Helene Ragnhild gjorde «alt» riktig – så fikk hun sjokkbeskjeden

3. januar 2023: «Jeg har gått fra kontoret, men kan du ringe meg på mobilen?»

Det var kveld og fastlegen hadde lagt igjen beskjed på svareren. Helene Ragnhild Sollie (36) forsto alvoret.

– Noe av det første jeg tenkte var: «Hva vil følgerne mine si?» 

Hun får et unnskyldende ansiktsuttrykk.

– La meg forklare, ber hun.

Historien starter med at hun som tenåring i mange år var rammet av ME. En vedvarende utmattelse som ikke blir bedre av hvile. Innenfor helsevesenet følte hun seg ikke hørt med den sykdommen. Den unge jenta skjønte at hun måtte hjelpe seg selv. Løsningen ble mat hun kaller «magisk». 

– Den ga meg over tid et boblende overskudd, forteller Helene Ragnhild – med en iver som lyser i øynene.

«Det er sikkert flere der ute som sliter, og som trenger hjelp til å endre kostholdet,» tenkte hun og begynte å blogge om sin erfaring. På Instagram postet hun ord til inspirasjon og bilder av helsebringende matretter.

Hun startet også kurs innenfor ernæring, som hun allerede året etter kunne leve av. Med en bachelor innen faget, ga influenseren høsten 2023 ut en bok: «Du er magisk». Den handlet om å skape indre glød og energi med mat, om å ta kontroll over eget liv.

Den energiske Oslo-jenta ble et symbol på «god helse». 

– Jeg kunne jo ikke bli syk, sier hun og sukker. 

– Hvis følgerne mine fikk vite det ville de tenke: «Da var kanskje ikke rådene så gode?»

Det som vokste inni henne tok ikke slike hensyn. 

Julen 2023

Vi spoler to «juler» tilbake.

Helene Ragnhild og samboeren Jonna Sollie (38) hadde flyttet inn i drømmehuset på Nordstrand i Oslo. De gledet seg til å feire sin første jul der med sine to, små døtre, Lykke (7) og Sanne (3). 

– Vi elsker alt ved jul! forteller Helene Ragnhild med et stort smil.

Det er også en lys forventning i stemmen hennes med tanke på årets jul. Da vi møtes på et spisested på Aker Brygge, er den allerede nøye planlagt. Vi kommer tilbake til det. 

I 2023 hadde hun og Jonna vært et par i 12 år. De visste at kjærligheten mellom dem «besto sine prøver» – som den gangen de ikke ble gravide. Lykke kom etter mange år med prøving, prøverørsbehandling, og til slutt et dramatisk keisersnitt. Sanne ble til på «naturlig vis». 

Alt la til rette for en perfekt jul i nytt hus.

– Livet var egentlig veldig, veldig bra, sier Helene Ragnhild med vemod i stemmen.

De var en aktiv småbarnsfamilie med fulltidsjobber. Hun med stor suksess som influenser. Rådene hennes ga stadig flere følgere. I dag er det over 100 000 som følger henne.

– Den julen var jeg overraskende tom for energi, deler hun.

– Jeg klarte knapt å dra ettåringen på akebrett. 

Hun slo uroen fra seg. Hun hadde jo levd som hun «preket». Det var sikkert flyttingen som hadde tatt på kreftene, sa hun til seg selv. 

– Det eneste jeg ville, var å krype under dynen og være i fred, minnes hun trist.

Helene Ragnhild fortsatte å følge rådene hun «forkynte».

– Jeg spiste næringsrik mat, gikk turer, trente mentalt og tok infrarød badstue. 

Ingenting hjalp.

– Jeg fikk en intens smerte mellom skulderbladene som gjorde meg kvalm.

Hun gikk til kiropraktor, og de byttet seng. «Kunne det være prolaps?»

Heller ikke en MR-maskin fant svar.

– Da juleferien kom, begynte jeg å hoste blod.

