Revejakt med hund

Lufta er iskald, nærmere tjue minus, og det er ikke med stor lyst jeg setter meg på posten jeg har fått tildelt ved Glomma denne morgenen. En liten time er det forespeilt at drivjakta skal vare. Det kan jeg alltids klare å holde ut før vi flytter over i et annet område, tenker jeg. Spørsmålet er bare om jeg er i stand til å sitte rolig lenge nok, og ikke minst om jeg klarer å holde geværet såpass rolig at et forsvarlig skudd kan avfyres når kuldeskjelvinger jager gjennom kroppen. Mikkel er en luring som registrerer selv de minste bevegelser.

Gamle spor

Et skikkelig sitteunderlag, varme klær og overtrekks støvler er helt nødvendig. På jaktradioen hører jeg at driverne finner spor. Det varmer, og årvåkenheten stiger. Så meldes det at sporene ikke er fra denne natten. En uttaler på jaktradioen at det kanskje hadde vært smartest å drøye det kommer et lite snøfall. Da blir sjansen til å finne ferske spor større. Trolig ligger Mikkel inne i hi, fortsetter han. Spørsmålet er bare hvor¿

Reveskabb

Den økte interessen for revejakt må først og fremst reveskabben ta mye av skylda for. Da denne sykdommen herjet som verst forsvant nesten rødreven ut av landskapet - og med den også mye av jakttradisjonene. Det gikk mange år før revebestanden tok seg opp etter denne sykdommen. Det førte til kraftig vekst i småviltbestandene. Selv om det fortsatt skytes flere skabbrever årlig, virker det som om revebestanden har klart å restituere seg. Dermed børstes atter støvet av gamle revejakttradisjoner. Dette tiltross for at reveskinnet ikke lenger har den samme verdien. En rev tar ikke bare for seg av småviltbestandene, men den forsyner seg også av rådyrkalver. Revejakt blir derfor sett på som et godt viltstelltiltak.

Forleng jaktsesongen

For den som liker å jakte gir det også en god anledning til å forlenge jaktperioden. Revejakta starter 15. juli og varer helt til 15. april. Revejakt er en av de vanskeligste jaktformene vi har. Mikkel er utrolig var og misstenksom. Så det å skyte en rev krever både tålmodighet og innsats.

Jaktformer

Åtejakt er nok den jaktformen som har lengst tradisjoner i Norge. Flere og flere jegere lar seg fascinere av jakt med drivende hund kombinert med hihund utover etterjulsvinteren. Først og fremst fordi det er en mer actionbetont og sosial jakt. Takket være god jaktradiokommunikasjon kan en følge med i det som skjer hele tiden - i motsetning til åtejakt hvor timene kan bli svært lange. Med radio vet jegerne hva som skjer, selv om de ikke står akkurat der reven kommer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Flere steder i landet er det muligheter til å få være med på revejaktkurs i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Dette kan være nyttig for å utvikle seg videre innen revejaktas hemmeligheter. Kursene omfatter jakt med drivende hund, hihunder, åtejakt og fellefangst, og retter seg mot så vel nybegynnere som erfarne revejegere.

Sporsnø viktig

Reven liker seg best etter mørkets frembrudd og tilbakelegger mange kilometer på jakt etter mat i løpet av en natt. Blir landskapet liggende rolig i flere døgn, ser en revespor nær sagt over alt. Følgelig blir det også vanskelig å finne spor som er ferske. Skal man ha suksess med revejakt bør en derfor vente til en det har kommet nysnø. Da lever reven et farlig liv når en langbent støver settes på sporet. Så fremt det ikke er for mye snø. Da er selv en langbent støver sjanseløs. Mikkel liker dårlig å bli forstyrret i hvila si og kaster seg gjerne inn i et utgravd hi når muligheten byr seg. Mange jegere har ordnet seg med en hihund til slike situasjoner.

LES OGSÅ:

Dødelig effektiv revejakt

Jakter rev - for å redde fjellrev

Hihund som joker

Det skulle også bli denne dagens klimaks. En av driverne finner til slutt et spor som går inn i ei beverhytte. Et kvarter senere er vi alle posert ut nærmere hiet. Sikkerhet er første bud i en slik situasjon, forteller kursleder, før han slipper en liten borderterrier inn i hiåpningen. Vi hører det blir kontakt med reven like etter. En svak intens bjeffing kan vi høre strømme ut fra hiåpningen. Fem minutter senere kommer hunden ut av hiet. Rister seg så sanden spruter og kikker seg omkring. Spørsmålet er om terrieren har stresset reven nok til at den kommer ut. Nye fem minutter går. Så skjer ting svært fort. Ut fra torva ved elvebredden kommer et rødt lyn. Men ikke fortere enn at to mann klarer å få skutt. Dermed stopper rødpelsens raske ferd. Et minutt senere basker borderterrieren voldsomt for å komme seg hurtigst mulig bort til reven.

Denne saken ble første gang publisert 29/03 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.