Jenny (18): – Utenkelig å leve som mormor gjorde

– Mor har vist at kvinner får det til, sier 18 år gamle Jenny Teodora Rege. Hun er mer skeptisk til mormorens fortid som husmor.

TRE GENERASJONER: Jenny vokser opp i et helt annet samfunn enn det mormor Torbjørg gjorde. – Det virker helt fjernt, sier Jenny som her er sammen med mormor Torbjørg Stangeland og mor Janne Stangeland Rege.
Publisert

Skyene henger tungt over Sola-strendene og markene som brer seg utover langs Jærkysten. Her ute går fastlandet nesten i ett med havet. Selv om vinteren ligger jordene grønne og venter på næringsrike sommermåneder.

Vintrene er milde her i vest. De sterke vindene blir foredlet via store vindmøller, og de lange sandstrendene er som en kniplingskant i et flatt, åpent og tilsynelatende temmet landskap.

Viktig med selvstendighet

Men hvordan temmer du egentlig uregjerlige og ufor­utsigbare krefter som kommer med vind og regn på vestlandskysten? Menn har forsøkt i årtusener ved å dyrke jorda, møysommelig fjerne stein, bygge steingjerder og stå imot stormene.

På samme måte som menn i alle år har forsøkt å temme kvinnen. Til slutt har de fleste måttet lære å leve i tospann med kreftene – eller følge med i retningen vinden blåser.

– Nå ja, det sitter nok fremdeles litt langt inne for Olav, sier Torbjørg Stangeland (68) og ser ertent bort på ektemannen, som har tatt turen innom kjøkkenet for å få en kopp kaffe.

FANTASTISK UTSIKT: Torbjørg Stangeland har en vid og ubeskrivelig vakker utsikt over strendene og havet utenfor stuevinduene sine.

Han holder fremdeles fast ved at noe arbeid egner seg best for menn. Det var derfor aldri snakk om å la døtre overta den enorme maskinparken i Stangeland Maskin eller familiekonsernet Stangeland Gruppen. I dag er det sønnen Tommy som eier entreprenørselskapet sammen med faren Olav Stangeland.

– Jeg er jo ikke enig med Olav i alt, men jeg har akseptert det og forstår ham. Vi har tross alt vokst opp i samme tid og under de samme forholdene, og vi lærte aldri noe annet enn at det var gutten som skulle arve – han som skulle overta, sier Torbjørg, som har innrettet seg og er fornøyd med det.

Likevel er hun glad for at datteren Janne oppdrar sine barn til å ha litt mer moderne holdninger.

Ikke helt like

• I 2024 hadde menn en gjennomsnittlig ­månedslønn på 64 360 kroner. Kvinners
gjennomsnittslønn var 57 950 kroner i måneden.

• De fleste kvinner jobber innen helse, sosial, undervisning og varehandel. 

• I 2023 jobbet 34 prosent av kvinnene deltid. 70 prosent av alle kvinner mellom 15 og 75 år, var i jobb. 76 prosent av alle menn. Nesten 1 av 5 ledere i aksjeselskaper, er i dag kvinner. Stadig flere kvinner blir dessuten valgt til ordfører i norske kommuner. I dag er 37 prosent av landets ordførere, kvinne.

– Jeg tror nok far har blitt litt mer moderne med årene. Han ser potensialet i de unge som vokser opp nå, men skulle han overlatt bedriften til mor og meg, er han nok redd vi hadde gitt bort altfor mye til veldedighet, sier Torbjørg og Olavs datter Janne og ler.

Hun og moren er sterkt ­engasjert i frivillig arbeid, men føler seg på ingen måte kuet av noen mann.

– Mor var alltid tydelig på at vi skulle være selvstendige. At ingen skulle måtte være ­avhengige av en mann. Vi ble lært opp til å klare oss selv, sier Janne Stangeland Rege, og nevner enkle råd som å rekke opp hånda i timene, være med på mest mulig, lære mest mulig og engasjere seg.

– Ingen var overrasket over at jeg sa ja til å være ordførerkandidat, sier Janne og understreker at selv med farens noe gammeldagse holdninger er det ingen som er mer stolt enn han over at jentene i familien utretter ting.

Janne ble i 2023 valgt til ordfører for Høyre i Sola kommune.

