Bernis har 4000 blikkbokser i huset– nekter å legge lokk på hobbyen

Kjellerrommet under ­Bernis Nordhs (84) dobbeltgarasje er ikke som andre kjellere. Her står 4208 blikkbokser tett i tett, nøye plassert – de fleste på høykant slik at man kan se de vakre og fargerike motivene.

– Tanken var at jeg skulle slutte å samle da jeg nådde 2000. Men det var så morsomt at jeg bare fortsatte, sier Bernis med en latter når hun forteller om sin store lidenskap i livet.

I sitt eget «boks-museum» kan hun tilbringe flere timer. Hun går rundt og retter på boksene, pusser dem om nødvendig og fjerner støv.

– Jeg liker å rydde, så det er bare hyggelig å holde på her nede. Samtidig nyter jeg samlingen min.

Begrensende hørselsskade

Bernis bor i et hus like utenfor Eksjö, i Småland og har i løpet av yrkeslivet både drevet gatekjøkken og jobbet som lærer i tekstilsløyd.

Da hun var i trettiårene, fikk hun en hørselsskade som har begrenset livet hennes.

– Jeg har det vanskelig i ­sosiale sammenhenger fordi jeg ikke hører så godt. Det har gjort at jeg har vært mye hjemme, og da ble samlingen en hobby, sier Bernis.

Ved siden av blikkboksene samler hun også på kles­hengere, tekstiler, tannpirker­esker og mye annet. Likevel er det boksene som har tatt størst plass – både i samlerlivet og i huset. 

Egentlig var det tilfeldig at nettopp blikkbokser ble hennes store interesse.

– Mamma døde i 1984, og i forbindelse med arveoppgjøret fikk jeg tre av de fine kakeboksene hennes. Jeg satte dem på kjøkkenet. Jo mer jeg så på dem, desto vakrere syntes jeg de var. Slik begynte jeg å kjøpe bokser selv og samle.

Det var først og fremst på loppemarkeder hun fant bokser av alle slag. Da interessen hennes ble kjent i nærområdet, begynte også naboer og andre å komme med gamle bokser til henne.

Samlingen fikk egne hyller

I starten hadde hun begrenset plass i huset, og mange av boksene lå i søppelsekker. Hun byttet dem ut etter hvert for å skape variasjon – jule­motiver til jul, påskemotiver til påske og så videre.

Hun hadde samlet i nesten 20 år da hennes daværende samboer mente at de vakre boksene ikke burde ligge i sekker.

– De burde stå fremme så man kunne se og glede seg over dem, mente han.

Da trengtes det mer plass, og løsningen ble å innrede kjelleren under dobbeltgarasjen. Samboeren monterte hyller slik at Bernis’ bokser kunne få sin egen plass – og vises fra sin beste side.

Samboeren lever ikke lenger, men hyllene fra gulv til tak er etter hvert blitt fylt opp, og det begynner å bli trangt om plassen. Likevel er Bernis flink til å finne rom når hun gjør nye funn.

– Det ser ut som en jungel her, ler hun.

– Får jeg tak i en boks som tilhører en bestemt serie, må jeg flytte rundt, slik at den nye havner på riktig plass.

Mammas favorittbokser

Boksene Bernis arvet etter moren sin er fortsatt dem hun setter aller høyest. Ett motiv er fra filmklassikeren «Tatt av vinden», et annet fra «Romeo og Julie».

– Det var en avis som skrev om samlingen min, og det ble lagt merke til av en mann i Lysekil. Han tok kontakt og fortalte at han hadde designet «Tatt av vinden»-boksen på en fabrikk som produserte blikkbokser. Det var spennende å få den historien.

Bernis leter fortsatt etter nye bokser. Da hun tilbrakte en uke på Skördefesten på Öland, kjørte hun rundt og ­besøkte nesten alle loppemarkedene på øya. Det ble ingen store kupp, men rundt 15 bokser fikk likevel bli med hjem til Småland.

– Boksene har blitt mye ­dyrere enn da jeg startet. Den gangen kunne man få en hel eske for femtilappen. Nå må jeg ofte betale flere hundre kroner. Det jeg ser etter, er bokser med fine motiver – slike jeg liker.

Det som gjør henne aller mest glad, er når hun finner en boks som mangler i en av seriene hun samler på. Hun har for eksempel en serie ­kakebokser med motiver fra H.C. Andersens eventyr.

– Jeg vet at serien består av seks bokser. Jeg har tre og skulle gjerne hatt de tre andre også.

Men så legger hun til:

– Egentlig er det selve letingen som er det morsomme. Når en serie er komplett, forsvinner litt av spenningen.

Vil ikke selge

Blant de mest populære kakeboksene er de danske IRA-boksene med ulike Danmarks-motiver, produsert på 1960-tallet.

– De finnes med mange forskjellige motiver – jeg vet ikke hvor mange. Selv har jeg rundt 70–80 IRA-bokser. De, og enkelte andre bokser, har økonomisk verdi, men jeg har ingen anelse om hva hele samlingen kunne vært verdt. Det har jeg heller aldri tenkt så mye på.

En gang ønsket en mann å kjøpe deler av samlingen for å bygge opp en gammel landhandel. Det ble et klart nei.

I den store samlingen finnes både bokser og skrin fra tidlig 1900-tall, laget i solid blikk – beholdere som en gang rommet kjeks og karameller.

Ryktet om Bernis’ bok­samling har spredt seg.

– Et busselskap ringte og spurte om de kunne komme hit med en gruppe reisende. Jeg sa at jeg kunne ta imot maks ti personer av gangen. De var 17, så det ble to grupper. Senere ringte de igjen og sa at de var blitt 37. Da måtte de deles i fire grupper. Det gikk fint – de ventet tålmodig i bussen eller i hagen mens én gruppe var inne og så på boksene.

Bernis har ikke satt noen sluttdato for samlingen.

– Jeg holder på så lenge jeg synes det er gøy.