Her setter 3134 isbadere verdensrekord

Det er en vakker, kald desemberdag langs Ølbergstranden på Jæren. Mange mil med strender, blått hav og blå himmel ligger fristende foran meg. Men selv om det kan minne om syden-strender, er ikke ­sjøen her for hvem som helst.

Havet utenfor kysten av Rogaland er iskaldt, bølgene kan være nådeløse og vinden biter. Det er bare noen få ­grader i sjøen. Enda færre på land. Det er altfor kaldt til å bade …

– Nei da. Dette er lykke og god helse, sier Sol Fredriksen og Malin Schefström før de kaster seg ut i bølgene.

De hevder kroppen har godt av å kjøle seg ned, og bader hele året. De to damene har så stor tro på helsegevinsten av helårsbading, at de hver uke inviterer til lørdagsbading.

Det er nå fem år siden Malin startet badegruppa på Ølberg. I løpet av disse årene har stadig flere benyttet seg av tilbudet.

En av de som meldte seg på, var Sol fra Sandnes. Det skulle snart vise seg at kombinasjonen Sol/Malin var et fyrverkeri av glede og positiv energi. I 2024 bestemte paret seg for å gjøre et stunt.

– Vi satte faktisk norges­rekord i 2024. Da var vi 2500 i sjøen samtidig. Det ga mersmak, sier de to friskusene før de fulle av adrenalin snur seg og slår ut med armene.

For Ølbergstranden, en av de vakre Sola-strendene, er i ferd med å fylles opp. Ikke av 30–40 vinterbadere som er vanlig på lørdager. Nei, denne lørdagen er 3400 mennesker på vei ned mot stranden og ut i sjøen.

Alle skal bade. De kommer fra hele landet, noen til og med fra utlandet. For Malin og Sol har invitert til en hei­dundrende verdensrekord. Da må minst 2462 isbadere være i vannet samtidig – i minst ett minutt. Nå har de registrert langt over 3000.

Om noen minutter skal 3134 av de fremmøtte bli godkjent som iskalde verdensrekordholdere.

Galskap eller helse

Malin og Sol er velkjente i Sola og Sandnes kommuner. De ivrer for den gode helsen. Kosthold, trening, tankegang og levesett.

Det er så mye som spiller inn for å ha et best mulig liv. Og en av de viktige faktorene for de to damene, er å bade hele året. Aller helst når vannet er kaldt. De er helt overbeviste om at kroppen og hjernen har godt av å bli nedkjølt.

– Det kicket vi får av å isbade, gir en dopamin-effekt som gjør oss bedre i stand til å takle motstand. Like viktig er mestringsfølelsen det gir, i tillegg til helsegevinsten av selve isbadingen. For oss handler dette om ren og skjær lykke, og et ønske om å spre god ­helse til så mange som mulig. Da vi satte norgesrekord i 2024, forsto vi at vi kunne klare verdensrekorden også, så da var det bare å gønne på, sier de to energiske helse-kollegene.

Sol og Malin vil ha flest mulig ut i sjøen, uansett vær og kulde. «Come rain, or come shine». De mener de selv er et levende bevis på hvordan is­bading har gjort underverker med deres mentale og fysiske helse.

Målet var å få 4000 ­badere i sjøen 13. desember. Men de møtte på flere skjær i sjøen. Det var ikke bare enkelt å få en representant fra Guinness rekordbok til å ­komme, og betingelsene for at rekorden skulle bli godkjent, var strenge og mange.

– Blant annet måtte det være kaldere enn 10 grader i sjøen. Den rekorden var vi sikre på at vi skulle klare, sier Sol og Malin som holdt på å tryne like før målstreken. For høsten og vinteren var spesielt mild før jul.

Om morgenen 13. desember ble det målt 9,9 grader i sjøen utenfor Sola-strendene. I tillegg forsvant skyene som hadde ligget over Jæren. Sola kom frem like før de 3134 ivrige rekordjegerne stormet i sjøen. Men heldigvis holdt vanntemperaturen seg under 10 grader.

– Det var også strenge krav til hva folk kunne ha på seg. Votter eller luer var ikke greit. De som hadde det på seg, ble disket.

Men alle regler til tross, Sol og Malin kunne juble sammen med flere tusen fremmøtte i sjøen og på stranden denne lørdagen før jul. For rekorden ble godkjent.

Ikke helt normale

– Vi snakker om tiden før og etter vi startet med isbading. Ja, det er mulig vi er unormale. Det normale er jo å være i komfortsonen, gjerne i sofaen foran TV-en. Men i så fall er det også «normalt» å være oftere syk og i dårligere form, sier Sol som har slitt med kraftig overvekt, dårlig ­selvbilde, stress og helseproblemer.

Lenge var hun i tvil om ­livet var verdt å leve.

