Torpedert fire ganger og overlevde

Kieding er sannsynligvis den eneste nordmannen som opplevde dette under andre verdenskrig.

DRAMATISK: De overlevende sjøfolkene var redd ubåten som torpederte dem var japansk.
DRAMATISK: De overlevende sjøfolkene var redd ubåten som torpederte dem var japansk. Foto: Harald Nygård
Sist oppdatert
TRE PLUSS EN: NORTRASHIP hadde ikke noe torpederingsmerke for fire ganger. Dermed ble det dette, tre - og et for en på Kieding.
TRE PLUSS EN: NORTRASHIP hadde ikke noe torpederingsmerke for fire ganger. Dermed ble det dette, tre - og et for en på Kieding. Foto: Thor Olav Moen
FIRE GANGER: 90-åringen Jørgen Henrik Kieding overlevde fire torpederinger under krigen.
FIRE GANGER: 90-åringen Jørgen Henrik Kieding overlevde fire torpederinger under krigen. Foto: Thor Olav Moen

Fem år i fare med ubåt under kjølen. Fire dramatiske torpederinger med alvorlige skader, redningsaksjoner, seilaser i livbåt til land. Nær minesprengt to ganger. Jørgen Henrik Kiedings krigsopplevelser på havet var ikke for pyser.

2X Sankt Olavsmedalje

For innsatsen og unike prøvelser under krigen kan 90-åringen pryde seg med edelt metall: To ganger har han fått Sankt Olav hedersmedalje med eikegren.

- Det er de som betyr noe, sier Kieding. Dermed har han sagt sin mening om frihetsmedaljen og krigsmedaljen. NORTRASHIPs "surviver"-medalje har han også. Denne ble laget i tre utgaver - once, twice og thrice. En, to eller tre torpederinger. Kieding har to "Survivor"-medaljer; en med tre og en med en - det var ikke laget noen medaljer med "f our" (fire).

- Folk skulle ikke torpederes så mange ganger som fire. Men det dreit jeg i, humrer nittiåringen fra Eik utenfor Tønsberg. Hardhausen er svært oppegående og husker krigens infernalske detaljer krystallklart.

Riksarkivet opplyser at det er vanskelig å samle opplysninger fra ulike gamle arkiver, men at få eller ingen andre norske sjøfolk ble torpedert så mange ganger og overlevde.

Les også:

20 håpløse oppfinnelser

Sikkerhetsstyrkene forårsaket massakren

Første gang i 1940

FØRSTE: ""Simla"" ble torpedert 22.9.1940 utenfor Irland.
FØRSTE: ""Simla"" ble torpedert 22.9.1940 utenfor Irland. Foto: Wilh. Wilhelmsens Rederi
TØFFING: Jørgen Henrik Kieding (90) er dekorert for sin innsats under krigen.
TØFFING: Jørgen Henrik Kieding (90) er dekorert for sin innsats under krigen. Foto: Thor Olav Moen

Kieding ble torpedert første gang 22. september 1940. Wilh. Wilhelmsens "Simla" var på vei fra Philadelphia til River Tees med skrapjern og stålbarrer.

Til tross for at Kieding betegner senere torpederinger som mer dramatiske, var han døden nær allerede da:

"Simla" gikk i konvoi utenfor Bloody Foreland i Irland. Fire ubåter angrep, og flere båter gikk ned rundt "Simla". Ubåten U 100, og dens sjef Schepke, fikk blod på tann, styrte inn i konvoien og avsluttet angrepet med å torpedere fire skip. "Simla" var det siste.

Mannskapet sto klart med livvester, livbåtene var ferdig utsvingt, og flåter lå klare på akterdekket. Man var forberedt på det verste.

Dagen var en time og et kvarter gammel da torpedoen slo inn ved luke to i forkant av brua på styrbord side. Båten sank raskt. Ifølge boka "NORTRASHIPs flåte" stoppet ikke skipet, men kjørte seg ned med så stor kraft at brufronten ble slått inn.

