Det norske megaskipet fullførte gigantløft

At Norge er en sjøfartsnasjon, er konstruksjonsskipet «Edda Freya» et godt eksempel på.

Designet av Stord-baserte Salt Ship Design, bygget av Kleven Verft AS i Ulsteinvik, døpt 15. april 2016, eid av Østensjø Rederi i Haugesund, som eier og driver 30 skip innen olje og gass- og havvindsektoren. 

«Edda Freya» er leid ut til subsea-selskapet DeepOcean, som også har hovedkontor i Haugesund. 

I 2022 forlenget DeepOcean kontrakten med Østensjø Rederi, og «Edda Freya» skal dermed tjenestegjøre for DeepOcean ut 2026, med opsjon for ytterligere forlengelse.

Skipet er et av verdens største og mest avanserte i sitt slag, og stemplet direkte på jobb etter at det ble levert fra verftet i 2016. Det gikk straks i gang med å «betjene» byggekostnaden på 1,5 milliarder kroner gjennom diverse arbeidsoppgaver innen «subsea» – undervannsteknologi. Skipet er dypt involvert i norsk oljeproduksjon - bokstavelig talt.

Skipet er et såkalt DP 3-fartøy, konstruert med høyeste grad av redundans og sikkerhet. Det er derfor utstyrt med to maskinrom, fire rom for thrustere, to tavlerom og en nødbro integrert i styrehuset.

Fremdriftssystemet er hybrid og består av seks dieselelektriske generatorer med en samlet effekt på 18 000 kW. Disse leverer kraft til to hovedpropeller fra Scana Volda, mens syv thrustere fra Brunvoll sikrer optimal manøvreringsevne.

Mange arbeidsoppgaver

«Edda Freya» har allerede hatt arbeid med diverse modifiseringer av Statoils produksjonsplattformer Kristin og Heidrun, lagt betongmatter over en strømkabel mellom Belgia og England, gjort pumpejobber, inspeksjonsarbeid med undervannsfartøy, skiftet utstyr på havbunnen og dratt med seg skrap til lands.

3000 meters arbeidsdybde. «Edda Freya» er med andre ord bygget for å takle mange typer arbeidsoppgaver.

Til mange av de tyngste oppgavene har «Edda Freya» to såkalte offshore-kraner, plassert midtskips, på hver sin side av båten. Den ene har en rekkevidde på femti meter, og en løftekapasitet på 70 tonn. Den benyttes blant annet når utstyr skal plasseres på havbunnen.

Tyngre løft må av og til tas. Da brukes en tungløftskran som klarer 400 tonn på enkel wire – 600 tonn om det legges om til såkalt «dobbeltfalls blokk». Begge kranene har for øvrig en arbeidsdybde på 3000 meter.

En dyphavs-milepæl

Nylig utførte «Edda Freya» en dyphavsoperasjon der en av kranene virkelig fikk testet kapasiteten. I juni ble et nesten 400 tonn tungt undervannsfundament (FTS - foundation template structure) installert for Equinor, noe som skjedde på på 1350 meters dyp på Irpa-feltet – det dypeste feltet på norsk kontinentalsokkel.

Det svært komplekse enkeltløftet utnyttet omtrent 95 prosent av kranens kapasitet. At det hele skjedde innenfor svært små marginer demonstrerte presisjon og operasjonell dyktighet. Installasjonen regnes som en milepæl på norsk sokkel. I tillegg ble et sugeanker installert ved Aasta Hansteen-feltet.

Irpa ligger i Vøringbassenget i Norskehavet, 80 kilometer vest for Aasta Hansteen-feltet. Plan for utbygging og drift ble godkjent i 2023 og utbyggingen inkluderer en havbunnsramme med fire brønnslisser tilknyttet Aasta Hansteen-plattformen. 

«Slikkepott-produkter»

En viktig oppgave for «Edda Freya» er å skifte ut såkalte «risere» – stigerør som fører for eksempel slam, olje eller gass mellom et brønnhode og en plattform eller et produksjonsskip. De flytende produksjonsplattformene i Nordsjøen er koblet opp med stigerør, slik at oljeselskapene kan bruke riggene på nye felt etter at ett er tomt. Men etter en tyve års tid må rørene byttes ut.

