Irene og Terje sparte 1,5 millioner kroner – siden har de reist rundt i verden
Da de ble kjærester, var Irene helt klar på en ting. Terje måtte love å oppfylle den store drømmen hennes hvis det skulle bli dem: Å reise jorden rundt.
Tango for to. Ekteparet Irene (56) og Terje Lund Sandal (53) svinger seg foran et verdenskart som dekker nesten en vegg hjemme på småbruket på Nøtterøy. Små stjerner markerer steder de har vært. Det er ikke få. På en av de markerte stjernene tok de et tangokurs.
Den som reiser har alltid noe å fortelle, sies det. Et uttrykk de begge kjenner og sier seg enige i.
Men reisen de er aller mest stolte av, startet i 2009, på en psykiatrisk avdeling. Irene og Terje falt for hverandre på jobb. Det var en varm sommer. Altfor få på vakt.
Se video: Lilli Bendriss: - Døden er ikke noe å være redd for
Terje, som jobbet som psykiatrisk sykepleier, måtte steppe inn på avdelingen der Irene var miljøterapeut. I løpet av kort tid falt de for hverandre. Begge var midt i hvert sitt samlivsbrudd.
– Det var nesten som en film, minnes de.
Til tross for at Terje fikk Irenes hjerte til å banke fortere, nølte hun litt med et nytt forhold. Han hadde tre barn, på fem, seks og elleve år. Hennes yngste av tre var allerede på vei ut av redet.
– Jeg hadde ingen planer om å starte på nytt med småbarn, selv om jeg er veldig glad i barn, sier Irene.
Hun bar på en helt annen drøm.
Drømmen falt i grus
– Jeg skjønte tidlig i mitt første ekteskap at vi trengte et felles prosjekt når barna forlot redet. Vi lovte hverandre å reise jorda rundt.
I 2009 sto drømmen på trappene. Bare ett år igjen av ventetiden! Irene og hennes daværende ektemann var på restaurant. Hun trodde de snakket om fremtiden da han plutselig sa: «Du vet den reisen vi skulle ta? Den vil jeg ta alene..»
Hele verden falt i grus, husker Irene.
Men like om hjørnet ventet Terje og en ny kjærlighet. Selv om Irene og Terje var forskjellige, ble de dratt mot hverandre. Irene var Steinerskolebarn, nysgjerrig på verden. Terje var mer konservativ. De hadde forskjellig syn på politikk og kunne være rykende uenige om mye. Han hadde bare vært på noen få utenlandsreiser, mens Irene allerede i sin ungdom ofte hadde pakket sekken og dratt på turer rundt i verden.
Også i ekteskapet hadde hun og hennes tidligere mann prioritert reising. Minimum fire i året. En damereise, en mannereise, en kjærestereise. Og en reise med alle barna. Det lå i blodet hennes.
Bak seg hadde Terje to havarerte ekteskap, men lite reising.
– Spania og Egypt, knapt nok, sier Terje og ler.
Men de hadde også mye felles. Begge drev med teater. Han var vokalist i bandet Boomer Safari. Og Irene en kreativ sjel. Om det skulle bli dem, var det på en betingelse.
«Når yngste barnet fyller 18, skal vi to ut og reise jorda rundt», krevde hun.
Irene visste det var viktig å ha felles prosjekter den dagen barna flyttet. Ikke bare av erfaring, men også som familieterapeut. Det lovet Terje. Om enn litt halvhjertet. Det lå jo også langt frem i tid.
– Jeg kunne egentlig ikke se for meg å reise verden rundt.
14 nye venteår
Med tungt hjerte innså Irene at hun måtte vente i 14 nye år før de store planene kunne settes ut i livet. Noe farting måtte det bli, var kravet hennes. Minimum en kjærestetur i året.
Første reise gikk til Bali. Og Irenes reisebegeistring smittet over på Terje. De dro på kjærestetur til Irland og til Italia.
– Vi gir hverandre reiser til bursdagen, forteller Irene.
Irene har gitt Terje en tur til Kina og Sør-Afrika, mens han inviterte henne på luksuscruise. Luksusturer er egentlig ikke helt hennes stil. Men det skulle vise seg å bli lettere enn hun trodde å venne seg til luksuscruise.