Mannskapet hoppet til sjøs, mange såret og forslått, og kom seg i flåter og livbåter. Korvetten "Heartsease" kom umiddelbart til assistanse, og alle var reddet på tre kvarter. Fem mann inklusive kapteinen gikk ned med skipet.

- Jeg så skipperen bli blåst av gårde før skipet sank. Jeg ble med båten ned. Det siste jeg husker er at jeg svømte oppover og så skipets sølvgrå bunn bli svart. Jeg klarte ikke å holde pusten og måtte svelge vann. Så ble alt svart, sier Kieding, som senere ble fortalt at han måtte gjenopplives.

- Det neste jeg husker er at en sa: "Se, Kieding har mistet øyet." Det trodde jeg på, fordi jeg ikke kunne se. Men det viste seg at jeg bare hadde en stor flenge så øyet hang ut. Det ble all right igjen etter hvert, forteller han.

Sank på ett minutt

Etter en periode på land i Liverpool kom Kieding i form og fikk lov å mønstre på igjen. Snart var han tilbake på blåmyra.

ANDRE: ""Inger"", torpedert 23.8 1941 utenfor Skotland.
ANDRE: ""Inger"", torpedert 23.8 1941 utenfor Skotland. Foto: Bjørn Pettersens arkiv

23. august befant sjøulken seg om bord i "Inger" i konvoi utenfor kysten av Skottland med 1500 tonn koks i lasten. På grunn av mange ubåter i farvannet kom snuordre.

Klokken ti på kvelden slo to torpedoer fra U 143 inn i den sørgående skuta - en i forkant av maskinrommet på babord side og en ved treerluka. Båten sank på ett minutt.

- Jeg sto på vakt på bruvinga, ble kastet innover på brua og gled nedover mot styrehuset. Jeg forsøkte å hoppe, men satt fast i braketten til antiluftskytset. Jeg strevde med å komme løs da den andre torpedoen traff. Braketten løsnet, og jeg kom meg i vannet. Et skikkelig magaplask! sier Kieding.

14 mann overlevde og ble oppdaget av et fly som var sendt ut etter radiomelding om torpedoangrep. Kieding og karene ble plukket opp av tråleren Ladylove etter 12-15 timer og brakt til land i Stornoway. Han minnes en kald natt på steingulv i våte klær på et skotsk slott. Deretter bar det videre til Glasgow i tog.

Seks mann forsvant i dypet den natta, fire norske sjøfolk og to engelske skyttere. Kiding var den eneste som var på vakt på brua som overlevde.

Alle reddet

Kieding betegner torpederingen av "L.A. Christensen" som den roligste. 10. juni 1943 var skipet med Kieding om bord på vei i ballast fra Durban til New York. Utenfor Bahamas smalt det, klokken to på dagen. Båten fikk sterk slagside og sank raskt. Været var bra, smul sjø og hele mannskapet kom seg i båtene. Til og med skipshunden ble reddet.

Ubåten, U 129 med korvettenkapitän Witt, kom opp i overflatestilling, stilte de sedvanlige spørsmål og ga kurs og distanse til Bermuda.

TREDJE: ""L.A. Christensen"" torpedert 10.juni 1942 ved Bahamas/Bermuda.
TREDJE: ""L.A. Christensen"" torpedert 10.juni 1942 ved Bahamas/Bermuda. Foto: Bjørn Pettersens arkiv

- Tyskerne ropte og spurte om det sto bra til. Alle holdt kjeft. Jeg var skadd. Jeg hadde forbrent meg da jeg låret meg ned i en livbåt. Vi satte seil mot Bermuda. Dagen etter møtte vi en båt, DS "Bill", som tok oss om bord. To dager etter kom vi til St. George og tok tog, så flybåt videre til Brooklyn, oppsummerer Kieding.

Fjerde torpedering

I 1944 befant Jørgen Henrik Kieding seg i Det indiske hav. Tre torpederinger, diverse skader, karanteneregler og utreisenekt til tross, krigsseileren var igjen i krig. Ingenting kunne holde den krigsherdede sjøulken på land.