Les også: Dora Thorhallsdottir: – Ta denne praten før jul

Som en appelsin

Det første hun gjorde på nyåret var å oppsøke fastlegen. 

– Jeg hadde to hovne lymfekuler over kragebenet, blodårene sprengte ut, men ennå forsto jeg ikke rekkevidden av faren. 

Å hoste blod hadde hun hørt kunne skje med Covid. Siden hele familien hadde vært småsyke, trodde hun det var årsaken. Helene Ragnhild googlet ikke symptomene.

– Kanskje jeg ikke ville vite svaret? spør hun seg selv.

Legen foreslo en røntgenundersøkelse som lager detaljerte tverrsnittsbilder av kroppen, CT. 

Helene Ragnhild søkte et svar, men var ennå ikke skremt. Hun holdt fast ved planene om å reise på en «gründersamling» i USA.

– Jeg er positiv av natur, sier hun med et lite smil.

– Dessuten – legen virket ikke urolig.

Det var før han fikk tilbake CT-bildene.

– Da jeg ringte tilbake til legen, gikk han rett på sak: «De har funnet en stor svulst i lungen din. Jeg er bekymret!»

– Da ble jeg fryktelig redd, forteller hun og drar pusten dypt.

– Svulsten var på størrelse med en appelsin! 

Skallet mamma

– «Skulle jeg ikke få se døtrene våre vokse opp?» spurte jeg meg selv – gang på gang. Det var min aller første tanke. Frykten for å dø var ny og skremmende.

Legen sa: «La oss håpe det er lymfe- og ikke lungekreft.» 

Prognosen for lymfekreft var visstnok bedre.

– Uken etter kom den surrealistiske «gladnyheten»: Lymfekreft.

Samboerparet bestemte seg for å være ærlige overfor barna. «Mamma er syk».

– Lykke hadde sett julekalenderen «Snøfall» på TV. Der var det en mamma som hadde kreft, «en skallet mamma,» som hun sa. Vi fortalte at også jeg ville miste håret, men at – «mamma skal bli frisk!» Jonna og jeg valgte å ha full tillit til det.

Hun ble satt på cellegift og immunterapi, og gitt på 17 reseptbelagte medisiner for å dempe bivirkningene. Selv kaller Helene Ragnhild det konsekvent for cellemedisin, bevisst på at tanker så vel som mat former deg. 

– Etter hver runde med medisinen fikk jeg feber og ble innlagt. Å miste kontrollen over hva som ble puttet i kroppen min var vanskelig. Behandlingen gjorde meg grå og hoven i ansiktet, og så begynte det lange, blonde håret mitt å løsne.

Lykke fikk hjelpe til med å klippe det av. De siste hårstråene fjernet Jonna med barbermaskin. Det var veldig sårt, men også et fint øyeblikk mellom oss. 

Å være meg

Da håret ble borte, ble sykdommen synlig.

– Heldigvis var jeg omgitt av verdens beste mennesker, sier hun takknemlig.

– Venner og familie slo ring rundt oss. De dro meg ut på spaserturer, laget mat basert på mine oppskrifter, passet barna våre og oppmuntret både Jonna og meg.

Mot slutten av kuren var kroppen hennes nedbrutt.

– «Kosekluten» min ble en tynn, varmeregulerende kasjmirlue, forteller hun.

– Jeg hadde den med meg over alt, men var ikke redd for å vise meg barhodet.

– «Oi, er du skalla?» sa ungene i barnehagen. Med runde øyne stirret de på meg, sjarmerende direkte. 

Helene Ragnhild ler – slik den friske kan le, trillende lett. En god klang, midt i vår alvorlige prat.

Hun forteller at hun pleide å ta med kjølebag til sykehuset. I den fraktet hun sin «magiske mat», som grønne «smoothies» med sitron, ingefær og spinat.

– Kort fortalt er jeg opptatt av å spise – levende, fargerik og fersk mat.

