Digre nordmenn
Kjempen fra Trøndelag
I sin levetid var Henrik Brustad (1844–99) kjent som verdens største og sterkeste mann. Han løftet både bjørner, hester og fintfolk.
Det var ikke alltid så lett å være Henrik Brustad og 2,26 høy. Spesielt ikke når han prøvde seg som arbeidskar på gårdene på Ytterøya i Trondheimsfjorden.
Ta korntreskinga. Hvis treskeverket sto på underlåven, hadde Brustad hodet oppe på overlåven. Eller grøftegraving og trilling av kis. Da knakk spaden og trillebårarmene ofte i første taket.
- Nei, tenkte bøndene, - han spiser for to og ødelegger redskapen så fort han får den mellom hendene. Han kan vi ikke bruke.
Enkelte onde tunger hevdet nok at Brustad ikke hadde overdreven arbeidslyst i utgangspunktet, men det var ikke sånt man sa direkte til Stor-Henrik. Han var jo tross alt verdens største og sterkeste mann. Og de hadde hørt historiene: Henrik Brustad hadde løftet både bjørner og hestesleder, og også en og annen fyr som hadde gått for langt i fornærmelsene.
Heldigvis for omgivelsene var Henrik Brustad stort sett en godlynt kar.
Les også:
Spiste opp Luther
Mannen som i sin samtid skulle bli kjent som klodens største kjempe, kom fra svært enkle kår. Stua på Ytterøy der han ble født i 1844 var ikke stort annet enn en steinmur, bygget inntil en bergvegg.
Historien, nedtegnet av ungdomslaget på Ytterøy 100 år senere og basert på minnene til eldre folk i bygda som hadde kjent Henrik og hørt historiene hans, forteller at faren Ole var ganske grovbygget, moren liten og spinkel.
Den voldsomme veksten startet ikke før Henrik var 15, hadde han berettet. Før det hadde han skilt seg mest ut på grunn av styrken. Men han var sulten støtt. De jevnaldrende stakk til ham en brødbit på skolen, men det var ikke alltid nok:
- En gang spiste jeg opp hele Luthers katekisme, hadde han fortalt.
Det var neppe derfor han plutselig begynte å vokse voldsomt like etter konfirmasjonen.
I dag hadde legevitenskapen pøst på med medisiner og stanset utviklingen, den gangen var det bare å vokse til det var over.
Det var ikke over før han målte 226 centimeter - og det ikke var lett å få verken nok mat, klær eller arbeid.
Brustad skjønte at han måtte bruke størrelsen på andre måter for å kunne tjene til livets opphold. Han vakte oppsikt der han kom. Inne i Trondheim, der han også ble en kjent skikkelse etter hvert, fulgte alltid en skokk med unger etter der han gikk. Andre steder, der ingen hadde sett ham før, trakk han til seg både unge og gamle.
På et eller annet tidspunkt må også andre ha sett potensialet og hyret inn kjempen for å bli trekkplaster på markeder og forestillinger.
Veien videre gikk dermed ut i den store verden.
Gjorde damene lykkelige
Brustad likte å fortelle om sine opplevelser. Han skrøt ikke. Overdrev ikke så mye. Historiene var utrolige nok som de var.
Han vanket blant fiffen. Han hilste på den tyske keiseren og fyrster og monarker over hele Europa. Han snakket flere ganger med kong Oscar 2.
- Det er en ære å være konge for verdens største mann, sa'n Oscar.
Det hele var uproblematisk for mannen som var født ved en bergvegg på Ytterøy. «Brustad var en gløgg og oppvakt kar. Han var lett å omgås og kunne føre seg korrekt selv i de fineste selskapskretser», heter det i nedtegnelsene.
I St. Petersburg skal en av fyrstene ha prøvd å tilby kjempen datteren sin. Hun var nemlig temmelig storvokst selv og fyrsten hadde visse vansker med å finne en passende kavaler.
- Men ikke ville jeg ha et sånt langt og stygt rakkel, sa Brustad.
Han ble aldri gift, men var ikke uten sjarm og tiltrekningskraft. Selv finere damer flokket seg rundt ham i selskaper og lot seg henrykke av en Brustad-spesial:
Å stå på foten hans og bli ristet. Og som det står i minneskriftet om ham:
Lykkelige var de som ble disset på den måten.
Sirkus og hest
En lengre periode oppholdt Brustad seg i USA, der han reiste rundt med det berømte sirkuset til P.T. Barnum og viste sin styrke.
- Men jeg fikk meg en knekk der borte. Direktøren ville ha meg til å løfte mer og mer. Løftet jeg 400 kilo én dag, måtte jeg løfte 450 kilo dagen etter. Det tok på, fortalte Brustad.
Stor-Henriks styrke er legendarisk. Han løftet fullvoksne karer på strak arm, 100 kilos melsekker med én hånd og 300 kilos melassefat uten å bøye knærne, sies det.
Bonden på Brustad var vitne til en annen styrkedemonstrasjon. På vinterføre dro både hest og slede i grøfta. Henrik stilte seg på veikanten, grep bogtreet med ene hånda og hestebaken med den andre - og løftet ekvipasjen opp på veien uten å spenne fra sleden.
Han løftet andre dyr, også. Under et opphold i Finland traff Brustad på en kar som reiste rundt og viste fram to bjørner.
- 20 kroner til den som klarer å snu bjørnen på ryggen, averterte mannen.
- Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å prøve, for jeg hadde finjakka på, men mannen var så plagsom, berettet Henrik Brustad.
Dermed ga han seg til å småkrangle med den minste bjørnen, løftet den opp etter pelsen og snudde den rundt.
- Han snarva og beit litt, men ka'n fekk te da, når æ holdt ti ryggen på'n? som han selv sa.
Dresserte rampen
Det var nok av folk som ville måle krefter med kjempen fra Ytterøy. Spesielt bønder fra Byneset som hadde tatt en toddy eller to på martnan i Trondheim.
De fleste tok til vettet, men Brustad måtte «dressere en del ramp.» De mest pågående måtte han kaste et stykke.
Brustad hadde alltid glimtet i øynene da han fortalte. Han fortalte om skysskaren borte i Sverige som hadde målt ham opp og ned lenge.
- Hva funderer du på? hadde Brustad spurt til slutt.
- Om jeg skal ta deg i ett eller to lass, svarte skysskaren.
Og han fortalte om gjestgiveren borte i Finland som var bekymret for om pinnestolene ville holde.
- Da gikk jeg ut og saget meg en kubbe som jeg satte meg på, sa Brustad.
Etter sine mange eventyr i utlandet, vendte Brustad alltid hjem. Han ble ingen rik mann, men han hadde nok til å sikre seg en god tilværelse. Han kjøpte et lite bruk til seg og broren Anders og skaffet seg både skinnfell og seng som var stor nok.
- Jeg frøs mye på reisene, sa Stor-Henrik.
Han fortsatte å være midtpunktet der han befant seg, men helsa ble dårligere. Noe hadde satt seg i brystet. Før jul i 1898 ble Henrik Brustad sengeliggende etter en blodstyrtning. Like etter nyttår døde han, 44 år gammel, hjemme på gården på Ytterøy.
En kjempe hadde falt.
Kilder: «Minneskrift over Henrik Brustad», Ytterøy Ungdomslag ved Birger Johannesen, 1946, Levanger kommune. Ungdomslaget reiste også en bauta, Stor-Henrik-støtta, over Henrik Brustad for å ta vare på minnet.
Les også:
Overlevde grotesk jungelhelvete
Her rydder han norske klasevåpen
Denne saken ble første gang publisert 11/10 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.