- Jeg er aldri blitt beskyldt for å være for lenge i land, er den tørre kommentaren fra nittiåringen.

Det indiske hav var et spesielt skummelt farvann. Japanske og tyske ubåter torpederte 29 skip her de tre første månedene av krigens nest siste år. Særlig innseilingen til Rødehavet og Persiabukta ble hjemsøkt. Det var nettopp her "Viva" og Kieding befant seg 9. februar 1944, på vei fra Cochin til Aden med 6000 tonn stykkgods. Ti på ti om formiddagen sto en vannsøyle opp over mastetoppen etter torpedotreff i dyptanken om styrbord.

FJERDE: ""Viva"", torpedert 9.2.1944 i Det indiske hav.
FJERDE: ""Viva"", torpedert 9.2.1944 i Det indiske hav. Foto: Bjørn Pettersens arkiv
SANKT OLAVS MEDALJER: Kieding har to.
SANKT OLAVS MEDALJER: Kieding har to. Foto: Thor Olav Moen

- På vei til livbåtene kom en av mannskapet med armene fulle av sigarettkartonger. Vi lå i en livbåt full av sigaretter og så "Viva" synke. Så ble en lysrakett skutt opp. Ubåten var oppe og lette etter oss. Vi satt dørgende stille. Vi var redd det var en japansk ubåt, hadde hørt om japanernes skyting mot livbåter og hardhendt behandling av fanger.

- Ingen av oss skal til Japan, sa en av karene.

Stemningen i båten lettet da vi så at de søkte etter oss i feil retning. Omsider heiste vi seil og seilte i samme retning som ubåten.

- Nå kan vi ta en oss en røyk, husker jeg at jeg sa der vi lå longside i to livbåter og så silhuetten av ubåten forsvinne i overflatestilling i stjerneskinnet, sier Kieding.

I ettertid vet man at det var en tysk ubåt, U 188 og kapitänleutnant Lüdden, som senket "Viva". To dager seilte de tre livbåtene med "Viva"s mannskap mot vest-nordvest før de så skipsrøyk og ble tatt om bord i et engelsk passasjerskip som tok dem til Aden.

Nær minesprengt

Som om det ikke var nok med fire torpederinger: Kieding overlevde ved ren og skjær flaks ved Milford Heaven. Han lå ved kai med det greske skipet "Perikles" og ventet på konvoi. Skipet hadde en skade på propellen etter en kollisjon med en mine som ikke detonerte.

På grunn av eksplosjoner på land måtte skip til kai ut på sjøen. Men man fikk ikke i gang maskinene, så skipet ble tauet ut gjennom ubåtnettet for reparasjon.

- En annen båt fikk etter hvert vår plass ved kaia. Den gikk plutselig i lufta. Det viste seg at det var en vibrasjonsmine under båten som reagerte på propellen, sier Kieding. Altså; dobbelt flaks. Han kunne blitt minesprengt to ganger!

Kieding kom hjem i september 1945, og fortsatte som sjømann en del år etter krigen. Han mener krigsseilerne ble dårlig behandlet da de kom hjem. Han er krigsinvalid og har slitt med nattesøvnen siden krigen var over. Det hender fortsatt at han våkner og drømmer han er ute på havet med rovlystne ubåter med skarpladde torpedoer i kjølvannet.

- Jeg vil ikke si jeg var redd under krigen. Vi hadde en jobb å gjøre, og gjorde den. Etter den første torpederingen, da jeg var veldig nær å drukne, tenkte jeg at jeg ikke hadde noe å være redd for; han der nede ville ikke ha meg, ikke han der oppe heller!

Les også:

Sto i kø i 12 dager

Kidnappet feil dame

Si din mening om Vi Menn og vinn en iPad

DIPLOM: Jørgen Henrik Kieding har fått Sankt Olavs medalje av to konger.
DIPLOM: Jørgen Henrik Kieding har fått Sankt Olavs medalje av to konger. Foto: Thor Olav Moen

Denne saken ble første gang publisert 09/02 2009, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også