkedet.

Det såkalte «glukagonlignende peptid-1» frigjøres når vi spiser og bidrar til å regulere blodsukkeret, bremse magesekktømming og gi metthetsfølelse. Syntetiske varianter av GLP-1 brukes nå i behandlingen av type 2-diabetes og fedme. Legemidler som Ozempic og Wegovy etterligner kroppens eget hormon og kan gi betydelig vekttap hos mange pasienter.

I Norge er disse reseptpliktige og må forskrives av lege. Effekten er godt dokumentert i kliniske studier. Samtidig kan behandlingen gi bivirkninger som kvalme, oppkast og mageplager, og i sjeldne tilfeller mer alvorlige komplikasjoner. Derfor følges pasientene opp i helsetjenesten.

Når lignende eller beslektede stoffer selges utenfor godkjente kanaler, øker bekymringen hos fagfolk. Ifølge Tolletaten har beslag av ulike GLP-1-analoger økt kraftig det siste året. Overlege Sara Viksmoen Watle i Direktoratet for medisinske produkter har tidligere advart: Selv om virkestoffet kan ligne på et godkjent legemiddel, finnes ingen garanti for riktig styrke, produksjonsstandard eller faktisk innhold.