Vi Menn på narko-jakt
I tredje etasje i Halden politistasjon finner vi basen til Grensekrim. Spesialenheten ble opprettet i oktober 1997 med fire mann for å avdekke organisert økonomisk kriminalitet
Grensekrim-gruppa har betydelig vekt på å ta bakmennene og knekke organisasjonene i smuglersyndikatene. Både avsender og mottager skal straffes der det svir mest - i lommeboka. Uten penger, ingen makt. I dag teller Grensekrim ni mann. Beskrivelsen "travelt" dekker ikke gruppas hverdag.
- Det som er ekstra spennende her, er at vi jobber med noen av Norges største narkotikasaker og de verste straffesakene. Utfordringen er mildt sagt stor. På den annen siden får vi stort sett sakene på ei fjøl - fra tollvesenet. Vi slipper etterretning, etterforskning og kildebehandling på forhånd. Men det må være utrolig mange narkomane her i landet. Mange usynlige, sier Terje Berget (51). Den sympatiske trønderen som i hele sitt politiliv har bedrevet etterforskning opp mot narkotika, har vært Grensekrimsjef siden 2001.
- Klarer vi å koble pengene til forbrytersyndikatene, er det topp. Narkotika er ikke noe enkeltmannsforetak. Det er alltid andre som står bak. Vi må klare å brekke et ribbein i organisasjonen. Hvis vi bare tar postbudet, er det for dårlig. Kurerene, som er livredde for å snakke på seg represalier, er enten avhengig av stoff selv eller fanget av gjeld. Men kurerer står i kø på brygga i Malmö og kaster seg over oppdrag. De kan tjene ti tusen kroner - og risikerer ti års fengsel.
Historien fra tollernes beslag på grensen mellom Norge og EU er mange - og smuglernes oppfinnsomhet kjenner bokstavelig talt ingen grenser.
Les mer i Vi Menn nr. 45 - i salg nå!
Denne saken ble første gang publisert 06/11 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.