STERKE KVINNER: Selv om mor og datter har vokst opp under ulike forhold, er de begge sterke og selvstendige. Jenny er ordfører i kommunen. Torbjørg har en lang innsats i Sanitetsforeningen for å bedre kvinners helse og rettigheter.
TIDLIG KRØKES: Olav Stangeland var tidlig med faren Trygve på jobb. Her er han i barnevogna mens Trygve mekker på traktoren. 

Andre tider den gangen

For Torbjørg derimot var det utenkelig at en kvinne skulle inneha det øverste vervet i en kommune. Samfunnet inviterte ikke kvinner til å ta politiske beslutninger i like stor grad da hun var ung.

– Olav og jeg møttes på ungdomsskolen og har vært sammen siden tenårene. Jeg var bare 19 da vi giftet oss. Da var Tommy på vei. Mine foreldre var aldri pådrivere for at jenter skulle ta utdanning – de hadde ingen selv heller. Mor var en av ti søsken og dro ut for å tjene hos andre alle­rede som 15-åring. Da hun ble gift med min far, ventet han på en sønn som kunne drive gården videre. At jeg kom som jente nummer to, var greit. De ønsket seg jenter, men så skulle det helst være en gutt, sier Torbjørg og ler.

– Han sa til mor at hun skulle få en miksmaster til kjøkkenet hvis hun fikk en gutt. Da broren min kom, fikk mor miksmasteren.

Unge Torbjørg var ikke vant til at kvinner var likestilt med menn. På gården kunne kvinnene gjerne melke kyr eller slå gress om sommeren, men det meste av arbeidet og ansvaret for gårdsdriften var forbeholdt mannen.

– Min jobb skulle være hjemme med ungene. Men jeg lærte barna mine at kvinner er, og bør være, likeverdige med menn.

Selv om barnebarnet Jenny Teodora synes mormor tilhører en fjern og underlig tid, var Torbjørg på enkelte områder også en foregangskvinne. Hun tok handelsskolen og jobbet på kontoret i familiebedriften, samtidig som hun stelte hjemme og oppdro de tre barna Tommy, Janne og Tormod.

Dette var på tampen av husmorepoken i norsk historie, og likestillingsdebatten var på sitt heteste. Mange menn måtte motvillig slippe kvinnene til i større grad enn før. Noen tiår tilbake var det utenkelig at en kvinne skulle trone øverst som ordfører for Høyre i kommunen.

VALG: Olav holder fast ved sine konservative verdier. Han kaller Torbjørg «sjefen i hjemmet», fordi hun kan bestemme det meste der – så lenge hun lager middag, mens han styrer bedriften.
FAMILIELYKKE: Torbjørg og Olav møttes på ungdomsskolen og giftet seg da Torbjørg var bare 19 år gammel og gravid. Her er de hos fotografen med de tre barna Tommy, Janne og Tormod.

Vanskelig å forstå

For 18 år gamle Jenny Teodora er det nesten uvirkelig å høre mormoren fortelle om sin ungdom. At det var mulig å være så undertrykket og finne seg i de store forskjellene den gangen, er vanskelig å forstå.

– Hennes liv virker ganske fjernt fra sånn vi har det i dag. Nå er det utenkelig at ikke menn og kvinner er likestilt, sier Jenny, som selv er russepresident og politisk engasjert.

Det var også mormor. Men Torbjørg ble av menn bedt om å tie i forsamlinger da hun var politiker på 1990- tallet. Det var lite forståelse for at hun, som kvinne, skulle engasjere seg politisk. Det viktigste var å ha middag klar til mannfolka når de kom hjem fra arbeid.

– Det er heldigvis ikke like mange begrensninger for kvinner i dag. Jeg tviler på at jeg ender opp med en gård­bruker som mor og mormor – det er så mange valgmuligheter, sier Jenny og innrømmer stolt at moren er hennes største forbilde.

– Hun har vist meg at alt er mulig og gitt meg selvtillit til å være meg selv.

Hun mener foreldre har et stort ansvar for at barn og ungdom skal forstå hvor viktig likestilling er.

– Foreldre kan forberede barna, styrke dem og lære dem hvilke rettigheter de har. Det er hjemme du legger grunnlaget – ikke minst for å få gutter til å forstå at jenter og gutter er like mye verdt.

Jenny Teodora var en av svært få på klassetrinnet som tok traktorlappen rett etter konfirmasjonen. Det var en gave fra onkel Tormod.

– Tormod hadde et syndrom og døde for fire år siden. Han var opptatt av at jenter skulle lære å kjøre traktor, derfor ga han traktorlappen i konfirmasjonsgave til alle han var onkel til. Du får ganske mye selv­tillit av å kjøre traktor, sier Jenny, som aldri har vært redd for å skille seg ut.

