Slik får du skjortene glatte uten å stryke
Krøllete skjorte? Ingen krise! Ifølge klesforsker Ingun Grimstad Klepp kan du droppe strykejernet – en hårføner gjør jobben like bra.
Stryking er en kjent kilde til frustrasjonhos mange. Men det finnes lettvinte måter å få klær rette, uten å bruke strykejernet.
– Før strykejernets tid klarte folk å gjøre klesplagg og andre tekstiler rette. De hadde glattesteiner og mangletre, senere kaldpresse. Slike ting kan brukes i dag også, sier Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved SIFO på Oslo Met.
Hun har skrevet flere bøker om klær i samarbeid med Tone Skårdal Tobiasson, blant annet «Lettstelt – Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning».
Hjemme har hun en gammeldags kaldpresse, som hun bruker til å glatte duker med. Har du ikke det, har hun likevel råd å gi:
– Du kan lage ditt eget strykejern. Varm opp en stein med flat overflate. Den kan varmes på stekeplate, i stekeovn eller på toppen av en vedovn. Eller lag ditt eget mangletre, som opprinnelig var en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak, brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull.
Klepp sier at kaldrulling gir et blankt og glatt resultat på linstoffer.
Har du ikke en kaldrulle, kan du bruke en flaske med rette flater mot plagget. Både stoffet, håndteringen og vasken har betydning for hvor krøllet et plagg blir.
– Heng skjorter opp når de er skitne i stedet for å krølle dem sammen i skittentøykurven, og gå for en lavere sentrifugering. For hard sentrifugering gir krøller, sier hun.
Les også: Mormors gamle kokebok fikk Marie til å tenke seg om
Naturlig eller syntetisk?
Hva skjorten er laget av betyr mye for hvor glatt du kan få den med enkle triks. Såkalt strykefrie skjorter skal du kunne vaske på finvask med lav sentrifugering og nærmest bare riste litt før du henger opp, men det er ikke gitt at resultatet alltid blir så bra som du ønsker. Bomull vil vanskeligere bli glatt enn for eksempel nylon og polyester.
– Hvis du virkelig ikke vil vaske eller stryke ofte, er ullskjorter det beste valget, slik jeg ser det. Er du i et dresspåkledningsyrke, er dette en fin løsning. Lukt setter seg lettere i syntetiske stoffer og bomull enn ull. Ull kan du lufte lukten ut av, forklarer Klepp.
Man kan også få vaskemaskinen til å ta jobben.
– Mange maskiner har egne skjorteprogrammer med lav sentrifuge. På de fleste vaskemaskiner kan du også manuelt styre sentrifuge-styrken i de ulike programmene, benytt deg av det. Skal du fjerne flekker, er flytende flekkfjerner effektivt.
Hårføneren tar jobben
Når klærne er vasket kan du bruke hendene dine til å glatte ut skjortene.
– Rist og strekk på stoffet der det trengs. Et triks er å blåse skjortene fra innsiden med en hårføner. Det glatter og tørker på samme tid. Teknikken er lik den de bruker i vaskerier. Der blåses skjorter tørre fra innsiden, forklarer Klepp.
Hun anbefaler å dampe skjortene med en steamer, eller henge dem på badet mens du dusjer.
– Når de blir fuktige av dampen, blir de lettere å glatte ut. Når du har fått skjorten glatt, henger du den på en god og bred kleshenger.
Les også: (+) Eksperten svarer: – Svigerforeldrene inviterer til julemiddag, men krever betaling
Rask guide, stoff for stoff
Ingun Grimstad Klepp har gode råd for å få krøllene ut av ulike stofftyper:
Bomull: Tåler høy varme, men blir fort krøllete. Rist og glatt mens det er fuktig.
Ull: Luft, rist og heng. Trenger sjelden vask og strykes nesten aldri.
Lin: Krøller alltid litt. Og det er lov! Bruk lav varme eller glatt med hånden.
Silke: Vær forsiktig. Unngå vannsprayog høy temperatur, det kan gi flekker.
Acetat: Ligner silke, men smelter lett. Test på et skjult sted først.