– Det var en periode da jeg ikke ønsket å være her på denne planeten lenger. Men du kan jo ikke være i dårlig humør etter et isbad. Det er ren mental hygiene, ler Sol i dag.

Hun er helt sikker på at ­isbadingen, i tillegg til et mer regulert kosthold, har bidratt til å gi henne balanse i kropp og sjel. Nå kjenner hun på gleden ved å leve.

Både hun og Malin ønsker å spre gode holdninger og sunne livsvalg til sine medmennesker. De har selv erfart at det er de små skrittene som hjelper. Steg for steg er det mulig å forebygge eller endre dårlige vaner.

– Jeg hadde en veldig syk kropp. Jeg feilte alt mulig. Etter fire barn på fem år, begynte kroppen å protestere. Jeg var fullstendig utmattet, sier Malin Schäfstrøm, som til slutt ikke ville godta at hun skulle leve videre for halv maskin.

– Kroppen reagerte med angst, migrene, allergi og utmattelse. Energiproduksjonen var på bunn. Jeg forsto at jeg måtte lete etter årsaken til problemene mine, ikke bare behandle symptomene.

En følelse av lykke

Malin startet med det hun puttet i seg. Kuttet ut ultraprosessert mat og testet ut om det var matvarer kroppen ikke tålte. Sakte, men sikkert, responderte kroppen positivt. Men så kom skilsmissen. Faren for å la tungsinnet ta overhånd, lå der som en klam hånd over hverdagene. Det var viktig å finne noe som kunne ta fokuset bort fra mørket.

– Jeg måtte finne noe som var så ekstremt at jeg fikk ­fokuset bort alt det vanskelige i hverdagen. Jeg trengte motstand, sier Malin som hadde en kropp som tålte kulde ­dårlig.

Hun tenkte at isbading måtte være bra. Det stikk motsatte av det hun anså som det mest logiske valget.

– Den kalde sjøen ga meg en følelse av lykke, og jeg fikk en ny ro i kroppen. Tenk om folk kunne ha byttet bort antidepressiver med isbading, sier hun engasjert og får Sol med i heiakoret.

Sammen startet de i fjor ­organisasjonen «Badeglede», i tillegg til badegruppen på Ølbergstranda hvor de hver lørdag inviterer folk til å bade sammen med dem. En aktivitet som er gratis og som passer for alle, barn og voksne.

Så mange som mulig

– Etter hvert ble vi så mange som badet at vi en dag tenkte – hva med å sette norgesrekord? Vi håpet på 500. Det kom 2500, sier de to.

De to badeendene ble helt satt ut av folks reaksjon på galskapen de hadde satt i gang. I ettertid så de at stuntet i desember 2024 ville vært ny verdensrekord om de hadde hatt en offisiell representant til stede for å godkjenne det.

Målet ble et nytt rekord­forsøk i desember 2025. Sol og Malin tok sikte på 4000. Den gjeldende verdensrekorden var på 2461 isbadere, satt i Tsjekkia noen måneder tidligere. De forsto at det ville være mulig å slå rekorden. Men kravene var strenge. Det var ikke bare å hoppe i vannet. Alt måtte foregå etter Guinness rekordbok sine fastsatte krav.

I desember dukket likevel godt over 3000 isbadere opp i sanddynene langs Sola-kysten. Selv i førjulskulden var det ingen som nølte. Om kapp løp de ut i de kalde bølgene. Kravet var at de måtte være under vann i minst ett minutt.

15 dykkere var til stede for å passe på, ambulanser sto parat dersom noen skulle få et illebefinnende. Saunaer og varme­telt ga varme til forfrosne ­sjeler. Sikkerheten var godt ivaretatt og kontrollører sjekket at antall isbadere holdt til en overlegen verdensrekord, godkjent og registrert i Guinness rekordbok.

– Følelsen etter at rekorden ble satt, var helt euforisk. Det kan ikke beskrives. Hvis vi kan påvirke flere til å bade året rundt, så vet vi at det gir en helsegevinst. Ikke minst mentalt. Tenk den mestringsfølelsen og mengden dopamin de 3124 isbaderne fikk 13. desember, sier to lykkelige «verdensmestere» i Sola kommune.

Hver lørdag er en av dem eller begge å finne på Ølberg­stranden. Vil du ha energi, glede og moro, så anbefales et bad med Sol og Malin.

Helsegevinst eller ikke?

En nylig publisert analyse av 11 studier med 3177 deltagere viser at isbading kan redusere stress, forbedre søvn og øke livskvaliteten. Samtidig peker forskerne på at effekten er ­begrenset og kortvarig.

Stressreduksjonen varer i rundt 12 timer, og kald dusj ser ut til å gi tilsvarende effekt. Studiene viste også bedre søvn og lavere sykefravær, men helsegevinsten avtok over tid.