– Skremmende fort, ler Irene og husker at hun var en av de få på skipet som befant seg på luksusdelen. En kveld de skulle ta heisen ned i restauranten, hørte Irene seg selv si:
«Det er i grunn rart at det ikke er en egen heis for oss som reiser på første klasse».
Ekteparet ler av minnene. Det har blitt så mange av dem gjennom årenes løp.
Den store reisen begynte å nærme seg.
– Jeg fant ut at jeg måtte oppfylle Irenes store drøm, sier Terje.
Og slik ble prosjekt Finne verden 2023 født.
Men for å finne verden, måtte de også finne penger.
– Det er dyrt å reise, og det koster å være borte fra jobben flere måneder av gangen, sier Terje.
Begge beskriver seg som tålmodige og gode planleggere.
De jobbet ekstra, investerte smart og bygde opp reisekassen over mange år. Blant annet lånte de penger og kjøpte bolig i Horten. De leide ut hver sin del til barna. Da de solgte i 2023, hadde de tjent halvannen million til reisekassen.
– Vi hadde ikke samvittighet til å dra på tur uten barna. De hadde jo betalt ned på lånet vårt. Så vi dro hele familien. Femten i tallet, både barn, svigerbarn og barnebarn. På safari til Sør-Afrika og til Mauritius på badeferie. Nye minner ble skapt for hele familien.
Å finne verden
I 2023 var det på tide å finne verden for Irene og Terje
– Vi ville se verdens undre. Colosseum. Peterskirken. Den kinesiske mur. Tokyo. Hiroshima. Og USA.
Drømmen var at de to skulle utforske alle verdensdeler i ett strekk og reise i over et år. Men sånn ble det ikke. De bestemte seg for å korte ned på reisene. Utforske ett og ett kontinent. Få med seg det viktigste.
– Irene ble med meg på fotballkamp i Argentina, mens jeg var med henne på kunstutstilling og på motevisning i Marrakech.
Våren 2026 har de nettopp kommet hjem fra en rundreise i Australia og New Zealand.
– Alle steder vi har besøkt, har gitt oss noe særegent.
Sommeren skal tilbringes på Nøtterøy. Med barn og barnebarn. Og så blir det selvfølgelig den årlige besteforeldre- og barnebarnsturen til Danmark.
Solen er i ferd med å gå ned over småbruket på Nøtterøy. Irene skal snart på langvakter, mens Terje skal fly til Tyskland sammen med en kamerat.
I høst skal de spille teater, Terje skal i år ha regi og Irene er produksjonsleder på julestykket til Tønsberg amatørteater. Dessuten spiller Terje med bandet Boomer Safari på Bakgårdsfestivalen i Tønsberg.
Han har nettopp snekret en ny terrasse utenfor hovedhuset.
– Vi har ikke vært så flinke med vedlikehold. Tiden strekker ikke til, og pengene bruker vi som oftest på reiser. Men nå er det på tide å ta et tak, sier han.
De er ikke i tvil om at det å reise er noe de vil prioritere også i fremtiden.
Problemene blir små
På kartet i stua er det fortsatt mange steder som mangler stjerner.
– Hva har dere lært av alle reisene. Går det an å oppsummere?
– Det som har slått oss, er hvor like problemer vi har i vestlige land, selv om vi befinner oss på hver vår kant av verden, sier Terje.
Irene nikker.
– Og hvor små problemene her hjemme oppleves når du får dem på avstand.
Irene lar blikket gli over kartet.
– Vi er ikke ferdige ennå.
De to tenker også mye på at de nå nærmer seg alderen da de begge mistet en forelder hver. Faren til Terje ble 54 år, og Irenes mamma var 56 da de gikk bort.
– Det er rart å være like gammel som de ble … en påminnelse om at vi aldri vet hvor langt livet blir. Vi kan ikke vente med å reise og oppleve verden til vi er pensjonister. Det er ikke sikkert vi er friske nok til det da. Ikke engang sikkert at vi lever. Vi må reise mens vi kan, er de begge skjønt enige om.