UNGE OG LYKKELIGE: Torbjørg og Olav på 70-tallet. Olav har fremdeles noen gammeldagse verdier han hegner om. Torbjørg forstår og aksepter.
SAVNER TORMOD: Yngstesønnen Tormod ble født med et syndrom som gjorde at han døde ung. Han var opptatt av at jentene i familien skulle lære seg å kjøre traktor.

Nye tider

Mens Torbjørg ble født inn i husmorepoken i norsk historie, ble Jenny Teodoras mor og Torbjørgs datter Janne født i 1978, mens likestillingsdebatten tordnet gjennom landet. Fire år tidligere, i 1974, fikk norske kvinner odelsrett på lik linje med menn.

Samme år som Janne ble født, kom likestillingsloven, som i teorien ga like rettigheter for kvinner og menn. I dag, nesten femti år senere, mener mange at vi har oppnådd full likestilling, mens andre mener mye fortsatt gjenstår.

I dag er det Janne og ektemannen Geir Arild Rege som står for den daglige driften av familiegården på Tjelta. Janne er ordfører i Sola kommune, ektemannen jobber i Equinor og er bonde på fri­tiden.

Jannes bror, Tommy, er eldst av barna til Torbjørg og Olav. Det er ingen diskusjon om hvem som skal overta milliardbedriften TS Gruppen. Olav Stangeland har et krav når navnet skal føres videre: Familiebedriften går videre til eldste sønn.

Når barnebarna består av både jenter og gutter, er det plass til alle i bedriften, men den største eierposten skal – når tiden kommer – gå til eldste sønn. Jentene blir kompensert med aksjer eller penger.

Men kanskje også stridige mannfolk kan påvirkes. Nå vokser det frem barnebarn av begge kjønn som viser lederegenskaper han ikke så lett kan ignorere.

Fra husmor til forsørger

• Etterkrigstiden til midt i 1960-årene var husmor-epoken. Samfunnet skulle bygges på kjerne­familien, hvor mannen hadde lønnsarbeid mens kona arbeidet hjemme.

• I løpet av 1960-årene tok flere kvinner utdanning. Gifte kvinner gikk ut i arbeidslivet.

• Tidlig på 1970-tallet kom krav om frigjøring fra det mannsdominerte samfunnet. Kvinnebevegelsen krevde barnehager, selvbestemt abort, lik lønn, like arbeidsvilkår og politisk innflytelse.

• I 1980-årene kom flere kvinner inn i kommune­styrene, på Stortinget og etter hvert i regjeringen. Antall kvinner i arbeidslivet økte.

• Ekteskapet mistet sin betydning som forsørgelsesinstans. Mange flyttet sammen og ble samboere uten å gifte seg. 

• Lesbiske kunne inngå formelt partnerskap fra 1993, ekteskap fra 2009.

Typiske gutteting

Janne er selv vokst opp på den tradisjonelle måten. Mens broren og faren var ute og kjørte maskiner, sto Janne på kjøkkenet sammen med mor. På båtturer fikk hun være med, men broren kjøre båten. Heldigvis har mye endret seg siden oppveksten på 1980-tallet. Da hun selv fikk barn, var det viktig å oppdra dem til å møte en annen virkelighet enn generasjonene før.

– Vi har alltid vært bevisste på at jentene våre skal lære andre ting enn bare å lage mat og vaske klær, sier Janne.

– Mor og far oppfordrer meg til å gjøre typiske gutteting. Det er bra. Jeg er glad jeg er født i denne tids­perioden, og ikke da mormor vokste opp, sier Jenny Teodora.

For ordfører Janne Stangeland Rege vil den største seieren komme den dagen vi ikke lenger trenger kvinnedagen.

– Jeg håper vi heller kan markere en likestillingsdag, og at vi en dag oppnår full ­likestilling for alle – på tvers av kjønn, legning og religion.

Gamle tradisjoner

Hjemme på Hedland er Torbjørg Stangeland i prinsippet enig i at kvinner og menn skal være likestilt. Samtidig er hun godt forsonet med sin tradisjonelle hverdag. Ekte­mannen Olav kaller henne sjefen i hjemmet. Hun kan bestemme det aller meste – så lenge hun lager middag, og han kan styre bedriften som han vil.

Stavanger Aftenblad intervjuet de tre kvinnene først for ett år siden.