Til å heise opp stigerør har «Edda Freya» et VLS-tårn (Vertical Lay System) med kapasitet på 150 tonn. En vinsj kobles til stigerøret, og heiser det opp til VLS-tårnet, der røret via et nytt system tas om bord. Under dekk finnes dessuten en karusell fra IMECA med en kapasitet på 3000 tonn stigerør.

– Men under normale operasjoner bruker vi ikke karusellen, siden stigerørene kommer på spoler, som vi oppbevarer på dekk. Dermed kan vi ha flere forskjellige typer stigerør med oss, forklarer Jim-Ivar Berg, som var skipets første overstyrmann og som fulgte byggingen av skipet mens han bodde i Ulsteinvik.

Berg er nå kaptein, har vært rundt om på forskjellige skip i Østensjø-rederiet, men skal nå fast på forsyningsskipet «Edda Fram».

Stigerør brukes til forskjellige oppgaver, og derfor er forskjellig konstruert. En type brukes til å hente olje og gass opp til riggen, mens en annen type brukes til å pumpe en slags «slikkepott-produkter» ned i brønnen, altså produkter som pumpes ned for å sørge for at mest mulig olje eller gass hentes opp.

«Edda Freya» har også alltid med seg to undervannsfartøy kalt ROV (Remotely Operated Vehicles), som gjør arbeid på havbunnen. Disse fjernstyres fra skipet, og her snakker vi om «video gaming» på høyt nivå.

Mange fasiliteter

«Edda Freya»  er ikke bare er tilrettelagt for avanserte offshore- operasjoner, men også for en meningsfull fritid for et mangetallig mannskap, som inkluderer ansatte i DeepOcean, og drøye tredve Østensjø Rederi-ansatte som går under betegnelsen «maritimt mannskap». Det 150 meter lange skipet har en kapasitet på 140 personer. 

Arbeidet om bord er sammensatt. Mange har hva vi kan kalle rene kontorjobber, mens andre i perioder har fysisk hardt arbeid på dekk. Noen er opptatt med driften av skipet, andre med subsea- oppdragene skipet får.

Det er varmtarbeid og kaldtarbeid, rutinearbeid og krevende arbeid som krever spesiell tillatelse fra gang til gang.

På fritiden kan mannskapet om bord se TV på egne lugarer eller i felleslokaler. «Edda Freya» har to TV-rom, kinosal og gamingrom. 

Besetningen har også et godt utrustet treningsrom på 84 kvadratmeter til disposisjon, samt sauna og et bibliotek med bøker og brettspill. Og i den nesten 200 kvadratmeter store messa serveres det føde som gjør mer enn bare å mette. Skipet har også to utendørs rekreasjonsområder. 

Digert helikopterdekk

Vanligvis går «Edda Freya» til land når mannskapet skal skiftes ut, men det er ikke alltid mulig alt etter oppdragets karakter. Da benyttes helikopter, og helipaden på «Edda Freya» er stor nok til å ta imot alle typer Nordsjø-baserte rotordrevne luftfartøy.

Med en kapasitet på 16 tonn kan det i teorien ta imot et fullastet SAR Queen-redningshelikopter. 

At skipet er en gigant i internasjonal målestokk ble behørig understreket da det i 2018 ble viet en episode i Discovery-serien «Mighty Ships». TV-teamet fikk være med i forbindelse med utskifting av stigerør på Troll-feltet.

Kan løfte 5000 tonn

Offshorekranen om bord på delvis norske «Seven Borealis» skal være verdens største med en kapasitet på 5000 tonn.

Det 182 meter lange skipet ble opprinnelig bestilt av Nordic Heavy Lift i 2007 som «HLCV Borealis», men ble tidlig i prosessen overtatt av Subsea 7. Skipet er basert på SOC 5000-designet til Ulstein Design & Solutions B.V, og ble opprinnelig bestilt som et klassisk tungløftfartøy.

Subsea 7 bestemte seg for at «Seven Borealis» også skulle kunne fungere som rørleggingsfartøy, og det ble dermed konvertert til et flerbruksskip med Ulsteins assistanse. Et av de første oppdragene var å legge 70 kilometer med rørledninger for gasseksport på Martin Linge-feltet i Nordsjøen i 2012.

Subsea 7 ble etablert i 2002 som et joint venture mellom Det Søndenfjelds-Norske Dampskipsselskab (DSND) og Halliburton Subsea. Kristian Siem er største eier og styreformann.