Kreften tok ikke fra henne troen på at det er mulig «å spise seg frisk». Hun pløyde gjennom bøker om ernæring og kreftforskning.

– Jeg velger meg et ord for hvert år, forteller hun og lener seg fortrolig fremover.

– I 2024 ble det tillit. Jeg valgte å ha tillit de ansatte «englene» ved norske sykehus – uten å gi slipp på eget ansvar for å bli frisk. 

Hun ga sine nærmeste beskjed om å behandle henne som før hun ble syk, og var varsom med hvordan hun tenkte og hvilke ord hun brukte. Hun pratet aldri om «min» kreft.

«Jeg er mest frisk, men jeg har litt kreft og den skal jeg bli frisk av.»

– Jonna og jeg var veldig tydelige på at – «dette skal gå bra!»

Han var hjemme og tok seg av barna.

– Jeg sørget også for ikke å bli sykere av å være på sykehus, nevner hun skøyeraktig.

– Hjemmefra tok jeg med mine peneste pysj, en søt tekopp og sminken. Jeg holdt fast ved å være meg.

Les også: (+) Det eneste jeg vil, er å feire jul uten min kone

Jul på Savalen

Helene Ragnhild var ærlig med følgerne sine om sykdommen, og fikk enda flere. 

– I ettertid ble det bekreftet at en del av dem tenkte, «når hun kan få kreft, kan hvem som helst!»

Hun blir stille og tankefull før hun fortsetter:  

– Det kan dessverre skje hvem som helst …

I hennes tilfelle kalte legene det «uflaks», fordi hun var ung og levde sunt.

– Den viktigste lærdommen er: Det er mulig å reise seg igjen – og igjen! 

Selv om behandlingen var en stor belastning, fysisk og psykisk, kom hun seg raskt. En måned etter at kuren var fullført, var Helene Ragnhild tilbake i full jobb.

– Midt i alt det vonde, skjedde det også mye fint. Vi kom hverandre enda nærmere som familie, og kjente på en strøm av kjærlighet fra både nær og fjern. Jeg har også følgerne mine å takke, sier hun rørt.

– De var også med på å løfte meg videre.

Som frisk kjenner hun på en større indre styrke, og ikke minst livsglede. 

– Men, sykdommen har også gjort meg mer engstelig, innrømmer hun litt forsiktig.

– Jeg er redd for at det skal skje noe med barna, og andre ganger for tilbakefall. 

Legene derimot mener at det er lite sannsynlig at kreften kommer tilbake.

Noe som er én av mange glade grunner til å slå på stortromma julen 2025. 

– Jonna og jeg reiser til Savalen med jentene våre, forteller Helene Ragnhild. 

Det virker som en tung bør har falt av skuldrene hennes, den tunge delen av historien er ferdig fortalt.

Hun smiler, spent på hva som venter dem på Savalen Fjellhotell og Spa på Tynset, også kalt «Julenissens hjem i Norge».

– Det blir en julebordshelg med tradisjonsrik, deilig julemat, spa og velvære, en ski- eller aketur om snøen har kommet, og kanskje en dans på kvelden for oss voksne? røper hun spent.

På hotellet, 740 meter over havet på Tynset, kan barna gå på nisseskole i førjulstiden, juleferien og andre ferier, samt hver lørdag hele året. Det foregår i «Julenissens hus i Julegata. 

– Selvsagt skal vi besøke «Julenissen Hus». Lykke og Sanne kan knapt vente. Småjentene er yre av glede over å få hilse på «fjompenissen» og «nissemor», gå på «Nisseskole» og være med på teater. Kanskje får de også være selveste julenissens hjelpere? sier Helene Ragnhild og smiler – lett og lekent. 

– Årets jul vil uten tvil bli helt spesiell! Magisk - på ekte. Jeg, Jonna og jentene våre har fått den aller største gaven: Å kunne fortsette livet sammen.